Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1) Marius Vøllestad Bø vgs

Oversikt over undervisningen Kulturell nasjonsbygging Språkkampen Nasjonalromantikken Nasjonalisme Demokratiseringen

Kulturell nasjonsbygging 400 år under den danske kronen hadde preget landet Skriftspråket var byttet ut med dansk På 1800-tallet oppstod det en bevisst kulturell nasjonsbygging Norsk historie og bygdekultur var grunnlaget for denne utviklingen Etter unionsoppløsningen ble det snart stil krav om et eget norsk skriftspråk Rundt 1830 ble dette en stor politisk sak

Språkkampen Noen ville beholde det danske språket, blant annet Johan S. Welhaven og hans krets Henrik Wergeland derimot ville avvikle det danske språket gradvis og innføre et norsk

Læreren Knud Knudsen utviklet et dansk- norsk språk, som ble utgangspunkt for dagens bokmål Sunnmøringen Ivar Aasen ville lage et språk med utgangspunkt i bygdedialektene, og reiset rundt og laget en oversikt. Han utviklet landsmålet, som vi i dag kjenner som nynorsk I 1885 vedtok Stortinget å likestille landsmålet og den dansk-norske varianten

Nasjonalromantikken Gjennombrudd i 1840-åra Borgerskapet og embetsstanden begynte å interesseres seg for den norske bonden og naturen Det særnorske fant man i bygdene, identiteten som skilte nordmenn fra andre nasjoner Folkediktningen ble populær Peter C. Asbjørnsen og Jørgen Moe reiste rundt og samlet eventyr og sagn, som de finpusset for finere kretser

Både diktere, forfattere og kunstnere bidro sterkt til å skape “den norske folkeånden” Malerne I.C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude malte bilder av norsk natur og folkeliv Dansketiden ble fortrengt Historikerne vendte seg mot middelalderen og vikingetid Edvard Grieg “malte den norske folkepoesien i toner”

Bjørnstjerne Bjørnson ble nasjonalhelt og skrev historiske skuespill og nasjonaldikt Han skrev “Ja, vi elsker” Fridtjof Nansen var hedret polarfarer Nasjonalromantikerne skildret ikke virkeligheten i bygdene, men skapte et forskjønnet bilde som overklassen kunne identifisere seg med Likevel ble denne kulturen etter hvert allemannseie

Nasjonalisme Nasjonalismen økte, men hadde en forholdsvis fredelig karakter Kvenene i nord med røtter fra Finland ble utsatt for nasjonalistisk politikk Også samene ble pålagt norsk undervisning i skolen, og forventet å leve som andre nordmenn Behandlingen av samer og kvener er i tråd med den sosialdarwinistiske tankegangen i Europa på denne tiden

Demokratisering I løp av 1800-tallet økte interessen for politikk i Norge Både bønder og arbeidsklassen involverte seg mer i den politiske debatten Embetsmennene hadde meste politisk makt etter unionsoppløsningen og holdt på den danske kulturen Mange embetsmenn ønsket likevel å modernisere landet og bidro til utvikling og demokrati

Både bondestanden og motkulturer fra Sørlandet og Vestlandet deltok i den politiske debatten på midten av 1800- tallet og stemte inn sine representanter Ved stortingsvalget i 1868 fikk representanter fra bondestanden flertall Også målbevegelsen ble mektig på slutten av 1800-tallet og ville avskaffe dansk språk

Lekmannsbevegelsen vokste frem som en folkeliggjøring av kirken, som støttet at lekfolk kunne preke Guds ord De brøt med kirken og innførte langt strengere og mer pietistiske krav til de kristne De krevde totalavhold til alkohol Målbevegelsen, lekmannsbevegelsen og avholdsbevegelsen klarte å mobilisere over hele landet og fikk stadig større politisk innflytelse

Skolesystemet ble utbygget gjennom hele 1800-tallet Eleven skulle lære om grunnlov, demokrati og landets historie Skoleloven ble vedtatt i 1860 da skolen fikk fra å være kristendomsopplæring til en allmenndannende skole Skoletilbudet på bygdene var dårlig utbygd, og det vanlige var omgangsskole der lærerne gikk rundt og underviste i bygdene noen uker i året

Arbeid på gårdene førte ofte til at barna måtte jobbe fremfor å delta i undervisningen Loven fra 1860 krevde at alle skulle minst ha 12 uker skolegang i året og det ble bygget skolehus Det ble da behov for flere lærere som ble utdannet ved seminarer Også kvinner fikk mulighet til å undervise Stadig flere utdannet seg ved Universitetet Alle nevnte faktorer bidro til stor motstand mot embetsmennene Motstandsgruppene krevde innflytelse