UNIDROIT KONVENSJONEN et hjelpemiddel i kampen mot ulovlig handel med kulturgjenstander. Seniorrådgiver Lyder Marstrander Riksantikvaren, Oslo 17-01-2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Rettslige krav for offentlige eiendomsselgere - et utvalg
Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Høyesterettsdommer Bergljot Webster
5 Kultur.
Erfaringer fra internasjonal utveksling
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Mål og bakgrunn for MLC Haakon Storhaug. Bakgrunn for MLC •Siden 1920 har ILO utviklet over 30 konvensjoner og samme antall rekommandasjoner for å regulere.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Den digitale allemannsretten
26. juni LOfavør Kollektiv hjemforsikring Innboforsikring inkludert i medlemskapet.
Barn og unges rett til deltakelse
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Kurs i forvaltningsrett
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
E-post l Raskt l Oversiktlig? l Uformelt l Kan nå mange l Raskt l Uformelt l Upersonlig l Informasjons- oversvømmelse l Søppelmail l Overvåking.
Nytt internasjonalt helsereglement
Endringer i NIFs lov og regelverk som har betydning for klubbene Arne Mathisen ass. gen.sekr.
Nasjonale kvalitetsregistre
Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf E-post:
Repparfjord. Nei til dumping i sjø !! Natur og Ungdom.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
14 Samarbeid over grenser
HJEMFALL – HISTORIKK Kampen om konsesjonslovene 1905 – første verdenskrig. ”Panikklovene” – vedtatt i 1906 Ervervsloven av 1909 Foreløpig endelig utforming.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Jon Birger Østby Lov om kulturminner historikk og foreslåtte endringer Seminaret:
Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Oppgavegjennomgang EØS v/13
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Regler om offentlighet og åpenhet
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Hjemfall – Ot.prp.nr. 61( ) Børre Rønningen, leder Stein Erik Stinessen, juridisk sekretær Caroline Lund, juridisk sekretær.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Interkommunalt smittevernsamarbeid - juridiske aspekter ved rådgiver Anja M. Brodschöll.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Nettoperatørenes ansvar.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettigheter til programmer Informasjonsrett.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingenes disposisjon Førsteamanuensis dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Fagforbundet Vest-Agder Vest-Agder omtanke solidaritet samhold Fagforbundet Vest-Agder 2006Side 2 Hjemfallsretten I snart 100 år har norske konsesjonslover.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
Personvern, plikt og rett
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
CEDAW Helga Aune.
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
Den internasjonale arenaen
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

UNIDROIT KONVENSJONEN et hjelpemiddel i kampen mot ulovlig handel med kulturgjenstander. Seniorrådgiver Lyder Marstrander Riksantikvaren, Oslo

UNIDROIT  Det internasjonale institutt for ensartet privatrett.  Etablert i 1926 som et hjelpeorgan for Folkeforbundet, reetablert i 1940 som et uavhengig interstatlig organ.  Medlemskap bare for stater som tiltrer UNIDROITs statutter  I dag 61 medlemmer, hvoriblant Norge (1951)  Finansiert av medlemslandene og den italienske stat.  Formål: å studere behov og metoder for å modernisere og harmonisere privatrett og spesielt forretningsrett.

Unidroit-konvensjonen Baserer seg på  UNESCO-konvensjonen 1970  Rådsdirektiv 93/7/EØF av 1993 Offisiell norsk oversettelse: St.prp. 85( )

UNIDROIT-konvensjonen  Kap 1: Virkeområdet og definisjoner  Kap 2: Tilbakeføring av stjålne kulturminner  Kap 3: Retur av ulovlig eksporterte kulturminner  Kap 4: Prosedyreregler for krav om tilbakeføring som reises etter konvensjonen  Kap 5: Standard avslutningsbestemmelser.  Annex: Gjenstander som omfattes av konvensjonen

Stjålet kulturminne - definisjon  Stjålne gjenstander  Ulovlig utgravde gjenstander  Lovlig utgravde gjenstander, men beholdt ulovlig

Kap 2 – stjålne kulturminner  Den som har et stjålet kulturminne i sin besittelse, skal levere denne tilbake (art 3.1)  Krav om tilbakelevering innen 3 år etter at opprinnelig eier fikk vite hvor den var, dog ikke lenger enn 50 år siden tyveriet. Unntak: tyverier fra offentlige samlinger – ingen foreldelse utover 3 år  En statspart kan ved ratifikasjonen erklære at alle krav foreldes etter 75 år.  Godtroende eier har krav på kompensasjon

Definisjon av offentlig samling Samling som eies av:  Konvensjonsstat  Regional eller lokal myndighet  Religiøs organisasjon eller  Institusjon som er opprettet for et kulturelt, pedagogisk eller vitenskapelig formål som ansees å være i offentlighetens interesse.

Ulovlig eksport - definisjoner  Ulovlig utført fra et lands territorium  Gjenstander utlånt til for eksempel utstilling og utført legalt, men ikke returnert

Kap 3 Ulovlig utført  En partsstat kan anmode domstolen i en annen partsstat å gi pålegg om utlevering  Krav innen 3 år etter at man fikk vite hvor den var eller senest 50 år etter fristen for tilbakesendelse etter avtalen.  Domstolen skal vurdere visse betingelser for å gi pålegg om tilbakelevering  Godtroende eier har krav på kompensasjon.  Utgifter ved tilbakesendelse dekkes av anmodende stat.  Unntak: utførselen er ikke lenger ulovlig eller gjenstanden ble utført mens tilvirkeren levet eller innen 50 år etter hans død.

Ulovlig utførsel – Domstolens vurderingspunkter Utførselen av gjenstanden må i vesentlig grad gå utover et eller flere av disse punkter:  den fysiske bevaring av gjenstanden  gjenstandens helhet når det dreier seg om en sammensatt gjenstand  bevaring av informasjon - vitenskapelig eller historisk  tradisjonell eller rituell bruk av et urbefolkningssamfunn eller en stamme  eller gjenstanden må være av vesentlig kulturell verdi for den anmodende stat.

Krav til godtroende eier  Forholdene ved kjøp, bl.a. pris, inkludert selgers ”karakter”  Konsultert register over stjålne kulturminner  Konsultert tilgjengelige firma/statlig kontor  Andre tiltak som enhver fornuftig person ville gjort

Kap 4 Prosessbestemmelser  Bestemmelsene i kap 2 og 3 får anvendelse bare når handlingen er skjedd etter at konvensjonen trådt i kraft for vedkommende stat  Konvensjonen legitimerer ikke ulovlige transaksjoner fra før konvensjonen trådte i kraft.  Statspartene kan lage gunstigere regler for tilbakeføring av stjålne eller ulovlig gjenstander men er ikke bundet til å godta disse hvis de avviker fra konvensjonen.

POLICY UNESCO 1970 UNIDROIT Filosofi  Ikke tilbakevirkende  Ulovlig handel/tyveri  Ikke tilbakevirkende  Ulovlig handel/tyveri  Ulovlig eksport Ivaretar Opprinnelig eier enten privat eller statlig Legalt  Internasjonal enhetlig lov.  Hindrer tunge juridiske prosesser for å finne anvendbar lov i importlandet  Forutsigbare og mindre kostbare prosesser enn uten konvensjonene  Internasjonal enhetlig lov.  Hindrer tunge juridiske prosesser for å finne anvendbar lov i importlandet  Forutsigbare og mindre kostbare prosesser enn uten konvensjonene Ratifika sjon Begge konvensjoner bør ratifiseres

Operasjonelle aspekter UNESCO 1970 UNIDROIT Virke- område  Hindre ulovlig handel  Tilbakeføring av stjålne objekter  Tilbakeføring av stjålne og ulovlig utførte objekter Hvem kan kreve  Statspart gjennom diplomatkanaler  Individ dersom nasjonale lover tillater  Statspart eller individ for stjålne objekter  Statspart for ulovlig eksporterte Hvorledes •Interstatlig samarbeid i diplomatiske kanaler •Privatrettslig og bruk av importlandets domstoler Tidsbe- grensning •Ingen tidsbegrensninger uten i nasjonale lover •Tidsbegrensninger Konse- kvenser for eier •Kompensasjon til uskyldig eier •Kompensasjon til godtroende eier etter kravsliste

Endringer i norsk lov  Kulturminneloven – regler om tilbakeføring av ulovlig utførte kulturgjenstander fra EØS-området.  Lov om hevd fra avtale med fremmed stat  Lov om godtroendeerverv av 1978

KulturminnelovenKonvensjonen § 23a Art 3 og 5 § 23b 1.ledd 2.ledd 2.ledd Art 3.1, 5.2 Art 4.1, 4.5, 6 § 23c Art 5 § 23d 1. ledd 2. ledd 2. ledd 3. ledd 3. ledd 5. ledd 5. ledd 6. ledd 6. ledd Art 5.1, Art 5.2 Art 3, 3-5, Art 5, 5 Art 6, 4 Art 7 § 23e Art 6.3 § 23f

Hvorfor er UNIDROIT viktig?  Økende ulovlig handel med kulturgods  Solidaritet med eksportlandene, problemet må holdes varmt internasjonalt  UNIDROIT ser på problemet som retur av kulturarv, ikke handel.  Nasjonal lov spriker, utnyttes  Lettere å håndtere – privatrettslig  Setter krav til godtroende eier  UNESCO anbefaler at begge konvensjoner ratifiseres