Biokull – karbonlagring og jordforbedring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor
Advertisements

Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Verdiskapning i lys av fremtidens materialkretsløp Trondheim 9 februar, 2006 Bernt Saugen, Tomra Effektiv produksjon II:
Fhl Vestnorsk 0311 Kjell Bjordal EWOS-GRUPPEN
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Vi leverer framtidens energiløsninger
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Matvaresikkerhet og jordvern
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Dannelse og anvendelse
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
SIB5002 BM2 - Miljøteknikk: ”Håndtering og behandling av avfall” v/ Aage Heie, Inst. for vassbygging, NTNU, og InterConsult Group ASALysark 1 Avfallshåndtering.
Fremtidens matproduksjon
Klimaendringer og havforsurning
Vil avløpsslam redusere verdien på produktet?
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Steinmel - gjødsel, jordforbedringsmiddel eller vekstmedium?
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority mai 2009Biogasskonferanse, Ørland1 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Bærekraftig utvikling - miljø
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Sement som en del av klimaløsningen!
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Fremtidens matproduksjon
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Fossilt brensel. Anvendelse
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
MER KRAFT FRA KJØTTINDUSTRIEN 35 % av Nortura’s biomassen 3% av omsetning Norilia er 100% eid datterselskap av Nortura.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Innspillskonferanse for regjeringens bioøkonomistrategi juni 2015 Duncan Akporiaye.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Et bærekraftig renseanlegg?
(2) Nedkjøling i drivhuset
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Utskrift av presentasjonen:

Biokull – karbonlagring og jordforbedring Daniel P. Rasse, Arne Grønlund og Adam O’Toole Bioforsk Jord og miljø For å forstå

Hva er biokull? Ordet finnes ikke i norske ordbøker Eksisterte ikke blant fagfolk for 2-3 år siden Biokull = biochar Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og halmkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Oppmerksomheten har ”eksplodert” det siste året.

Produkter fra pyrolyse Biomasse Pyrolyse Biokull (50%) Biogass 20% Bioolje 30%

Miscanthus

Mais

Biokull – fire verdikjeder Klimatiltak C-laging Reduserte N2O-utslipp Avfalls-behandling Halm og skogsavfall Energi-produksjon Olje og varme Jord-forbedring Vannlagrings-evne Kjemisk binding

Stabiliteten av biokull Økende temperatur Organisk struktur forandrer seg med pyrolyse Økende stabilitet Downie et al, 2008

Stabiliteten av biokull - prinsipp Pyrolyse 100 % av opprinnelig C 50 10 Biomasse 1 2 3 4 5 6 År

Bioforsk undersøkelse 2010

Den globale karbonbalansen C i atmosfæren: økt med 24 % de siste 50 åre 7 Gt C år-1 Fotosyntesen ≈ respirasjonen 90 Gt C år-1 Karbon i biomasse Hav Karbon i jord 60 Gt C år-1 Fossilt karbon http://www.ibi2010.org/wp-content/uploads/Masek.pdf

Virkningen av pyrolyse CO2 ? 7 Gt C år-1 CCS Energi Substi-tusjon Fotosyntesen > respirasjonen Karbon i biomasse Karbon i jord Pyrolyse 60 Gt C år-1 Biokull ? Fossilt karbon http://www.ibi2010.org/wp-content/uploads/Masek.pdf

Karbon-budsjett i europeisk jordbruk (million t C år-1) 250 Organisk materiale CO2 20 Lite effektiv prosess 90 10 100 40 10 50 100 Korn Virkning av biokull?

Europeisk jordbruk med biokull (million t C år-1) 250 Organisk materiale CO2 10 100 50 20 Syngass 30 Olje 100 Korn 10 40 50

Hvorfor organisk materiale i jord? Planteproduksjon: Viktig for flere fysiske og kjemiske egenskaper Klimafunksjon : C lagring 3 til 4 ganger mer C i jord enn i atmosfære!

Virkning av biokull i jord + CO2 opptak + biomasse og avling Karbonlagring + jordforbedring

Soil water holding capacity

Effekter på N2O utslipp

Pyrolyse: en av flere metoder For-brenning Stor brennverdi - lavt vanninnhold, lavt næringsinnhold og høyt C-innhold (ved) 2. gen. biodrivst. Avlingsrester med lavt N-innhold, (halm, kornavrens, skogsavfall, ”grovt hageavfall”, biorest fra biogass fast fase) Biokull Lett nedbrytbart, høyt N- og vanninnhold, liten brennverdi (matavfall, husdyrgjødsel, avløpsslam, plengras, avlingsrester ) Biogass Rest- hageavfall - nedfallskvister, lauv Kompost

Biokull i praksis : 1) råstoff til pyrolyse og biokull Halm: 1 million tonn per år i Norge 0,44 millioner tonn C 0,2 million tonn C kan langtidslagres Skogsavfall: > 1 million tonn per år i Norge > 0,5 millioner tonn C > 0,2 million tonn C kan langtidslagres

Biokull i praksis : 2) enkel teknologi Pyrolyse-olje Syngasser Kullmile Trekull Tjære

Biokull i praksis : implementering Betalingsmekanisme for karbonlagring (og N2O reduksjon)? Stort potensial for storskala utvikling (på alle jordtyper) JA Utarmet jord med stor avlingsrespons til biokull? NEI Biokull spesifikk teknologi, men begrenset potensial i Nord Europa, best under tropisk forhold. JA Biprodukt av bio-olje industri (spesielle anvendelser: redusere utvasking av næringsstoffer) NEI

Forskningsbehov Store forventninger til biokull, men: Stor variasjon i egenskaper (pga ulike råstoff, pyrolysemetoder og etterbehandling). I noen tilfeller har det vært observert: rask nedbryting (ikke stabilt i jorda), nedgang i avling miljøgifter i produkt Vi må utvikle metoder for å karakterisere og standardisere biokull for å sikre: 1) Stabilitet i i jord 2) Ingen miljøgifter 3) Økte avlinger (iallfall ingen nedgang) 4) Reduserte N2O utslipp

Conditions for a successful strategy C sequestration Increases in yield (no reduction) Efficiency (of the C storage as compared to the source) Benefits for the environment (no negative impacts) Long-term guarantee (of C sequestration) Large C amounts (meaningful method) Accountability (ease of monitoring)

Takk for oppmerksomhet ! Først felteksperiment med biokull i Norge, oktober 2010