Ruslidelser og personlighetsforstyrrelser En forskningsstudie med data fra pasienter knyttet til DagavdelingsNettverk Kristiansand 8.april 2005 Nina Andresen og Nina Arefjord

Ruslidelse i utvalget Alkoholproblemer , N= 169 Stoffproblemer, N= 84 Ikke høyere forekomst alkoholprobl. Enn i normalpop. (sjekk med Kari / Fekjær) Liten seleksjon til innleggelse psyk.helsevern Sjekk kjønnsforskjeller. 70 : 30 Alkoholproblemer , N= 169 Stoffproblemer, N= 84 Ingen ruslidelse, N=1530 Totalt, N=1783 Gjennomsnittsalder, hele utvalget er 34 år. Ingen sign. mellom gruppene

Hovedfunn Andelen menn er sign. større i ruspopulasjonen sammenlignet med gruppen uten ruslidelse Ingen forskjeller i forekomst av oppveksttraumer mellom gruppene Større innslag av Cluster B PF og Borderline PF i ruspop. Større grad av selvdestruktiv atferd og aggresjon/voldelig atferd i ruspop. Større grad av dropout og kontraktsbrudd i behandlingen blant ruspasientene

Rus og kjønn Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Menn 28% 42% 30% P<,000 Kvinner 72% 58% 70% P< ,000

Sivilstatus Sivil status Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Ugift 45 % 53 % 46 % P < ,020 Samboende/ gift 38 % 28 % 36 % P < ,005 Separert/skilt 17 % 18 % - Enke / enkemann 0,9 % 0,4 % 0,8 % Tolkning; flere brutte relasjoner? Eller ikke gått inn i forpliktende relasjoner

Utdanningslengde og yrkesstatus Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Utdannings-lengde (mean) 12,5 år 12,2 år - Arbeidsaktiv 65 % 60 % 64 % Arbeidsledig 21% 23% 22% Uføretrygdet 8,5% 9,3% 8,6% Høre med erik om våre tall HK vs PK

Bosituasjon 49 % av de med ruslidelse bor alene mot 35 % av de som ikke har rusproblemer. Forskjellen er signifikant, P < ,000

Opplevd livskvalitet På en skala fra 1 til 10 der 1 er den verst tenkelige livskvalitet og 10 er den best tenkelige livskvalitet hadde hele utvalget en gjennomsnittskåre på 3,7. Det er ingen sign. forskjeller mellom de som har ruslidelse og de som ikke har slike vansker

Bruk av ”nervemedisiner” siste året Totalt 66% av utvalget opplyser at de har brukt ”nervemedisiner” siste året. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene og heller ingen kjønnsforskjeller Har brukt inkluderer litt sporadisk, jevnlig kortere eller lengre enn 6 mndr

Oppvekstraumer 16 % 21 % P < ,045 15 % 11 % - 8 % 9 % 13 % 14 % Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. Skilsmisse <10 år 16 % 21 % P < ,045 Tap av nære omsorgspersoner < 10 år 15 % 11 % - Alvorlige sykdommer / ulykker 8 % 9 % Voldtekt 13 % 14 % Fysisk vold 25 % Omsorgssvikt 38 % 36 % 37 % Seksuelle overgrep 22 % Detterer en gruppe med alvorlige og stor forekomst av oppveksttraumer. Sjekke karterud boka

Rusmiddelproblemer siste året Rusmiddeltype Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. Overdreven bruk av alkohol 13 % 72 % 20 % P < ,000 Overdreven bruk av vanedannende medikamenter 7 % 33 % 10 % Overdreven bruk av narkotiske stoffer 3 % 31 % 6 % Er dette mot normalt? Sjekk nettet rusdir

Rus og psykisk helse 45 % av hele utvalget har tidligere erfaring fra regelmessig psykoterapi, ingen sign. forskjeller mellom gruppene 50% av de med ruslidelse har tidligere vært innlagt en psykiatrisk døgnavdeling mot 36% av de som ikke har ruslidelse. Denne forskjellen er signifikant, p < ,000 Signifikant flere med ruslidelse (18%) har hatt psykotiske episoder sammenlignet med dem som ikke har ruslidelse (10%), p < ,000 Hvem er gruppen med ruslidelse, skiller seg fra ruspop. I rusfeltet. Dette er pas. Med en psykisk problematikk i bunn

Index of Interpersonal Problems (IIP) & Global Severity Index (GSI) Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. IIP (mean) 1,8 - GSI (mean) 1,6 1,7 P < ,030 GAF_INN (mean) 44 43 P < ,001 CIP; graden av opplevde mellommenneskelige problemer og på hvilke problemområder som dominerer. GSI; tallmessig uttrykk på den generelle grad av rapportert symptombelastning. Verdien er dannet på bakgrunn av den gjennomsnittlige skåring av alle testenes utsagn. Cutoff er ;ca 1,1 outpatient male GAF; global funksjonsskåring som angir en persons psykososiale nivå. Er GAF_INN det det skåring av laveste symptom og funksjonsnivå? Høre med Geir. Psykosegrensen ligger på ca. 40. 41 – 50; alvorlig og behandlingstrengende symptomatologi

CIP- subskalaer (gjennomsnittsskårer) Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Dominerende (PA) ,7 ,9 P < ,000 Selvsentrert (BC) - Kald & distansert (DE) 2,0 2,2 2,1 P < ,016 Sosialt usikker (FG) 2,3 Lite selvhevdende (HI) 2,4 Utnyttbar (JK) 2,5 Snill & oppofrende (LM) 1,9 Påtrengende (NO) 1,2 1,4 Mistillitsindex Index of interpersonal problems (IIP) 1,8

SCL- 90 - subskalaer SCL-90 subscales Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. Kroppslige plager 1,6 - Konsentrasjonsvansker 2,0 Sårbarhet 2,|,1 2,1 Depresjon 2,2 2,3 Angst 1,8 P<,012 Raseri 0,8 0,9 1,0 Fobisk angst 1,3 1,4 Mistenksomhet 1,7 P<,001 Fremmedgjøring P<,,010 GSI, global severity index P<,030 PSI, personality severity index 1,5 P<,013 PSI; cutoff=

Symptomlidelser og rus Hovediagnose akse 1 Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Angstlidelser 27% 21% 26% P < ,031 Stemningslidelser uten psykotiske trekk 72% 65% 71% P < ,013 Spiseforstyrrelser 4% 2% 3% - PTSD 1% P < ,038

Personlighetsclustre og rus Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Cluster A 15 % 16 % - Cluster B 30 % 51 % 33 % p<,000 Cluster C 48 % 40 % 47 % p<,023 Cluster B er hovedskalelig borderline Cluster C unnvikende, avhengig, tvang Nettverkstall boken: Cluster a; 14% Cluster B; 25% Cluster C; 29% NOS 10% Ingen PD; 22%

Forekomst av Cluster B sett i forhold til kjønn Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign Menn 17% 41% 22% P < ,000 Kvinner 35% 59% 37%

Personlighetsdiagnoser og ruslidelse Hoveddiagnoser Ingen ruslid. ruslidelse Totalt Sign. Schizotyp 2% 5% 3% P<,012 Schizoid - 0,7% 0,6% Paranoid 11% 12% Antisocial 0,5% 0,8% Borderline 25% 39% 27% P<,000 Narsissistisk 1% Histrionisk 0,3% 0,4% - (p<,058) Unnvikende 30% 21% 29% P<,004 Avhengig 4% P<,003 Tvangspreget P<,021 NOS 20% 17% Tall fra boka Katrerud: Nettverket Schizotyp ; 1 % Antisosial 1 % Borderline 22%’ Nars. 2% Histrionisk 1% Unnvikende 20 % Avhenig 4% Tvang 4% Nos 10%

Forekomst av Borderline PF sett i forhold til kjønn Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign Menn 12% 27% 15% P < ,000 Kvinner 30% 50% 32%

Schizotyp pd og stoffproblemer Signifikant flere med stoffproblemer (6%) har schizotyp personlighetsforstyrrelse enn de som alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (2%) p<,035 Ta med antallet

Histrionisk pd og stoffproblemer Signifikant flere med stoffproblemer (3%) har histrionisk personlighetsforstyrrelse enn de som har alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (0,4%) p<,007

Antisosial pd og stoffproblemer Signifikant flere med stoffproblemer (2,4%) har antisosial personlighetsforstyrrelse enn de som har alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (0,4%) p<,013

Selvmutilerende atferd og rus Selvskadende atferd Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. Fysisk selvskading siste året 24 % 39 % 25 % P <, 001 Fysisk selvskading før siste året 27 % 29 % P <, 000 Selvskading i behandlingstiden 7 % 14 % 8 %

Selvmutilerende atferd og rus Sign. forskjeller mellom gruppene

Suicid og rus Suicidalitet Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Selvmordtanker nå ved inntak 33 % 35 % - Selvmordtanker siste året 73 % 85 % 74 % P < ,012 Selvmordtanker i behandlings-perioden 29 % 38 % 30 % P <, 004 Selvmordsforsøk siste året 14 % 15 % P <, 000 Selvmordforsøk før siste året 50 % 37 % Sammenligne med våre tall fra KKS spør erik Klinisk interessant: stort lidelsestrykk utgjør fare for rusmiddelbruk, NB å fokusere dette i behandling

Suicidalitet og rus 1=selvmorstanker ved innkomst 2= selvmordstanker siste året 3=selvmordstanker i behandlingstiden 4=selvmordsforsøk siste året 5= selvmordsforsøk før siste året

Selvdestruktiv atferd & kjønnsforskjeller Selvdestruktivitet Ingen ruslidelse Sign Ruslidelse Sign. Menn Kvinner Fysisk selvskading siste året 19% 26% P < ,039 36% 42% - Fysisk selvskading før siste året 20% 30% P < ,000 66% 57% Selvskading i beh.tiden 3% 9% P <,000 7% P < ,005 Selvmordtanker ved innkomst 35% 32% 33% 38% Selvmorsetanker siste året 72% 73% 87% 82% Selvmordforsøk siste året 11% 15% 22% Selvmordsforsøk før siste året P < ,007 475 53% Selvmordtanker i beh.tiden 28% 41%

Aggressiv / voldelig atferd Utagerende atferd Ingen ruslidelse Ruslidelse Totalt Sign. Fysisk vold 15% 33% 18% P < ,000 Politianmeldelse 6% 8% Materiell vold i behandlingstiden ,5% 3% ,7% Fysisk vold mot medpas. / terapeut ,1% ,4% - Psykisk vold mot medpas./ terapeut 2% 7%

Utagerende atferd & kjønnsforskjeller Ingen ruslidelse Sign Ruslidelse Sign. Menn Kvinner Fysisk vold 18% 14% P < ,044 42% 27% P < ,016 Politianmeldelse 13% 3% P < ,000 11% P < ,002 Materiell vold i beh.tiden ,2% ,6% - 4% 1% Fysisk vold i beh.tiden ,1% ,7% Psykisk vold i beh.tiden 2% P < ,030

Utskrivelse fra behandling Type utskrivelse Ingen ruslidelse ruslidelse Totalt Sign. Planlagt utskrivelse 79 % 60 % 76 % P < ,000 Kontrakts-brudd 4 % 14 % 5 % Dropout 13 % 21 % P < ,001 Her ser vi ustabiliteten i ruspop. Spørre Sigmund hva kontraktsbrudd

Studier om PF og rusmiddelbruk; Få studier av rusbruk/lidelser av personer som søker behandling for PF. Differensierer ikke mellom alkohol & stoff og hovedsakelig studier på mannlige utvalg. Påpeker at studiene har i bemerkelsesverdig grad tatt liten hensyn til kjønn. Nødvendigheten av å differensiere på kjønn er funnet i stor utstrekning i rusforskning.

Studier om PF og rusmiddelbruk; Mange studier på prevalens på PD blant rusutvalg, høy forekomst, men varierende i sine resultater med hensyn til type utbredelse. Klinikere oppsummerer at det er personlighetsproblemene/Akse II problematikken som vanskeliggjør behandling, mer enn det rusproblemene forårsaker

Studier om PF og rusmiddelbruk; Borderline PF knyttet både til alkohol og stofflidelser, særlig blant pasienter som søker behandling for PF. Ingen evidens for at PF forlenger ruslidelsen, men at komorbiditet senker generelt funksjonsnivå (global impairment). Clarkin et al., (2001) oppsummerer at pasienter med BPF som de har behandlet, har tidligere hatt store rusmiddelvansker, selv om de ikke hadde det i behandlingstidsrommet. Dette gjør at resultatene er generaliserbare til også BPF med ruslidelser.

Studier om PF og rusmiddelbruk; Oppsummerer mistenksomheten som karakteriserer rusfeltet med hensyn til bruk og forståelse av begrepet personlighetsforstyrrelser. Motstand mot å finne frem til en ’avhengighetstypologi’ har fått behandlere til å ta avstand fra PF. Dermed har de og gått glipp av viktig kunnskap. Ravndal & Vaglum nevnt de som har gjort den viktigste forskningen på dette området med hensyn til behandling vedr. rus og PF. Den mulige tautologien vedrørende APF og studier. Hva er hva når det gjelder egentlig APF og hva er kriminelle handlinger på grunn av avhengighet av illegale stoffer.

Studier om PF og rusmiddelbruk; Ravndal and Vaglum (1998) fant at type PF og grad av PF påvirket behandlingsfullførelse. De med narsissistisk og histrionisk og lav schizotype trekk, fullførte klinikkbehandling. Men en sub -gruppe av disse pasientene samme falt ut av poliklinisk oppfølging, de som var høy på MCMI antisosial aggresjon Mer en pseudotilpasning uten at de endrer grunnleggende personlighetstrekk. I følge Kernberg særlig de med narsisstiske trekk tilbøyelig til å pseudo- tilpasse seg gruppeprosesser i terapeutiske samfunn.

Studier om PF og rusmiddelbruk; Barber, J. P., Frank, A., Weiss, R. D., Blaine, J., Siqueland, L., Moras, K., Calvo, N., Chittams, J., Mercer, D., & Salloum, I. M. (1996). Prevalence and correlates of personality disorders diagnoses among cocaine dependent outpatients. Journal of Personality Disorders, 10(4), 297-311. Clarkin, J. F., Levy, K.N., Lenzenweger, M.F., & Kernberg, O.F. (2004). The Personality Disorders Institute/Borderline Personality Disorder Research Foundation Randomized Control Trial For Borderline Personality Disorder: Rationale, Methods, And Patient Characteristics. Journal of Personality Disorders, 18(1), 52- 72. Gran, B.F., Stinson, F.S., Dawson, D.A., Chou, S.P., Ruan, J., & Pickering, R.P (2004). Co-occurence of 12 –Month Alcohol and Drug Use Disorders and Personality Disorders in the United States. Results From the National Epidemiological Survey on Alcohol and Related Conditions. Archives of General Psychiatry; 61, 4.

Studier om PF og rusmiddelbruk; Seivewright, N., & Daly, C. (1997). Personality disorder and drug use: review. Drug and Alcohol Review : 16, 235 – 250. Skodol, A.E., Oldham, J.M., Gallaher, P.E. (1999). Axis II cormobidity of substance use disorder among patients referred for treatment of personality disorders. Am J Psychiatry, 1999:156:733-738. Ravndal, E. & Vaglum, P. (1991). Psychopathology and substance abuse as predictors pf program completion in therapeutic community for drug abusers; a prospective study. Acta Psychiat Scan; 83: 217-22.

Konklusjoner Få pasienter med dobbeldiagnose ruslidelse PF Øke opp andelen? Mer Cluster B problematikk mer selvdestruktiv atferd mer utagerende atferd mer ambivalens Faglige og behandlingsmessige utfordringer

Konklusjoner Sett fra rusfeltets ståsted er det en klar seleksjon med få pasienter med ruslidelse til opptak i dagavdelingene Behov for å legge om og ta inn til behandling flere pasienter med dobbeldiagnose rus og PF. Implikasjoner av dette vil være at dagavdelingene vil få flere pasienter med Cluster B problematikk og samtidig mer selvskadende og utagerende atferd å forholde seg til. Nødvendig å legge forholdene tilrette for dette og faglig forberede seg på det. Behov for kompetanse i forhold til å håndtere både selvskadingen/aggresjonen og rusmisbruket