Regjeringen mener • God rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges Bondelag - vi lager maten din
Advertisements

Hvorfor produsere mat i Norge?
Kommunikasjonsdirektør FHL
Slipp oss til - ungdom inn i landbruket - Presentasjon for (din kommune/temamøte)
Even Mengshoel Evenstad Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Verdiskapingsanalysen utført av Norsk institutt.
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV
Valgkamp Byggenæringen Norges største distriktsnæring.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV Yrkesorientering for ungdomsskolen
Tromsø, 1. juni 2012 Spesialrådgiver Trond Einar Pedersen
Om skole og næringslivssamarbeid
10Velstand og velferd.
Fremtidens matproduksjon
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
REKRUTTERING AV NY MEDARBEIDERE I FYLKESKOMMUNEN
Premisser for framtidig landbruk i Oppland Honne 8.mai 2013 Merethe Lerfald Bjørnar Sæther.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
Grønn framtid 1000 muligheter i landbruket Ett rekrutteringsprosjekt i regi av 4H Nordland Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen.
Vi får Norge til å gro! Bondelaget og framtidas yrkesutdanning Læreplanseminar mandag 2. juni 2008 Steinar Klev.
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
VELKOMMEN LÆREPLANSEMINARFORLANDBRUK OG FOR GARTNERNÆRING
VEFSN KOMMUNE Landbruksseminar på Helgeland - Framtidsbonden i lokalmiljøet Fru Haugans Hotell, 1.-2-februar 2011.
Vi får Norge til å gro! Viktige landbrukspolitiske saker for vinteren Per Skorge.
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Foreløpig uttalelse fra Norges Bondelag Stortingets næringskomité 6. Januar 2012 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority mai 2009Biogasskonferanse, Ørland1 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i.
Kompetanse suksess Utleiekonferansen 11.Februar 2011 Anita Tjelta, rådgiver kompetanse og rekruttering BNL.
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
Gauldals konferansen 2. nov. 2011
"Hvordan lykkes som småbedriftsledere og bønder ?
Fremtidens matproduksjon
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Grønn utdanning – utfordringer
Landbruksutdanning for framtida Brita Skallerud Oktober 2011.
Kompetansesituasjonen i Rogaland innen bioenergi per 2020
Landbruksutdanning er framtida
Landbrukets omdømme ”bærre sauter”? Jeg jobber med omdømmebygging hver dag. Hvordan tenker Bondelaget om omdømmebygging? v/ Trine Hasvang Vaag, leder Nord-Trøndelag.
Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( )
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag
Samarbeid mellom bønder og miljøvernere? Steinkjer Jon Trøite.
Kommunesektoren ser muligheter Adm.dir. Sigrun Vågeng.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
NHOs kompetansebarometer 2015 Regionale tall fra 2. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kristoffer Rørstad Espen Solberg Tilleggsleveranse.
Landbruksutdanning.no - veier til utdanning og arbeid.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Aurskog-Høland: Landbrukskommunen Ideen om å utvide mulighetene i kommunen.
Perspektiver på teknisk utdanning i fremtiden Innlegg NRT 7. mai 2007, Marianne Harg, president i Tekna.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Landbruksutdanning.no - vegar til utdanning og arbeid.
Forvaltningsreformen – Konsekvensene for fagskolene Fagopplæringssjef Gunnar Pedersen.
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Fagforbundet Vest-Agder
Fagskolen Karrierevei for yrkesfagene
Regionalt samarbeid/ partnerskap
NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Utskrift av presentasjonen:

Regjeringen mener • God rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå de landbrukspolitiske målene. Regjeringen vil • Arbeide for å styrke kompetansen og rekrutteringen til landbruksyrkene og til industri som baserer seg på landbrukets ressurser. • Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå, kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. • Tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert.

Skog Energi og miljø Maskiner Bygninger, tekniske installasjoner Regnskap Økonomisk planlegging Næringsutvikling Politikk og rammebetingelser Marked Planter Jord Dyr

Landbruket trenger lyse hoder! Derfor er det viktig med riktig informasjon til ungdom som skal velge utdanning  Flere må kjenne til mulighetene innen naturbruk  Flere skal få kunnskap om arbeid og karriere innen landbruket

• Naturressurser • Folkehelse • Klima • Matsikkerhet • Bærekraftig produksjon • Økonomisk og sosial utvikling • Energisikkerhet • Dyrevelferd

• Hver tiende bedrift i Norge er en landbruksbedrift • Landbruks- og matindustrien sysselsetter mennesker • Matindustrien er landets største industrisektor • I tillegg til å produsere mat leverer landbruket både miljøvennlig energi, landskapspleie, helse- sosial- og utdanningstjenester, aktiviteter og tilbud om overnatting og servering

• Landbruk er kompetansekrevende. Bonden trenger god agronomisk grunnkompetanse fra videregående skole samt målrettet etter- og videreutdanning. • Utdanningsprogram naturbruk i videregående skole gir en god grunnutdanning: – For den praktiske yrkesutøveren innen jordbruk, skogbruk og gartnernæring – For den som skal videre på høyere utdanning innen landbruksområdet. Hvis du synes kompetanse er dyrt – prøv inkompetanse!

Selv om det er viktig at alle bønder er agronomer, er det ikke alle agronomer som blir bønder! Det er behov for arbeidskraft innen landbruket: • Avløsere og fagarbeidere i husdyrproduksjon • Maskinførere • Fagarbeidere innen salg, produksjon og service • Instruktører og aktivitetsledere på besøksgårder • Skoleassistenter på naturbruksskoler • Forsøksteknikere • Skjøtsel av skog og kulturlandskap • Div. innen stell av planter, dyr, natur og teknologi

• Lokalt • Regionalt • Nasjonalt • Globalt

Landbruket vil spille en sentral rolle i å løse framtidas utfordringer på mange viktige felt. Eksempler offentlige på arbeidsplasser:  Landbruks- og matdepartementet  Miljøverndepartementet  Olje- og energidepartementet  Kommuner og fylkeskommuner Har du en politiker i magen? Flere ministre i forskjellige departement har hatt landbruksutdanning

Rådgivere med landbrukskompetanse er etterspurt av både offentlige etater og private bedrifter ”Miljøfagene kan komme til å spille en like stor rolle for norsk næringsliv i årene framover som teknologifagene. I utlandet er naturvitere allerede de mest etterspurte” (BI- professor Torger Reve)  Norsk Landbruksrådgivning  Banker og forsikringsselskap  Bioforsk  Norges vassdrags- og energidirektorat  NORAD  - og veldig mange andre!

Norsk Landbruksrådgivning: • Av NLRs 270 medarbeidere vil 70 gå av med pensjon fram til • NLR har de siste årene ansatt ca 20 nye per år. Totalt vil det bli nyrekrutteringer fram til • Det trengs basiskompetanse innenfor jordbruk hvis vi fortsatt skal drive matproduksjon her i landet. • NRL rekrutterer i hovedsak folk med mastergrad innenfor jordbruk, hagebruk, landbruksbygg, maskinteknikk, økonomi m.m. • NLR sliter med å få tak i fagfolk på flere områder, og ansetter stadig flere utlendinger

• I Norge skifter ca 800 landbrukseiendommer eier hvert år • Det utdannes årlig under 400 agronomer • Dette gir et agronomunderskudd på 400 hvert eneste år! • Manglende agronomisk kompetanse kan bli en trussel mot dyrevelferd, helse, miljø, matsikkerhet og mangfold

• For å møte framtidas utfordringer på miljø- og ressurssida, er dette nødvendig:  Doble antall elever som velger naturbruk  At langt flere av naturbrukselevene velger yrkesutdanning innen landbruk, skogbruk og gartnernæring  At de som tar studieforberedende innen naturbruk har høyere landbruksutdanning som førsteprioritet  At flere fra studiespesialiserende utdanningsprogram også velger høyere landbruksutdanning

Antall studenter innen primærnæringsfag inkludert fiske og havbruk fra 1995 til 2008 (Landbrukets utredningskontor 2009)

 Midler tildelt i jordbruksavtalen 2010  Prosjektleder fra 1.mai.2011  3-årig prosjekt  Tre prosjekteiere:  Landbruks- og matdepartementet  Norsk Bonde- og Småbrukarlag  Norges Bondelag Prosjektleder ansatt i Norges Bondelag

 Øke rekruttering til landbruksutdanning på alle nivå og øke kunnskapen om yrker og utdanninger innen landbruk  Etablere tettere kontakt/nettverk og mer samarbeid mellom næring og utdanningsinstitusjoner, og mellom utdanningsinstitusjonene  Utvikle modeller for framtidig organisering av rekrutteringstiltak, samt utvikle verktøy til bruk i arbeidet med å rekruttere ungdom til landbruksutdanning.  Prosjektet ses i sammenheng med øvrige midler til rekruttering og kompetanse i landbruket