Hvordan kan vi få de artsrike slåttemarkene tilbake?

Presentasjon om: "Hvordan kan vi få de artsrike slåttemarkene tilbake?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan vi få de artsrike slåttemarkene tilbake?

2 Fukteng med hanekam. Reistad, Hidra.
«Våt/fuktig middels næringsrik eng G12»

3 Fukteng med hanekam. Jåddan, Hægebostad
Fukteng med hanekam. Reistad, Hidra. «Våt/fuktig middels næringsrik eng G12»

4 Ørsland, Sokndal. Tørreng med engtjæreblom.
Viktige arter i tørrengene er gulaks, blåmunke, stemorsblom, ryllik, hårsvæve, dunhavre mm. Brenning viktig del av skjøtsel.

5

6

7

8 Er det mulig å lage en artsrik slåttemark?

9 Viktige faktorer Jordsmonn Områdets tidligere bruk og egenskaper
Lysforhold Fuktighetsforhold Tilførsel av frø Drift av enga

10 Jordsmonn Bruk av skrinn jord i terreng med litt helling gir raskest et fint resultat Mange steder bør øvre jordlag fjernes om det er næringsrikt (for eksempel hager/plen) En stor fordel med rein jord uten fullt av ugrasarter og problemarter Innblanding av noe sand/grus kan være aktuelt. Skjøtselshåndboka anbefaler pløying og harving om høsten, med påfølgende kalking, tromling, såing og ny tromling. Avhenger av utgangspunkt og hva man ønsker å oppnå.

11

12 Tilførsel av frø Tilsåing med frø av aktuelle arter
Hente frø/høy fra artsrik slåttemark i nærområdet – helst så lokalt som mulig Strølag fra låve/fjøs med artsrike slåttemarker i drift (finnes få) Mange frø krever overvintring ute for å spire – så om høsten? Ulike arter må høstes til ulike tider Grassviing vår stimulerer mange frøtyper til spiring Unngå frøblandinger som ikke kan dokumentere lokalt opphav Noen arter har sopprot og kan kun plantes inn sammen med jord (pluggplanter)

13 Drift av enga Utarming av enga er et mål for å oppnå høy artsdiversitet Slåttetidspunkt etter status og arter Tørking og fjerning av høy/gras Finn en måte å bli kvitt høyet – unngå deponering Bekjemp ugrasarter og problemarter Høstbeite mulig? Hvis ikke; to slåtter eller grassviing på ettervinteren? Ikke gjødsle eller bruk sprøytemidler Sjekk enga om våren (steiner, greiner, ugras etc)

14 Slått Med lett utstyr; tohjuls slåmaskin, ryddesag, orv og ljå eller strips Normalt slått etter 10. juli. To slåtter kan være nødvendig i en restaurerings- /oppstartsfase Viktig å fjerne alt gras/høy etter slått og tørking Om høyet ikke brukes er brenning på egnet sted bedre enn deponering

15

16 Problemarter og tilleggskjøtsel
Typiske problemarter er høymol, hundekjeks, myrtistel og geitrams (og mange flere) Hard innsats slik at artene ikke får frødd seg er viktig. Kontinuerlig luking er viktig. Høymol skal «slippe» ca. 1 uke før St. Hans, viktig å få med hele rota. Rosetter av tistel kan punktbrennes med ugrasbrenner. Unngå grovsalt. Høstbeite mulig? Hvis ikke; to slåtter eller grassviing på ettervinteren? Grassviing bidrar til å fjerne vissent gras og strø, og bidrar slik til utarming. Samtidig heves pH-verdi noe, og kan motvirke mose. Noen anbefaler at det kan strøs aske på naturenger, men ikke kalkes Ikke gjødsle eller bruk sprøytemidler Sjekk enga om våren (steiner, greiner, ugras etc) Mange raker enga om våren (mose, greiner, etc.)

17 Mange av naturengene våre har flere hundre års kontinuitet – å lage slåttemark er et langsiktig arbeid! Tvi tvi!