Beitebruk til sau og storfe Etablering av beite Valg av vekster Gjenlegget Jord, ugras, såing Første engår Fornying/reparasjon av varig beite Rydding/gjenvinning Tilskudd Beitebruk for kjøttproduksjon Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Valg av vekster Beite – mer krevende for planter enn slått Dyra foretrekker unge plantedeler, bladrike arter og sorterer aktivt plantematerialet Trenger arter som gir stort fôropptak og tåler intensiv høsting Smakelighet, gjenvekst m.m. Høstbeite – plantene trenger hvile før vinteren Grønnfôr !! Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Flerårige arter Gras og belgvekster Kløver generelt større fôropptak i fôringsforsøk Varierende erfaring med avbeiting, ofte sammenheng med tidligere beiting Kløver er tregere enn gras fra våren Kløver har høgere mineralinnhold Kløver sparer N-gjødsel Vårvekst i rødkløver og timotei Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Dyrkingsegenskaper Art Vekseform Smakeleg Til surfôr Til beite Timotei Strågras Svært god Meget god God/mindre god Engsvingel Bladgras God Hundegras Middels God/meget god Engrapp Engkvein Eng raigras Raisvingel God/middels Raudkløver Høgtvoks. Kvitkløver Krypende Beitebruk for kjøttproduksjon

Frøblanding eng og beite Til areal med beite og noe varighet: Gi avling under vekslende vekstforhold God vårvekst – tidlig beite er verdifullt God haustvekst – haustbeite er verdifullt Bra kvalitet – stort fôropptak og tilvekst Lite sjukdom – friskt, smakelig fôr Må tåle tråkk og avbeiting utan å miste vekstpunkt Ha evne til å spre seg og tette grasbotn Stabil overvintring, bra med vinterfôr God varighet – mange års brukstid, god konkurranseevne mot ugras Beitebruk for kjøttproduksjon

Frøblanding - tilpasninger Drift avgjør sammensetning: tidlig beite gir raskere vilkår for beitearter Mer beite -> mer engrapp og kvitkløver Eks. frøblanding utenfor raigras-området Pst Art Formål 35-45 Timotei For raskere etablering og stor avling tidlig i engperioden 25-35 Engsvingel Bra avlingspotensiale, vil ta over etter hvert som timoteien går ut. 15-20 Engrapp Sein etablering, men kommer meir og meir i beiteperioden. Andel avhengig av varigheten. Uaktuell ved kortvarig beite (én-to sesonger) Ca 10 Kvitkløver Smakelighet, reparasjon, N-fiksering Beitebruk for kjøttproduksjon

Frøblanding beite-slått-beite Årsavlinger, kg tørrstoff/daa 7 felt lågland Sør-Norge, 2000-2005. Ref.: T. Lunnan, Bioforsk Frøblanding 1. engår 2. engår 3. engår Middel Surfôr/Beite Pluss (FKØV, FK Pluss) 979 915 913 936 Surfôr/Beite Normal (FKØV, FK Normal) 956 891 920 Surfôr/Beite Vintersterk (FKØV, FK V.sterk) 966 898 892 918 Engsvingelrik blanding utan engrapp 951 871 842 888 Timoteirik blanding utan engrapp 938 857 851 882 Engrapprik blanding 878 957 Blanding med engrapp og engkvein 928 873 904 902 Beitebruk for kjøttproduksjon

Frøblanding beite-slått-beite Avlingsutvikling i engperioden, låglandsfelt Beitebruk for kjøttproduksjon

Frøblanding beite-slått-beite Fordeling av avling, 16 felt, gjennomsnitt 3 engår. Kg tørrstoff og relativ avling   Vårbeite Sommer Tidleg Seint Høy 2. sl. Haust-beite FK Pluss 98 103 101 102 105 FK Normal (=100) 162 74 406 208 255 FK Vintersterk 104 96 97 Engsvingelrik bl. 100 94 91 Timoteirik blanding 93 90 Engrapprik blanding Blanding med kvein 107 99 Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Grønnfôr til beite Alle bør ha grønnfôrvekster i beitesystemet: En ny smak – øker fôropptaket En plass å ”gjemme” husdyrgjødsla En mulighet til å skåne enga om høsten – i en periode da tilveksten også har stoppa opp Bedre tilvekst på høstbeite Både av fôr og på dyr Mest aktuelle: Ettårig raigras – rask gjenvekst, beites godt også på 25 cm Fôrraps – bra avling på kort veksttid Beitebruk for kjøttproduksjon

Dyrking av grønnfôr til beite Utnytter husdyrgjødsel svært godt, men begrens mengdene Ubalanse mineralinnhold (eks K i raigras) Ujamn/usikker kvalitet Raigras har stort, robust frø – de andre små Korsblomstra krever god pH og passe spireråme Kan være utsatt for nitratopphoping – hold nitrogengjødslinga på moderat nivå Avpussing kan trengs på strå-raigras Fôrraps aktuell som høstbeite med sommersåing, men spireråme helt avgjørende Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Gjenlegg til beite Før gjenlegg: Kalking Pløying gir mulighet for større mengder kalk og gir kalk i større jordvolum enn overflatekalking Beste beiteplanter krever god pH ! Ugrasbekjemping Pløying er god ugraskamp Også mot ugrasfrø i husdyrgjødsel Ugrasharving går ikke sammen med god etablering Bedre og rimeligere preparat enn i eng og beite Ingen problem med behandlingsfrister Beitebruk for kjøttproduksjon

Gjenlegget - jordarbeiding Pløying Gjenlegg stiller største krav til god pløying Husk tomfårene ytterst Tips: skråstilt planeringsskjær Slodding og harving 1. Godt såbed for smått frø 2. ”Reparere” dårlig pløying 3. Rett harvedybde grasfrø 2 cm 4. Lite harving – god spireråme Steinplukking og tromling Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Gjenleggssåing Bruk snill dekkvekst og gjødsling Grasfrø skal ligge grunt Bruk nok (=”mye”) frø ! Beitebruk for kjøttproduksjon

Høsting/beite gjenlegg og 1. engår Gjenleggsår Ikke beiting ! Høsting Tørre forhold – husk: dårlig bæreevne Kvalitet ? - viktigere i engåra Første engår Unngå helst beiting Bedre etablering og utvikling av rotsystem Evt beite etter 1. slått er høsta maskinelt Ta gjenstående ugraskamp Beitebruk for kjøttproduksjon

Fornying/reparasjon av beite Innsåing / reparasjonssåing God spireråme, dvs tidlig såing ! Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer) Tromling ”Frøbank”-såing Dyra tråkker ned frø Beite holder storvokste arter nede Brakking – av og til nødvendig Storfrøa arter gir best tilslag Raudkløver og raigras Beitebruk for kjøttproduksjon

Rydding/gjenvinning av beite Vurder plantedekket ! Kreves grasplanter for å gi beite Rydd passe store arealer Dyra skal holde beitet ved like Øk areal – rydd nye areal i takt med besetningen Forsert krattrydding gir lett ny gjengroing Bruk gjerding til å styre avbeitinga Så nytt frø der det er mulig/aktuelt, slik at beitekvalitet kan forbedres Beitebruk for kjøttproduksjon

Tilskudd til beitedrift Produksjonstilskudd (JA) Dyr på beite, pr. dyr – utmark og generelt Innmarksbeite, pr. daa Regionalt miljøprogram SMIL-ordninga Beitebruk for kjøttproduksjon