Brønnkontroll og beredskap. Synspunkter fra et brønnkontrollselskap

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
F/NLF Fagseminar 2011 Formell skjermutdanning F/NLF Endre Jacobsen.
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
5 Brønnhendelser Bernt S. Aadnøy.
Etterlevelse - Arbeidstillatelse
Manglende fokus på alvorlige brønnhendelser 8 alvorlige brønnhendelser
Brukertesting •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.
Petroleumstilsynets (Ptil) undersøkelse vedrørende brønnintegritet
Well Experts 25-Jun-14 Brønnhendelser – Lærepunkter for Brønndesign/prosess PTIL Seminar on Brønnsikkerhet, 4 Mai 2006 Mike Pollard, Well Experts PTIL.
OLF Gass Lekkasje Reduksjon Prosjekt
Mitt selskap og logo KF oppgave Av FLT Student.
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Brønnsikkerhet Standarder & brønnkontrollkompetanse
Tron E. Ingebrigtsen (BSc, BEc)
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
Copyright Talisman Energy Norge AS 2004 Overvåking av brønnintegritet som en kontinuerlig prosess Petroleumstilsynets seminar om brønnsikkerhet 4. Mai.
1 Brønnsikkerhet - oppsummering Hovedpunkter fra dagens foredrag: • Kontinuerlig oversikt over brønnenes integritet og barrierer er mangelfullt • Komplekse.
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Foreldet risikotenkning I Norge?
Scope of Work – Hvordan gjøre det enklere?
1 Brønnsikkerhet - vår felles utfordring for å unngå storulykker Visjon: ”Bare sikre brønner på norsk kontinental sokkel” Øyvind Tuntland – Ptil 4.Mai.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 6 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Økt utvinning ved bruk av IO MÅL: Øke utvinningen med.
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok
Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Tromsø 10. okt Eva Henriksen, Eva Skipenes,
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
MTO diagram Avvik Hendelse- og årsaksanalyse Barrieresvikt Normalt:
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase april 2005.
Human Factors i boring og brønn
Petroleumstilsynets undersøkelse vedrørende brønnintegritet i 2006
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
Classification: Internal Status: Draft Innstilling fra arbeidstakerrepresentantene i GF BU til behandling av dimensjonering og organisering
Hvordan forholder vi oss til stille avvik?
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 10 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Nye brønner på Skinfaks MÅL: Øke oljeproduksjonen fra.
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok? Forstår vi risikoen vi har tatt? Nordisk Bedriftsutvikling AS Interesserte partnereØnske og forventninger.
Flexible guideline-based patient careflow systems Silvana Quaglini, Mario Steffanelli, Giordano Lanzola, Vincenzo Caporusso, Silvia Lanzola.
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Mosjøen 17
CAKE session no. 4 Stille avvik. Siden sist … Forrige CAKE session handlet om læring og buddysystem Buddygruppen arbeider nå med å gå gjennom innspillene.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
CAKE session no. 9 SAFEtalk Vårt nye sikkerhetsverktøy.
Planlegge og prioritere tiltak
Valgforums valgkonferanse 2014 Har du tenkt på hva som kan gå galt?
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Sikrer kommunene barneverntjenestens arbeid med undersøkelser?
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
ROS-analyse.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Evaluering av [prosjektnavn] [navn]. Resultat kontra mål Målsetting: Oppgi opprinnelig mål eller prosjektmål –Lag en liste over de viktigste måleenhetene.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Kvalitet, risiko og avvik
Nytt i ny utgave av standarden for ledelsessystem for miljø: NS EN ISO 14001;2015 Resertifisering i 2017 av Kiwa TI AS Møte klinikkenes miljøkoordinatorer.
Brukbarhetstesting og feltstudier
Cake q2 BARRIerer I BARRIERS  .
Evaluering av [prosjektnavn]
HMN Orientering om HMN LAB
Internkontroll Pilotnettverk
Fra Kielland til Snorre Synspunkter fra DNV
Hva sier forskningen om håndtering av risiko og usikkerhet?
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Deltagelse i forsøk med elektronisk manntall og ny rutine for fremmedstemmer på valgting Valgforum 9. november Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Brønnkontroll og beredskap. Synspunkter fra et brønnkontrollselskap Ole B. Rygg - Well Flow Dynamics AS PTIL – Seminar om brønnsikkerhet Stavanger, 4 mai 2006

Innhold Observasjoner Kritiske faser - Brønnkontroll Beredskapsplanlegging Eksempler fra hendelser Oppsummering og konklusjoner PTIL 4 mai 2006

Brønnkontroll – Observasjoner Økende antall hendelser er knyttet til produksjonsbrønner, brønnoverhaling eller nye brønner på kjente felt Er brønnsikkerhet og brønnkontrollforståelse formidlet til hele organisasjonen? Årsakene kan ofte finnes i feil eller mangler i brønnplanleggingen Feil i planleggingen kan bli forsterket av manglende forståelse under gjennomføringen av en operasjon Organisatoriske feil eller mangler kan medvirke til hendelsene eller forverre en oppstått situasjon PTIL 4 mai 2006

Kritiske faser - Brønnkontroll Planlegging av brønnen Gjennomføringen av operasjonen Respondere på en hendelse Gjennomføringen av en brønnintervensjon PTIL 4 mai 2006

1. Brønnplanlegging Casing design Beredskapsplanlegging Kick toleranse Grunn gass Usikkerhet i datagrunnlaget Beredskapsplanlegging Har hele organisasjonen forståelse for nytten av analysen? Gjennomføres beredskapsplanleggingen som en integrert del av brønndesign? Får resultatene av en evaluering innvirkning på brønndesign eller operasjonelle planer? Har organisasjonen en forståelse av konsekvenser? PTIL 4 mai 2006

Konsekvenser PTIL 4 mai 2006

Konsekvenser PTIL 4 mai 2006

Konsekvenser – BOP etter gassutblåsning PTIL 4 mai 2006

Konsekvenser PTIL 4 mai 2006

Beredskapsplanlegging I plannlegging av respons ved en brønnhendelse er evalueringen av muligheten for å gjenopprette kontroll av en utblåsning et viktig element Selv om sannsynligheten for en utblåsning er liten, kan konsekvensen være katastrofal Er du forberedt slik at du kan begrense mulige konsekvenser? PTIL 4 mai 2006

Beredskapsplanlegging – Gjenopprette kontroll Definere “worst case” scenarier basert på boreprogram Beregne maksimale utblåsningsrater fra brønnen Evaluere mulige drepemetoder ved en utblåsning Beregne nødvendige dreperater og volumer Beregne nødvendig overflateutstyr Identifisere avlastningsbrønnlokasjoner Identifisere mulige rigger for boring av avlastningsbrønn Undersøke om den valgte brønnintervensjon vil la seg gjennomføre i praksis Hva er sannsynligheten for en hendelse og hvilket risikonivå har min operasjon? PTIL 4 mai 2006

Kritiske faser - Brønnkontroll Planlegging av brønnen Gjennomføringen av operasjonen Respondere på en hendelse Gjennomføringen av en brønnintervensjon PTIL 4 mai 2006

2. Gjennomføringen av boreoperasjonen Har mannskapet de nødvendige kvalifikasjoner? Er oppfølgingen tilstrekkelig? Blir forandringer pga operasjonelle forhold vurdert mhp de opprinnelige planene? PTIL 4 mai 2006

Kritiske faser - Brønnkontroll Planlegging av brønnen Gjennomføringen av operasjonen Respondere på en hendelse Gjennomføringen av en brønnintervensjon PTIL 4 mai 2006

3. Respondere på en hendelse Er organisasjonen trent i respons? Blir de nødvendige ressurser trukket inn på et tidlig tidspunkt? PTIL 4 mai 2006

Kritiske faser - Brønnkontroll Planlegging av brønnen Gjennomføringen av operasjonen Respondere på en hendelse Gjennomføringen av en brønnintervensjon PTIL 4 mai 2006

4. Gjennomføring av en brønnintervensjon Er organisasjonen satt opp til å håndtere en hendelse? Har man satt i sammen ”Task Force” personell med rett teknisk kompetanse og erfaring? Er de ”riktige” eksperter kalt inn og på et tidlig nok tidspunkt? Har en grundig brønnkontroll design blitt gjennomført før brønnintervensjonen starter? PTIL 4 mai 2006

Brønnkontroll design Analyse Planlegging Gjennomføring PTIL 4 mai 2006

Brønnkontroll - Analyse Beregn situasjonen i brønnen trykk, temperatur, strømning, fluider uten en diagnose er det vanskelig å finne den optimale medisinen “Recap” situasjonen som førte til hendelsen Dette vil øke forståelsen for hva som har skjedd og muligheten for å gjenopprette kontrollen PTIL 4 mai 2006

Brønnintervensjon på en produksjonsplattform Eksempel Brønnintervensjon på en produksjonsplattform PTIL 4 mai 2006

Ubemannet plattform – Brønnoverhaling Brønnrenskning Kveilerørs- operasjon Mangelfull forståelse for betydning av brønnkontroll Brist i rutiner ifb kveilerørs- operasjon PTIL 4 mai 2006

Eksempel Hendelse på en flyter PTIL 4 mai 2006

Nordsjøen Ny brønn i kjent reservoar Store tap fra grunn sone og dyp sone Tok et kick Satte sementplugger i åpent hull for om mulig å stoppe tapene Beregninger gjort for å analysere situasjonen og planlegge utsirkulering PTIL 4 mai 2006

Beregnet trykk sammenlignet med observert choke trykk PTIL 4 mai 2006

Gassutblåsning - Produksjonsplattform Eksempel Gassutblåsning - Produksjonsplattform PTIL 4 mai 2006

Gassutblåsning produksjonsplatform 3 plattformer koblet sammen 21 brønner 4.5 Mm3/d gass (LNG) Gassutblåsning ved innfill boring i et kjent depletert reservoar PTIL 4 mai 2006

Bakgrunn for utblåsningen Ikke planlagt operasjon Problemer med å trekke 9-5/8” Kutte vinduet grunnere (Billig) Bruke en annen brønnslot (Dyrt) Mangelfull kommunikasjon mellom boreavdeling og reservoar miljø Julefeiring Manglene forståelse for risiko og konsekvenser av en utblåsning Prosedyrer ikke på plass Teknisk (Eskalering) Ikke nok drepeslam tilgjengelig Manglene forståelse av konsekvenser og mulighet for er undergrunnsutblåsning PTIL 4 mai 2006

Konsekvenser Strømningsrate: 150,000 m3/d gas -50,000bwpd CB1.1 (350bar) CB1 (220bar) CA1.1 (316bar) CA1 (99bar) BY-BZ (258bar) BV-BX (242bar) BS-BU (233bar) BR1-BR2 (122bar) BQ3-BR0.5 (223bar) BQ1-BQ2 (87bar) BP3-BQ0.5 (221bar) BL2-BP2 (201bar) BH1-BL1 (181bar) BA1-BG4 (163bar) AW1-AZ1 (147bar) Water depth 11.3 m 13 3/8" window @ 491.7 m 500 1000 1500 2000 TD @ 3068 m md, 2800 m tvd 12 ¼" open hole 5½" DP , id=4.78" 5½" HWDP, id=3.38" 68# 13 3/8" Csg id=12.415" 2500 3000 Bit @ 3049 m md, 2783 m tvd DFE 24.1 m BCD EMMG 14.13 kPa/m (69.5 bar) Konsekvenser Strømningsrate: 150,000 m3/d gas -50,000bwpd Undergrunnsstrømning Tap av reserver 5 måneders stopp i produksjonen fra feltet En avlastningsbrønn boret for utblåsningsbrønnen En avlastnings brønn nummer 2 boret for en av nabobrønnene PTIL 4 mai 2006

Konklusjon Økning i hendelser på ”gamle” felt og brønner Hovedårsaker kan spores tilbake planleggingen Reduserende tiltak: Beredskapsplanlegging integrert del av boreplanleggingen Øke forståelse for konsekvenser ved en hendelse Forbedre planer for å respondere ved en hendelse Sett sammen ”task force” og tilkall ekstra assistanse tidlig PTIL 4 mai 2006