Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Advertisements

Ytringsfrihet og lojalitet
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Barn og unges rett til deltakelse
Venstres sosialliberalisme
7 Demokrati.
Juridisk hjørne BTV`s tariffseminar 10. juni
Professor dr juris Olav Torvund
Offentlighetsprinsippet
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslige prinsipper og interesser i styringen av offentlig forvaltning: offentlighet, rettssikkerhet og personvern Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet, Wikileaks og Bibliotek.
Rett til innsyn i offentlige dokumenter
Offentlighet.
Personopplysningsloven
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Ved bevissikring utenfor rettssak
Dag Wiese Schartum, AFIN
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Oversikt.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og.
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Medier, demokrati og offentlighet 1.sept 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlige dokumenter er ikke vernet åvl § 9 Lover, forskrifter,
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og internasjonal regulering av personvern + noe om læringsmålene.
Internasjonale menneskerettigheter
Rett til innsyn for enhver. Offentlighetsloven.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettens gjenstand - hva er et åndsverk? Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen hovedpunkter Privatlivets fred Personvern Ansattes ytringsfrihet Innsynsregler.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea Min penn er mitt sverd Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea.
FORVALTNINGSRETT.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ulike former for ytring.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte og offentlige organer Advokat (H), Dr. juris Kyrre Eggen Oslo, 14. oktober 2015.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Offentlighetsprinsippet
Ulike former for ytring
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer
Offentlighetsprinsippet
Betenkning rundt paragrafen om varsling i den nye arbeidsmiljøloven
Kapittel 7 Demokrati.
Om tilnærmingen i dette seminaret
Politisk reklame-TV.
Offentlighetsprinsippet
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati
Offentlighetsprinsippet
Offentlighetsprinsippet
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati
I skvis mellom oppdrag og lojalitet?
Ytringsfriheten grenser
Menneskerettigheter og
Offentlighetsprinsippet
Personvern og menneskerettigheter
Ytringsfrihet Bør => SKAL Finne sted.
Utskrift av presentasjonen:

Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Grunnloven § 100        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Grunnloven § 100     Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Ytringsfrihet – rettslig grunnlag Grl § 100 Forholdet mellom Grunnlov og lov Man kan ikke ved lov vedta noe som står i motstrid til Grunnloven Ikke enkelt å avgjøre om det er motstrid eller ikke

Ytringsfrihet – rettslig grunnlag Grl § 100 Forholdet mellom Grunnlov og lov Man kan ikke ved lov vedta noe som står i motstrid til Grunnloven Ikke enkelt å avgjøre om det er motstrid eller ikke EMk art 10 Forholdet mellom EMK og norsk lov Menneskerettsloven

EMK Art 10 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

EMK Art 10 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

EMK Art 10 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Ytringsfrihet – rettslig grunnlag Grl § 100 Forholdet mellom Grunnlov og lov Man kan ikke ved lov vedta noe som står i motstrid til Grunnloven Ikke enkelt å avgjøre om det er motstrid eller ikke EMk art 10 Forholdet mellom EMK og norsk lov Menneskerettsloven

Menneskerettsdomstolen Saker mot staten Norge om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) EMD kan dømme Norge for brudd på menneskerettighetene, men overprøver ikke norske rettsavgjørelser

Mer om ulike ytringer Politisk Kommersielle / ikke-kommersielle Kunstnerisk Pornografi

Offentlige og private inngrep Inngrep fra myndigheter Arbeidsgivers styringsrett Taushetserklæring

Offentlig / ikke offentlig Ytringer innenfor den private sfære Rasismeparagraf Offentliggjøring av det private

Avgrensninger Personvern/privatlivets fred Ærekrenkelser Blasfemi Rasisme og andre hatefulle ytringer Rettslig vern mot etnisk diskriminering Pornografi Grove voldsskildringer Riktes sikkerhet

Ærekrenkelser Skille mellom sanne og ikke sanne ærekrenkelser Usanne ærekrenkelser fremsatt i god tro Vurderinger og fakta Også sanne ærekrenkelser kan være straffbare Grenser mot privatlivets fred Fotoforbud og identifiseringsforbud i straffesaker

Rasistiske ytringer Konflikt mellom ytringsfrihet og vernet mot diskriminering

Pornografi og grove voldsskildinger Kunsternerisk eller underholdning? Aldersgrenser?

Reklame for livssyn og politikk

Rikets sikkerhet

Ansattes ytringsfrihet Ikke spørsmål om straff, men om eventuelle konsekvenser for arbeidsforholdet Konflikt mellom ansattes ytringsfrihet og ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver Særlig om offentlig ansatte

Noen særspørsmål Kommersielle ytringer Ansattes ytringsfrihet Forbud mot alkohol- og tobakksreklame Kjønnsdiskriminerende reklame Ansattes ytringsfrihet

Forhåndskontroll og ansvar Fravær av sensur betyr ikke at man ikke kan bli holdt ansvarlig for uttalelser man kommer med

Forhåndskontroll Filmsensur Midlertidig forføyning Aldersgrense Merking av video Midlertidig forføyning Beslag av publikasjoner Forhåndstillatelse til demonstrasjon Konsesjonsordninger for kringkasting

Offentlighetsprinsppet Vernet av Grunnloven Følger ikke av EMK art 10 Offentlighetslov Meroffentlighet

Infrastrukturkavet Trad: Passiv forpliktelse til ikke å hindre ytringer Infrastrukturkrav: Plikt til å bidra aktivt til å legge forholdene til rette for en reell ytringsfrihet Bygger ikke på internasjonal forpliktelse