Er byggebransjen klar? Ja, men til hva? Fremtidens bygg 2020 Er byggebransjen klar? Ja, men til hva? 29. august 2012 Christoffer Aas Clementz Teknisk sjef i Mesterhus Norge

Premissgivere Kommunal- og regionaldepartementet, gjennom teknisk forskrift, TEK EU gjennom sitt bygningsdirektiv  Standard Norge? gjennom sine standarder Kanskje greit å se litt på bakgrunnen for at vi er her og diskuterer dette tema. Hvem er premissgivere i denne sammenheng?

Vi er ikke med i EU, men… Nesten nullenergi….. 18. mai 2010 stemte Europaparlamentet for å godta Europarådets innstilling om å kreve mer energieffektive nybygg i morgendagens EU-bygg. Det nye og utvidete direktivet om energi i bygg fastsetter at alle nye bygg i EU fra 2021 må bygges som "nesten-nullenergi"-bygg. Nye offentlige bygg må gå foran og oppfylle dette kravet allerede fra 2019. Og vi kunne kanskje ha byttet litt på rekkefølgen – for selv om det er TEK vi forholder oss til i hverdagen, skal den igjen tilfredsstille krav fra EU. Gjennom EØS avtalen blir europeiske overordnede krav også gjeldende for oss. Og da må myndighetene følge opp. Akkurat dette har vi jo også visst om en stund så det bør jo ikke komme som et stort sjokk at vi faktisk får et «trappetrinn» på veien gjennom TEK for å nå disse kravene før 2021… For er det en ting vi i alle fall er blitt innprentet de siste årene, er det vel at byggenæringen står for så mye som 40 % av den totale energibruken i Norge. Klimaforlikets mål er at to tredjedeler av CO2-kuttene skal tas på hjemmebane. 

Klimameldingen Stortingsmelding 28 «Gode bygg for eit betre samfunn» Slår fast ambisiøse miljømål for bygg Regjeringen vil skjerpe kravene i 2015 og i 2020 Passivhusnivå i 2015 Nesten nullenerginivå i 2020 Derfor fikk vi nå i sommer det som skulle være en slags presisering av hvilke kravsnivå vi kan vente og når det skal tre i kraft. Eller fikk vi egentlig det??? I den sammenheng ønsker jeg å minne om at TEK er en minimumsforskrift – det er det som forteller oss hvor dårlig vi har lov til å bygge… Og her mener jeg politikerne kunne vært så mye mye flinkere. Det burde ikke være noe tvil om hva som gjelder…

Vi må tenke fremover I Danmark vet de hva som kommer… I Danmark for eksempel, vet de hva som kommer… Og her sitter vi og diskuterer og vet ikke engang hva som kommer om få år… Og jeg mener det er et paradoks at andre, konkurrerende firmaer, skryter av at de kan bygge etter gamle forskriftskrav. Det er jo litt spesielt? Det kan da ikke være noen annen bransje som kan profitere på å selge «gamle» ting. Bortsett fra kanskje hvis du driver med salg av antikviteter eller noe lignende…

Passivhusnivå ? Mens i Norge snakker vi altså om et passivhusNIVÅ. Og statsråden har fulgt «forklarende» opp med at vi jo ikke helt vet hvilket nivå det er enda… Det er da jeg og flere med meg blir litt matte og tenker «vet disse politikerne egentlig hva det er de snakker om»?

Hva er passivhus? Defineres av en norsk standard (NS3700) Hus med svært lavt oppvarmingsbehov Kjennetegnes av mye isolasjon og håndverksmessig svært god kvalitet For akurat hva et passivhus er og hvilket nivå det er på vet vi jo. Passivhus er jo definert i den norske standarden, som også skiller seg litt fra passivhusbegrepet benyttet i utlandet, NS 3700.

Hva definerer et passivhus? NS 3700 angir krav til både lavenergi og passivhus Maksimalt tillatt varmetap Maksimalt tillatt oppvarmingsbehov Minimum tillatt ventilasjonsmengde Krav til fornybar energi Komponentkrav For hva er det egentlig standarden sier? Maksimalt tillatt varmetap Sier noe om samlet varmetap gjennom vegger, tak, golv, vinduer osv Maksimalt tillatt oppvarmingsbehov Sammenheng mellom varmetap, klima og soltilskudd Minimum tillatt ventilasjonsmengde Ivaretar inneklima Krav til fornybar energi Tilsvarende ca 50 % av tappevannsbehovet Solpanel, varmepumpe, biobrensel, vind Komponentkrav Krav til hver enkelt bygningsdel/komponent, utførelse …

Hvordan oppnå kravene til lavt oppvarmingsbehov? Typiske løsninger: TEK10 Lavenergi kl. 1 Passivhus Yttervegg 200 mm isolasjon 250 mm isloasjon 300 - 400 mm isolasjon Yttertak 300 - 350 mm isolasjon 400 mm isolasjon 450 - 500 mm isolasjon Gulv på grunn 350 - 450 mm isolasjon Vinduer 2-lags vinduer 2/3-lags vinduer 3-lags passivhus vinduer Kuldebroverdi 0,05 W/m2K 0,04 W/m2K 0,03 W/m2K Tetthet 2,5 h-1 1 h-1 0,6 -1 Virkningsgrad 80 % 82 % - 85 % SFP 2,5 kW/m3s 1,5 kW/m3s Her har jeg laget en oversikt over typiske verdier for å tilfredsstille både TEK og NS3700. Her har jeg sett på hele landet under ett, men vi vet at for et hus i Stavanger kan vi klare oss med slankere konstruksjoner enn vi kan i et Oslo klima. Kjempegreit for oss som skal selge ferdig prosjekterte hus over hele landet gjennom en husbok… Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner SFP-faktor (Spesific Fan Power beskriver viftens effektforbruk i forhold til levert luftmengde) for ventilasjonsanlegg

Klimameldingen …må ikke være passivhus Det gis mulighet for: "å bygge boliger som når et energinivå som tilsvarer passivhusnivå, uten å være låst til en definert passivhusteknologi/- standard". Men klimameldingen sier ikke at vi skal bygge passivhus i 2015 – i alle fall ikke slik det er definert i NS3700 – og det er jo det som igjen gjør det hele litt forvirrende… Det gis jo mulighet til "å bygge boliger som når et energinivå som tilsvarer passivhusnivå, uten å være låst til en definert passivhusteknologi/- standard". Og da her jo egentlig Mesterhus svaret allerede!

Mesterhus Energisparepakke Tidligere i år, under vår stor årskonferanse på vårparten, lanserte vi noe vi har kalt MH Energisparepakke! Og hvorfor gjorde vi det? Jo det er flere grunner til det, men hovedgrunnen er at vi ikke ønsker nærmere halvmeter tykke vegger!

Hvorfor? Vil ikke ha 40 cm tykke vegger! Det er jo ikke sånn at vi forkaster passivhus generelt. Vi har flere medlemmer som både bygger passivhus og planlegger passivhus – og det er bra det – for de som ønsker et slikt hus. Men vi har for så vidt vært tidlig ute i den sammenheng. Flere har kanskje hørt om det første katalogbaserte passivhuset i Norge. Det bygget vi i Bodø for noen år siden. Skal komme litt tilbake til det senere i presentasjonen. Og ikke minst byggefeltet med 17 passivhus i Oslo, et OBOS-prosjekt som har fått mye omtale. Men vi tror ikke passivhus, slik det er definert i standarden, er det eneste saliggjørende…

3-lags passivhus vinduer Hvorfor? Passivhus Yttervegg 300 - 400 mm isolasjon Yttertak 450 - 500 mm isolasjon Gulv på grunn 350 - 450 mm isolasjon Vinduer 3-lags passivhus vinduer Kuldebroverdi 0,03 W/m2K Tetthet 0,6 -1 Virkningsgrad 82 % - 85 % SFP 1,5 kW/m3s Og det er jo særlig på grunn av utfordringene det er med denne type tykkelser vi må opp i når det er snakk om ytterveggene. Tak og mot grunn løser seg som regel av seg selv, men akkurat ytterveggene kan by på problemer.

Hvorfor? Vil ikke ha 40 cm tykke vegger! Ønsker trygge og tilgivende konstruksjoner Benytte kjente byggemetoder Materialer Hjørneløsninger Vindusinnsetting Fuktsikkerhet Og det er flere grunner til det. Det er lett å tenke på kostnader, men det jeg kanskje vil trekke frem som aller viktigst er trygghet. Ved å bygge yttervegger med tilnærmet lik tykkelse som det vi gjør i dag, fører til at vi kan benytte kjente byggematerialer og konstruksjonsprinsipper. Den utførende tømrer kan bygge på den måten han har perfeksjonert gjennom flere år, og som han vet gir en god og riktig løsning. Hvis vi plutselig skal bygge med dobbel veggtykkelse så blir det en rekke usikre faktorer. Hvordan blir hjørneløsninger, skal vi benytte doble vegger? Hvor skal vi sette vinduer osv. osv. Og så er det selvsagt et kostnadsspørsmål. De fleste i bransjen har ferdige tegninger av sine «drømmehus» – skal vi doble veggtykkelsen har vi to alternativ: 1. gå innover, 2. gå utover. Takutfordringer eller rullestolsirkel. Og så koster jo disse husene noe per m2… Vi har jo nå en diskusjon nå på tomtemangel. Vi skal bygge 5.000 flere hus. 20 cm tykkere vegg utgjør 8 m2 hvis det har en omkrets på 40 meter (vanlig standardhus på 100m2 grunnflate) ganger du det med 16.000 nye boliger (rekkehus, kjede, frittstående småhus osv) ikke leil. Utgjør 128.000 m2. Hvis vi da tar en gjennomsnittlig pris på bolig i Norge (da har jeg ikke tatt i) på 22.000 kr/m2 koster dette samfunnet i ren ekstrakostnad kr 2.816.000.000,- (2,8 milliarder kroner) Og dette kan vi unngå ved å tenke litt annerledes. I vår energisparepakke…

Hva sier forskerne? ROBUST (avsluttes i disse dager) Fremtidige energikrav vil føre til økt isolasjonstykkelse i vegger og tak. Veggtykkelser opp mot 40 centimeter er forventet ved bruk av tradisjonelle isolasjonsmaterialer. «Dette kommer til å ta mye plass, derfor bør man kanskje tenke annerledes om isolasjon i framtiden», mener Meløysund. Og til og med forskningsbransjen er enige med oss. Vi må ta i bruk nye isolasjonsmaterialer slik at veggen er på et tradisjonelt nivå. Alle våre Energisparepakkehus skal ha ekstremisolasjon! Vivian Meløysund ved SINTEF Byggforsk

Nye materialer og produkter Ekstremisolasjon Reflekterende folie Bedre ventilasjon og varmegjenvinning Solfanger

Risikokonstruksjoner Vi må holde oss unna risikokonstruksjoner!

Fukt i byggeperioden Og når byggfukt bruker lengre tid på å tørke ut sier det seg selv at vi må ha større fokus på dette området enn det vi kanskje har hatt tidligere. Vi snakker om fuktkontroll – underveis i byggefasen – før bygget lukkes.

Mer isolasjon – mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? For det som enkelt fortalt skjer er at ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko Det må stilles strengere krav til vindsperrens og dampsperrens dampmotstand, den såkalte Sd verdien OG TAKET MÅ PÅ PLASS FORT! Jeg tror vi kommer til å få en dreining mot mer pre-cut og elementproduksjon. Telt er ofte ikke hensiktsmessig pga pris, selv om det har vist seg at i feltutbygging kan dette være en god investering.

Fuktsikkerhet Noe er jo tross alt gjort… Laboratorieundersøkelser Simuleringer Feltundersøkelser Første "katalogbaserte" passivhus. Et «bolet» prosjekt Passivhuset «Karita» i Bodø I Norge kan vi ikke bygge ut i fra værmelding og forventning om tørt vær. Egen erfaring. Myndighetene må ta med oss på råd! Elementbygget «bolet» prosjekt, forskningsbransjen med, solfylt dag ila to dager. Alle kan ikke bygge slik. Da blir det dyrt!

Terori VS praksis Mangel på reelle forsøk – de fleste (alle) undersøkelser er basert på simuleringer og laboratorieforsøk

Oppfølging, måling og evaluering Forskningsprosjektet ENTRÉ (Energieffektive Trekonstruksjoner) Rapport utgitt i fjor sommer

Måling Det er benyttet trådløse sensorer. Sensorene er montert inne i veggfakket, i tillegg til at det er plassert sensorer ute og inne. Det registreres trefuktighet, relativ luftfuktighet og temperatur hver time

Simulering

Feltundersøkelse Luftprøver av hulrom og prøver fra overflaten til stender Utført ca ett år etter lukking av bygget Analysert og vurdert av Mycoteam Viser ingen tegn til biologisk vekst MEN er det så rart??? I-profil, tørre materialer osv…

Videre arbeid Ytterligere forskning Bedre materialer, men trygge og robuste løsninger … og litt nytt må det være lov å tenke! Jeg er ikke så redd for at vi bygger husene for tette. Tenk på alternativet: - Skal vi bygge dårlige hus som lekke inn luft vi ikke har kontroll på både her og der? Ikke glem! – Vi kan fortsatt åpne vinduet – og et passivhus med åpent vindu er ikke noe bedre/dårligere enn et hvilket som helst annet hus - uansett årsmodell. Ja – vi må bytte filter regelmessig og kanskje rengjøre noen ventilasjonskanaler nå og da, men da er vi også sikre på at den luften vi puster inn er ren! Ikke glem – de fleste bor i byene, og der er ikke luften renere enn at man innfører tiltak for at bilbruken blir redusert.

Oppsummering JA – vi er klare… TAKK FOR MEG! men vi må møte fremtidens krav på en trygg og god måte! med kjente løsninger og prinsipper ved bruk av nye (og gamle) byggemetoder ved bruk av nye byggematerialer TAKK FOR MEG!