Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av MAREANO? Aksel R. Eikemo, 14.08.12 www.mareano.no

Hva er MAREANO? Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper – geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper – landskap, landformer og natursystemer Miljøstatus for sedimentene Detaljerte dybdeforhold Database- og karttjeneste med systematisert informasjon om norske havområder Mål: Innhente kunnskap fra sjøbunnen om artsmangfold og det fysiske miljø ved hjelp av kartlegging av dyp, bunntyper, forurensning, terreng og bunnfauna. Skal bidra til å fremskaffe grunnlaget for forvaltningens beslutninger om bruk av havområdene. Kunnskapen fra MAREANO rapporteres gjennom fellesrapporten fra Faglig Forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen, og gjennom stedfestet informasjon og tekst/illustrasjoner på www.mareano.no og www.geonorge.no www.mareano.no

Samarbeid og organisering Styringsgruppe – Interdepartemental Programgruppe – Institusjoner på direktoratsnivå Referansegruppe – Forsknings- og interesseorganisasjoner Norges geologiske undersøkelse Havforskningsinstituttet Kartverket Utøvende gruppe www.mareano.no

Organisering Programgruppen (styringsfunksjon): • Fiskeridirektoratet (leder, sekretariat) • Havforskningsinstituttet (sekretariat) • Direktoratet for naturforvaltning • Norges geologiske undersøkelse • Norsk polarinstitutt • Oljedirektoratet • Klima- og forurensningsdirektoratet • Kartverket • Kystverket Styringsgruppen (bestiller): • Fiskeri- og kystdepartementet (sekretariat og leder) • Miljøverndepartementet • Nærings- og handelsdepartementet • Olje- og energidepartementet Referansegruppen (rådgivende rolle): • Artsdatabanken • Forsvarets forskningsinstitutt • Marbank, ved Universitetet i Tromsø • NIVA • Norges Fiskarlag • Oljeindustriens Landsforening • NIKU • WWF www.mareano.no

Terreng og bunnbilder Stasjoner 2006–2011 Dybdekartlagt 2005-2011 Forvaltningsrettet kartlegging Fremtidig klimaverktøy Forurensning Geologiske havbunnskart Artsmangfold Naturtyper Nye arter og naturtyper Stasjoner 2006–2011 2005–2011 Kartlagt areal bio-geo-kjemi 85 000 km2 Videostasjoner 822 Fullstasjoner 134 Tokttid (geo/bio) 13 md Dybdekartlagt område 67 000 km2 Terreng og bunnbilder Dybdekartlagt 2005-2011 Mareano skal kartlegge store arealer dersom alle norske havområder skal kartlegges. Barentshavet er i revidert statsbudsjett 2011 forutsatt å være ferdig kartlagt i 2020. Punkter i hovedbilde: Mareano er forvaltningsrettet ved at det skal fremskaffes kunnskap til bruk i offentlige beslutningsprosesser knyttet til bruk av marine ressurser (petroleum, fiske). I dag kartlegges dagens bilde (grunnlagsundersøkelse/base-line-kartlegging), mens det i fremtiden kanskje også kan vurderes å drive overvåking på utvalgte stasjoner. Prosjektet inkludere kjemikalieprøvetaking: Organiske og uorganiske stoffer. Artsmangfold og naturtyper er sentrale resultatleveranser, geologiske havbrunnskart (NGU), samt terrengkart (sjøkartverket) Total tokttid fører Mareano frem som et av de virkelig store marine prosjektene på verdensbasis. Lignende prosjekter er gjennomført av 3-4 andre land (Australia, Irland, Island, m.fl.). Røde stasjoner er videostasjoner, mens sorte punkter er ”fullstasjoer”. Videotransektene er 700 m lange, og videoriggen taues med 0,7 knops fart 1-1,5 m over bunnen. Egen vinsjoperatør som følger med bunnkonturene og hever og senker riggen etter behov. HD-kamera for biologiske/geologiske observasjoner følger en bestemt vinkel og fart slik at det blir objektiv informasjon og mest mulig statistisk korrekt håndtering av resultatene. Fullstasjonene omfatter bunnredskapene slede, bomtrål og grabb i tillegg til video. Stasjonstettheten for video virker tett med er tilgjengjelde raske og å samle inn data ved, og bidrar til at man til slutt får et sammenhengende naturtypekart. De øvrige redskapene inneholder det meste av artsdmangfoldet (300-400 % flere arter enn video) og skal bl.a. brukes til å dokumentere ulikheter i naturtyper slik de er definert i den synslige biologien og geologien slik det er kartlagt ved bruk av video. Det andre delakrtet viser arealer som er kartlagt ved bruk av multistråle ekkolodd. Merk det røde og feltet som viser det som er dybdekartlagt i den norske delen av det tidligere omstridte området.

Resultater Dybdemåling: 76 000 km2 kartlagt 2005-2011 Utarbeidet terrengmodeller og skyggerelieff Geologi: 61 000 km2 havbunnskart publisert på mareano.no Biologi: Biomangfold, nye arter, sårbare og sjeldne bunndyrsamfunn, samlet bunn-produksjon, biotopkart. Forurensning: kart for 43 000 km2 www.mareano.no

Naturtypekart – et av hovedproduktene Modellering baseres på: terrengmodeller, bunnsediment og observasjon fra video Ferdige naturtypekart dekker: Tromsøflaket, Nordland VII og Troms II I dette arbeidet har vi: definert nye naturtyper observert ulike bunnformasjoner og strukturer funnet arter/naturtyper som etter internasjonale konvensjoner blir regnet for å være sårbare Det er tett sammenheng mellom landskap, sediment og natursystemer, kunnskap om disse sammenhengene brukes til å lage naturtypekart. www.mareano.no

Terreng og bunnbilder I områdene Nordland VII og Troms II er det funnet 10 naturtyper, av disse er XX nye. Naturtypene blir definert ut fra bunnsubstrat og dyreliv. Naturtypene varierer bl.a. med dyp, terreng og bunnsubstrat. Det er ofte 4-5 ulike arter som dominerer i hver naturtype. Legg merke til at det er ulike naturtyper på bankene i nord og sør. Videre skiller naturtypene seg ut i gjel mellom bankene og nedover kantskråningen til dyphavsletten. Større oppløsning av kartet gir flere nyanser og variasjoner.

MAREANO - til nytte for fiskerinæringen? MAREANO fremskaffer data til forskning: Studie av tråleffekter – Biotrawl Effekter av fiskeri på dyr som lever på havbunnen NMG2 – Nye marine grunnkart – anvendelse av detaljerte bunndata i fiskeri Dokumentasjon av spor fra bunnredskaper på havbunnen Gir forskningen noen fordeler for fiskerinæringen? Naturtypekart gir oversikt over biologien på havbunnen – lettere å lokalisere de artene man er på jakt etter/ vil unngå? Ved undersøkelser av påvirkning fra bunnredskaper vil man kunne forebygge skader på utstyr, samt skader på bunnen Geologiske kart sammen med detaljerte dybdekart gir bedre bunnkart som kan gi et mer effektivt fiskeri (eks. reduserte drivstoffutgifter) Kunnskap fra MAREANO er også tatt i bruk ved at samarbeidende institusjoner har mottatt informasjoner fra mareano og/eller fått hånd om arter som har vært ønskelig for videre studier. Når det biologiske materialet er sluttbehandlet i MAREANO overlates materialet til Bergen museum for deponering, der det er til disposisjon for ytterligere fremtidig forskning. Det er nødvendig med profesjonell håndtering av materialet dersom kvaliteten skal opprettholdes for fremtiden. www.mareano.no

Hvordan kan fiskere ta kunnskapen direkte i bruk i framtiden? Fiskeridirektoratet har et pågående prosjekt der målet er å sette korallrevposisjoner på de offisielle sjøkartene Tilgangen til f.eks. dybdedata bak kartene på mareano.no er ikke er åpen per i dag. Hvis disse dataene/ posisjonene gjøres tilgjengelig vil man kunne laste ned disse kartene til bruk ombord på fiskefartøy Naturtypekart kan vise hvor man kan/ikke kan bruke ulike redskap Kjemianalyser av sedimenter kan vise hvor det er sannsynlig at fisken er kontaminert av miljøgifter, etc. www.mareano.no

Hvor går MAREANO videre etter 2014? 2012–2014:  Mørebankene, Eggakanten, Iverryggen, Sularevet, kystsonen utenfor Vikna, området mellom Kristiansund og Halten, Haltenbanken, Sklinnabanken, Sklinnadjupet, Vestfjorden. 2015: Kartlegging av Finnmarkskysten videreføres i 2015 (bilde). Det ble utført noe geo/bio/kjemi-inn-samlinger her i 2011, men dette ble utsatt da Nordland VI ble opp-prioritert. BILDE: Foreslåtte transekter og delområder i det om lag 50 km breie SVO-beltet utenfor Finnmark. Delområdene er avgrenset med rødt, der antall km2 er gitt. Kartet viser sporingsdata fra Fiskeridirektoratet (fra 2008): Mørkebrune områder har høy fiskeriaktivitet, mens lyse områder har liten aktivitet. www.mareano.no

Takk for oppmerksomheten! www.mareano.no