Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009

Tema Dagens tilknytningsform, EØS Nærings- og industripolitikk Energi Miljø ESA Påverknad med og utan EU-medlemskap

Kva EØS er Like reglar og konkurransevilkår for varer, arbeidskraft, kapital og tenester (dei fire fridomar)

Kva EØS ikkje er Utanriks- og tryggjingspolitikk Internasjonale avtalar, herunder miljøavtalar Tollunion og handelspolitikk med tredje land Landbrukspolitikk Fiskeripolitikk Bistandssamarbeid Justis- og asylpolitikk Finans- og pengepolitikk, ØMU Skatter og avgifter EUs framtidige politikk

Direktiv vedtekne i EU vs Noreg Ny lovgjeving vedteke i EU (blått) og EØS (svart) i åra 2003-2007. Kjelde: EUR Lex og EFTAs årsrapporter.

Nærings- og industripolitikk Tema 2 Nærings- og industripolitikk

Dåverande NHO-direktør Karl Glad Kva vart sagt i 1994......? Varig nedtur? “Ved et nei 28. november blir det en varig nedtur, som begynner 29. november. Fra den dagen vil investeringene bli mindre og mindre.» Dåverande NHO-direktør Karl Glad VG 14. november 1994

Og den faktiske situasjonen.. Kraftig høykonjunktur "Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur. Siden våren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4 1/2 pst. i gjennomsnitt. Veksten har vært bredt basert, med sterk oppgang i både vare- og tjenesteproduserende sektorer. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode." Nasjonalbudsjettet 2008 (St.meld. nr. 1 (2007-2008), side 17).

økonomiske argumenter for at Norge skulle bli medlem i EU» «Det finnes ikke økonomiske argumenter for at Norge skulle bli medlem i EU» Tidligere EU-ambassadør Gerhard Sabathil, Aftenposten 4. januar 2004

Økonomi og sysselsetting EU-25 Noreg Økonomisk vekst 1996-2007 (%) 2,28 % 2,73 % Arbeidsløyse (februar 2009) 8,2 % 3,1 % Sysselsette, 15-64 år (2008) 66,3 % 78 % Sysselsette, kvinner, 15-64 år (2008) 59,4 % 75,4 % Sysselsette, 55-64 år (2008) 45,7 % 69,2 %

Sysselsette i ulike næringar

Marknadstilgang Frihandelsavtalen, 1973: EØS-avtalen, 1. januar 1994: Toll- og kvotefri marknadstilgang for alle industrivarer EØS-avtalen, 1. januar 1994: Reduserte tollsatsar for visse fiskeslag WTO-avtalen, 1. januar 1995: Tak på tollsatsar Tvisteløysingsmekanisme

Tenestedirektivet Tjenestemarkedet 70% av BNP i EU utgjør bare 20 % av handel over landegrensene EU-traktaten § 49 og EØS-avtalen artikkel 36: ”det skal ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium” Innebære kraftig press på norske arbeidsplasser i tjenestesektoren

Forbodet mot offentleg støtte All offentleg støtte som kan påverka konkurransen er i utgangspunktet forbode (§ 59, 61-64)‏ Omfattar tilskott, gunstige lån, skatte- og avgiftsfordelar, sal av eigendom, varer og tenester under marknadspris Visse unnatak ESA, årsskiftet 2008/09: 82 saker om statsstøtte til behandling

Lovleg statsstøtte ESA: State Aid Guidelines, 400 sider, om lovleg og ulovleg statsstøtte Unnatak frå forbodet (§ 61.2-3)knyta til Naturkatastrofer Manglande øk. utvikling (i definerte område)‏ Prosjekt som er viktige på europeisk nivå Norsk statsstøtte, 12,6 mrd (2005)‏ 0,55% av BNP (mot 0,42% i EU)‏ Mesteparten er regionalstøtte og vert gjeven gjennom skatte- og avgiftsfritak

Industrikraft «Handlingsrommet for politisk styrte avtaler eller til å gi statsstøtte, er svært begrenset p.g.a. EØS-avtalen» Enoksen, 11.12.06 Langsiktige kraftavtalar frå 50- og 60-talet går ut neste åra Marknadspris kan bety nedlegging eller utflagging Forhandlingar med ESA om industrikraft har så langt ikkje lukkast

Leige av kraftverk? Leigeavtale med Statkraft Kraftstasjonane Tyssefaldene, Saudafaldene og Svelgen Boliden (Odda), Tinfos Titan & Iron (Odda) og Elkem Bremanger Leige av kraftverk ikkje like gunstig På marknadsvilkår (på avtaletidspunktet)‏ Klausul om tørrårssikring med løpande marknadspris (dersom >35 øre/kwh i 7 døger)‏ Leige av kraftverk kan strida mot EFTA- domen om heimfall

Industrikraft i Trøndelag 5 bedrifter med stortingsbestemte kraftkontraktar (smelteverk og papir)‏ Kontraktane går ut seinast 2010 Over 1000 arbeidsplassar i fire lokalsamfunn Med marknadspris på kraft er utflagging ofte alternativet Utflagging er dårleg miljøpolitikk – norske miljøkrav blant dei strengaste

Ervervslov – litt historikk Konsesjonslov fram til 1. januar 1994: Diskriminerte mellom utanlandsk og nasjonalt eigarskap Kunne påleggja sal framfor nedlegging Ervervslov 1994-2002: Meldeplikt når eigarskap passerte visse tersklar Departementet kunne stilla vilkår for kjøp (men ingen oppkjøp vart stoppa)‏ ESA stilte spørsmål Konkurranselov, 2002- Konkurransetilsynet: Kan ikkje hindra nedlegging

Ny ervervslov Regjeringa har varsla ny ervervslov Hovudhensikt: hindra nedlegging av lønsomme bedrifter ved å pålegga sal viss det finst nye eigarar som er villige til å ta over drifta Lovkomité: Vil vurdera forslaget opp mot EØS-reglane om fri flyt av kapital og fri etableringsrett

Jordbruket Inntektstap i norsk jordbruk ved EU- medlemskap: Kjelde: Norges Bondelag

Vil WTO letta tilpassinga til EU? Sidan 1994 har avstanden til EU blitt større (LMD-rapport)‏ Eventuell ny WTO-avtale vil føra til kutt i støtte og tollvern i både EU og Noreg. Den relative skilnaden mellom Noreg og EU blir derfor omtrent uendra

Næringsmiddelindustri Næringsmiddel- og drikkevareindustrien 50 461 tilsette (2006)‏ Landbruksbaserte delen av næringsmiddelindustrien underkant av 30 000 arbeidsplassar Redusert nasjonal råvareproduksjon fører til tilsvarande reduksjon i næringsmiddelindustrien

Norsk fiskeeksport Noreg er verdas 3. største eksportør av sjømat Auka med 18 % i dei 6 fyrste månadene i 2006, samanlikna med fjoråret 67% av eksporten går til EU Over 75 prosent av norsk fisk og fiskevarer til EU blir importert til berre 2 prosent eller lågare toll. EU ein av verdas største sjømatimportørar. 1995-2003 Nettoimporten opp 44 % Produksjon ned 20 % Framover: Ikkje marknadstilgang, men ressurstilgang som er viktig. Norge som sit med dei gode korta.

Felles EU-hav Felles EU-hav 12-200 mil ”Equal access” grunnlaget for fiskeripolitikken sidan 1970 Prinsippet om ”historiske rettar” og ”relativ stabilitet” midlertidig ordning (EUs grønbok om den framtidige felles fiskeripolitikk, mars 01)‏ Prinsippet om relativ stabilitet kan opphevast med kvalifisert fleirtal

Kvotehopping På kort sikt den største trusselen ved EU- medlemskap Betyr oppkjøp av kvoter gjennom kjøp av fiskebåtar med kvote Fleire EU-dommar mot Storbritannia Alt tidleg på 90-talet var kvar 6. britiske fiskebåt på utanlandske hender

Ulike forvaltningsregime Utkasting av fisk under minstemål Påbod i EU Forbod i Noreg, Island, Færøyane, Grønland, Canada og Russland Noreg: periodisering og stenging av fiskefelt EU: talet på fiskedøger Stor overkapasitet i EUs fiskeflåte Manglande kontroll: Tjuvfiske på torsk i Nordsjøen og Skagerak berekna til 30-50% av totalkvota

Internasjonale forhandlingar §12 i grunnlova: Unionen har einerett til å inngå internasjonale avtalar (WTO, havrettsspørsmål, FN, etc)‏ EU vil representera Noreg i norsk-russisk fiskerikommisjon, NAFO, NEAFC

Torbjørn Jagland, ”Vår sårbare verden”, januar 2002 Nasjonalstaten ”En ny EU-søknad kan ikke komme før EU har funnet en ny tilnærming til ressursspørmål. Dette dreier seg om viktige spørsmål for et land som bygger mye av sin næringsvirksomhet og bosetting på naturressursene, men det er også avgjørende for vår felles sårbare klode” ”Det er nettopp når det gjelder landbruket og fiskeriene jeg mener nei- siden hadde mye rett” ”Jeg har sett fra innsiden hvordan EU presser på for å komme inn på nye fiskebanker.” ”Den nasjonalstaten som blir mest påvirket, er best egnet til å regulere bruken av naturen på vegne av alle.” ”Jeg er altså blitt overbevist om at ansvaret for ressursene ikke kan overlates til folk som har dem på lang avstand.” Torbjørn Jagland, ”Vår sårbare verden”, januar 2002

Utanfor EU kan vi styra pengepolitikken Et ja til euro (og EU) vil avskaffe norsk penge-politikk og bety en nedlegging av Norges Bank. Det er å gå vel langt. ” Steinar Strøm, professor ved Økonomisk Institutt UiO, Dagsvisen, 8. november 2002 Noreg: Valutaforskrift fastlagt av Stortinget Grunnlova fastslår at Stortinget skal driva oppsyn med sentralbanken Stortinget vedtek rammene for statsbudsjettet Rente ut i frå norske forhold EU: ”Valutaforskrifta” traktatfesta Forbode å styre sentralbanken EU set krav til m.a. budsjettunderskot Felles rente ut i frå ”EU-forhold”

Best i økonomisk politikk? Noreg kom best ut i ei spørjeundersøking blant alle nolevande nobelprisvinnarar i økonomi (Wall Street Journal). VG (13.09.04) skriv at nobelprisvinnarane roser norsk økonomi ”opp i skyene” Scorer særleg på utjamning mellom samfunnslag og velferd

Tema 3 Energipolitikk

Litt ressursgeografi Noreg er største havmakta i Europa 2 millionar km2 hav, mest like stort som Middelhavet Nest-størst samla areal (land og hav) i Europa Noreg er ressursrikt: Verdas nest største eksportør av gass (30% av EUs import kjem frå N)‏ Verdas 3. største eksportør av olje (over 20% av EUs import kjem frå N)‏ Verdas 3. største skipsfartnasjon

Hva er hjemfall? Etter reglene om hjemfall overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke kommunale/fylkeskommunale kraftverk. Selger kommunen, fylkeskommunen eller staten til private eller utenlandske eiere mer enn en tredjedel av kraftverket, begynner hjemfallstiden å løpe og staten kan kreve hjemfall etter 60 år, regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. Nitti prosent av kraftverkene her i landet er offentlig eid, og hjemfallsordningen utgjør i dag en sterk barriere mot salg av offentlige kraftverk.

Hva er konflikten? Brundtland-regjeringen slo fast at hjemfallsretten ikke var i strid med EUs regelverk. Likevel meldte ESA i 2002 at de mener den norske hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen.

ESAs syn Bjørn T. Grydeland, tidligere norsk EU- ambassadør i Brussel og president for ESA, sier til Bergens Tidende 26. april 2006: ”Vi mener ordningen bryter med EØS-avtalen på to punkt: Både når det gjelder retten til fri bevegelse av kapital og retten til fri etablering.” ”Vi har ikke noe imot hjemfallsinstituttet som sådan. Men det må være en likebehandling mellom private og offentlige aktører.”

Hva er problemet? Innføring av hjemfall for offentlige kraftverk vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner for å selge kraftverkene så fort som mulig fordi verdien vil synke for hvert år (ettersom hjemfallstidspunktet nærmer seg). Det vil åpne for at utenlandske eiere kan overta store deler av den norske vannkraften. Det finnes i dag ingen innenlandske kjøpere som har nok kapital til å kjøpe opp en større andel av de offentlige eide kraftverkene.

Betydningen av norsk vannkraft Samlet inntekt for norske kraftprodusenter 2003: 70 milliarder kroner 2004: nærmere 40 milliarder kroner 90 prosent av kraftverkene i Norge eies av kommuner, fylkeskommuner og staten. Det betyr at alle i Norge får sin andel av denne formidable verdiskapninga. Blir norske kraftverk kjøpt opp av utenlandske eiere forsvinner mye av denne verdiskapninga til utlandet, både for oss og for framtidige generasjoner

EFTA-dommen Domstolen ga 26. juni 2007 ESA medhold i at hjemfallsordningen var i strid med EØS- regelverket Domstolen pekte på manglende konsistens i praktiseringen av hjemfallsordningen. Men domstolen anerkjente offentlig eierskap for å ivareta miljø- og forsyningsinteresser

Regjeringas «anordning» «Konsolideringsmodell», 10. august 2007, enkelte endringer i Industikonsesjonsloven av 1917: Ingen nye konsesjoner til private (enten det gjelder eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett)‏ Privat eierskap maks 1/3 av et kraftverk ESA (Nationen, 14. august)‏ Markedspris ved hjemfall av private kraftverk Eller kommunene må betale staten for fordelen ved å slippe hjemfall

Oljedirektivet Godkjent av Stortinget 12. juni 1995 Konsesjonar i olje- og gassutvinning «må tildeles på grunnlag av objektive og offentliggjorte kriterier» «...endret Statoils situasjon dramatisk.» (Dagens Næringsliv, 20.6.2006)‏ Før direktivet: Statoil minst 50% deltaking på alle felt OED bestemte operatøransvar Krav om bruk av norsk arbeidskraft, norsk FOU

Gassmarknadsdirektivet Vedteke i EU, aug 1998, norsk lov okt 2001 Røyrsystemet tilgjengeleg for alle, gasskjøparane står fritt Etter hardt press frå EU vart Gassforhandlingsutvalet lagt ned Årleg tap på 9 mrd kroner (DN, 31.1.01)‏

Tema 4 Miljøpolitikk

Klima FNs klimapanel: menneskelig aktivitet påvirker klimaet Den britiske Stern-rapporten har påvist at det ikke lønner seg å utsette tiltak. EU/Norge: mål å unngå en større global temperaturøkning enn 2 grader celsius (i forhold til nivået før industrialiseringen). Da må verdens rike land redusere sine utslipp med gjennomsnittlig 30 prosent innen 2020 og 80 prosent innen 2050.

Målsettingar

Kvotesystemet Forslag til norsk kvotesystem 2008-2012 Basert på prinsippet om at forureinar betalar Andel gratiskvoter EU: Over 90% Noreg: 30% (inkludert petroleum)‏ Tildeling av utslepp EU: På basis av prognosar Noreg: På basis av historiske data (mindre sårbart for manipulasjon)‏ Norsk målsetting å kopla seg til EU sitt kvotehandelssystem

Forordningen Reach en av de mest omfattende og omstridte miljøreformene i EUs historie dekker hele kjemikalieområdet og erstatter om lag 40 eksisterende reguleringer gjelder nye så vel som eksisterende stoffer, og både merking og bruk av kjemikalier vedtatt av EU i desember 06, trådte i kraft 1. juni omfattes av EØS-avtalen høringsrunden om den norske gjennomføringen avsluttet i august

1. Fritak for stoffmengd < 1 tonn Produsentar og importørar får ansvaret for å registrera sine stoff hos Kjemikaliebyrået, (The Chemical Agency), Helsinki Men registreringskravet gjeld ikkje nye stoff (produsert eller importert) under 1 tonn/år For stoff som krev godkjenning (dei mest skadelege) gjeld ikkje dette unnataket Dagens norske krav til registrering og testing gjeld ned til 10 kg

2. Dårleg substitusjonsordning Krav om å substitusjon av dei farlegaste stoffa (kreftframkallande, arvestoff- eller reproduksjonsskadelege og hormonforstyrrande) der det finst tryggare alternativ Reach har påbod om subsitusjon berre for dei farlegaste stoffa. Dersom produsent/importør kan dokumentara nytteverdi > risiko blir stoffet godkjent

3. Dårleg produsentansvar Produsent/importør er pålagt å dokumentera innhald og verknader av stoffa Reach manglar eit meir grunnleggjande produsentansvar (duty of care-prinsippet)‏

4. Manglande innsyn Open database på internett Men berre delar av registrert informasjon vert gjort offentleg tilgjengeleg av omsyn til produsent/importør Ser ut til å vera i strid med Århuskonvensjonen om rett til miljøinformasjon

5. Nasjonale forbod? Det norske kadmium-vedtaket vil bestå SFT har forslått forbod mot 18 miljøgifter i forbrukarvarer (t.d. bromerte flammehemmarar)‏ SFT: «EUs kosmetikkdirektiv vanskeliggjør nasjonal regulering av stoffer som er eksplisitt tillatt til bruk i kosmetikk.»

Miljødiplomati Sidan 1972 er meir enn 90 multilaterale miljøavtalar forhandla fram i FN sin regi (UNEP)‏ Det er totalt 154 miljøavtalar FN er rammeverket om internasjonalt miljøvern

Bra for miljøet at Noreg sa nei ”Takket være Norges nei til EU er det innført totalforbud mot all eksport av giftig avfall fra rike til fattige land. De tre nordiske EU-landene ble under forhandlingene om Basel-konvensjonen tvunget til å trekke sine forslag tilbake og bare fordi Norge står utenfor EU og kunne opprettholde et liknende forslag, kunne det behandles. Jeg har varmt støttet norsk EU-medlemskap. Men det var i hvert fall godt for miljøet at Norge ikke ble EU-medlem.” Danmarks tidligare miljøvernminister Lone Dybkjær, Dagbladet 02.12.95

Eit av dei viktigaste krava til Noreg var å unngå at reglar frå WTO skulle overordnast internasjonale miljøreglar ”Norges stahet gjorde utslaget (..)‏ Da saken kom på dagsorden var det først bare Norge som gikk mot WTO-paragrafen. Seinere fulgte Sveits, Canada og Ungarn etter. På motsatt side satt USA, Australia, EU og u-landsgruppa G77”. Dagbladet 02.09.02

Britiske Mark Malloch Brown FNs Utviklingsprogram ”Jeg skulle ønske det var flere land som Norge. Dere har sammen med Sveits ført en ekstremt effektiv geriljaoperasjon her i Johannesburg.” Britiske Mark Malloch Brown Sjefen for UNDP FNs Utviklingsprogram VG, 03.09.02

Regjeringen Stoltenberg si Biosafety-protokollen ”I flere situasjoner har Norge hatt mulighet til å ta initiativer som ikke uten videre kan tas av EU-land, da disse kan være avhengige av omforente posisjoner innenfor gruppen. Et eksempel er politikkutforming i det kontroversielle skjærings- punktet mellom bio-mangfold og bio-patentering.” Regjeringen Stoltenberg si Europamelding

Biosafety-forhandlingane ”Biosafety-forhandlingene var tidkrevende og preget av interesse-motsetninger mellom de såkalte Miami-landene … som ønsket minst mulig restriksjoner på sin eksport, og utviklingslandene som i stor grad ønsket å kunne kontrollere all import. EU var i en mellomstilling, mens Norge lå nærmere utviklingslandenes posisjoner.” Fra St.prp. nr. 34 (2000-2001)‏ Utenriksdepartementet 8. desember 2000

Forhandlingane om Biosafety-protokollen konflikt G-77/Kina konflikt konflikt løysing EU ”Miamigruppa” (USA, Argentina, Australia, Canada, Chile, Uruguay)‏ ”Kompromissgruppa” Noreg, Sveits, Japan, Sør Korea, Mexico, New Zealand, Singapore

FN: Norge tør der EU tier ”Norge gjorde det EU-landene ikke fikk lov til her på forhandlingene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Et norsk forslag bragte kampen mot genrøveri videre. Flere EU-land henvender seg diskret til de norske delegatene under forhandlingene med bønn om at Norge må komme med forslag de selv ikke får lov til å fremme. EUs medlemsstater er underlagt EU-kommisjonen som bestemmer hva EU og EU-landene skal mene. Norge har jo tidligere fremmet liknende forslag i WTO- forhandlingene ompatentrettigheter (TRIPS), som eneste land.” Jan Borring, norsk forhandlar og spesialrådgjevar i Miljøverndepartementet Nationen 24.05.00

Noreg talar der EU-land må tia ”Det er riktig at representanter i delegasjonene for EU-land hele tiden har hatt kontakt med den norske delegasjonen. Noen av disse delegatene sa helt åpent at de var interessert i at vi fremmet forslag de ikke kunne fremme selv. Dette reflekterer jo uenigheten i EU og muligheten et land som Norge har til å fremme selvstendige holdninger.” Peter Johan Schei, norsk forhandlingsleiar FN-konvensjonen for biologisk mangfald I dag direktør ved Fridtjof Nansens Institutt Nationen, 22.12.04

Den godt bevarte hemmeligheten… UNECE

Miljøavtalane i Europa Ikkje EU, men UNECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa) som er rammeverket for regionale miljøavtaler 14 bindande internasjonale avtalar mellom 55 medlemsland (fem konvensjonar og ni protokollar) er utvikla i UNECE Dei fem internasjonale miljøkonvensjonane omhandlar luftforureining (Geneve-konvensjonen)‏ Konsekvensanalysar (Espoo-konvensjonen)‏ Industriulukker (Helsinki-konvensjonen)‏ grenseoverskridande vassforekomstar (Helsinki-konvensjonen)‏ informasjon og folkeleg deltaking (Aarhus-konvensjonen)‏

Tema 5 ESA

ESA sitt mandat ESA – EFTA Surveillance Authority passer på hvordan regelverket gjennomføres og praktiseres i EFTA-landene. kan, på eget initiativ eller etter klager, pålegge landene å endre sitt regelverk og/eller praksis. Ulovlig offentlig støtte vil som regel bli krevd tilbakebetalt. Hvis et land ikke retter seg etter ESAs krav, kan saken reises for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse

Saker til behandling i ESA Pr. 1. januar 2009 hadde ESA 511 saker til behandling – ca. halvparten gjaldt Norge Nye saker (indre marked) åpnet av ESA per år 1996- 2008: 1996 2000 2005 2006 2007 2008 Klagesaker 53 41 57 46 41 42 Saker åpnet på eget initativ 90 114 167 141 373 314 TOTALT 143 155 224 187 414 356 Kjelde: ESAs årsrapportar.

ESA strekker EØS-avtalen Hjemfall: Brundtlandregjeringen: «Statens rett til hjemfall berøres heller ikke av EØS-avtalen» (St.prp. nr. 100 (1991.-92) s. 167). ESA: i strid med EØS-reglene om etablering og investering. Søksmål. Skatte- og avgiftsspørsmål Brundtlandregjeringen: «EØS-avtalen omfatter… ikke skatte- og avgiftsspørsmål i sin alminnelighet» (s. 376)‏ ESA: Gradert arbeidsgiveravgift og avgifter på engangsemballasje

Finansiering av ESA ESAs budsjett 108 millioner kr (2009) 56 ansatte Norge finansierer 89 % av budsjettet til ESA og EFTA-domstolen Når ESA taper spilleautomatsaken og pålegges saksomkostningene betales disse i hovedsak av Norge... Ingen bindinger i forhold til størrelsen på ESAs budsjett Norge finansierer nesten 90 % av kostnadene til en institusjon som har som hovedoppgave å forhindre at Norge fører en selvstendig politikk på områder som berøres av EUs fire ”friheter”.

Tema 6 Påverknad med og utan EU-medlemskap

Sagt om Noreg ”Norsk politikk er bare småprat.” Thorbjørn Jagland Dagbladet 20.11.03 ”Norge oppleves som en rik, ekkel kuriositet når vi reiser rundt i Europa. Et land som har valgt ikke å bli EU-medlem fordi vi ikke vil dele med noen andre.” Erna Solberg Aftenposten 06.03.04 ” Norge er et skyggeland uten innflytelse.” Daværende Europabevegelsens leder Gro Balas Europamagasinet nr. 3/98 ”Vår nasjon er kjent som en innadvendt, splittet og til dels handlingslammet einstøing i viktige spørsmål som angår vårt forhold til landene i vår egen verdensdel.” Utenriksjournalist Per Nordrum Aftenposten 25.08.00

Også sagt om Noreg ”Norge er en viktigere internasjonal aktør enn vårt folketall skulle tilsi.” NORAD-direktør Tove Strand, Dagbladet 15.03.02 ”Norge har under en promille av verdens befolkning, men har en aktivitet og innflytelse langt over dette.” FNs visegeneralsekretær Jan Egeland, Dagbladet 02.07.03 ”Internasjonalt kan man skille mellom to typer makt; myk makt og hard makt. Jeg tror på Norge som en myk stormakt.” FNs visegeneralsekretær Terje Rød-Larsen, Dagsavisen 06.01.99 ”Norge er verdens 9. mest innflytelsesrike nasjon.” Det amerikanske tidsskriftet Newsweek, des. 03

Det er talet på innbyggjarar som avgjer påverknaden i EU Inn for å påverka ? I 1994 ville Noreg fått 3 % av stemmene i Rådet I 2004 ville Noreg fått 2 % av stemmene i Rådet I 2009 ville Noreg fått 1 % av stemmene i Rådet Det er talet på innbyggjarar som avgjer påverknaden i EU Inn i EU? Eller ut i verden?

WTO som internasjonal arena 149 medlemsland, forpliktande regelverk Noreg ved forhandlingsbordet, Sverige på gangen Noreg og EU ulike interesser Noreg hadde formannsstolen i Hovudrådet i 2000 og har på ny denne viktige rolla i 2006

Døme: WTO-forhandlingane Why do you want to be part of the backbenchers? (Jim Murphy)‏ Som medlem av EU ville Noreg bli totalt irrelevant (Tim Groser)‏ Stå utanfor EU og ta vare på G10!” (Georges Waszkiel)‏ I don’t even know who they are (Jim Murphy)‏