NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser –drivkraft for vekst i hele landet Lillian Hatling Bodø, 30.03.2011 Foto: Roar Berg-Hansen

Disposisjon Om utvalget De dominerende trendene På vei mot utdanningssamfunnet De regionale arbeidsmarkedene Utvalgets anbefalinger

Utvalgets sammensetning Karen Helene Ulltveit-Moe, professor Universitetet i Oslo (leder) Åsa Elvik, selvstendig næringsdrivende Seniorrådgiver Lillian Hatling, seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør, Statistisk Sentralbyrå Kjell Gunnar Salvanes, professor, Norges Handelshøyskole Jan Per Styve, regionaldirektør , Hordaland fylkeskommune Roar Tobro, direktør, Møreforsking

Spredning av og rekruttering til kompetansearbeidsplasser Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder Menneskene Jobbene Stedene Utvalet skal fremje konkrete forslag til tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplassar og nye statlege arbeidsplassar vert spreidd i heile landet. Tiltak for å sikre rekruttering til kompetansearbeidsplassar i distrikta skal også vurderast

Urbanisering, selvrealisering, individualisering Nettoflytting alle Storbyene er magneter Økende andel av bosetting og verdiskaping Selvforsterkende prosesser Utdanning bestemmer kompasskursen for unge Lokalisering av utdanningsinstitusjoner Kunnskapsbaserte næringer konsentreres rundt UoH-miljøene Nye verdier Individualisering av arbeids- og næringsliv Fra klasse- og kvinnekamp til selvrealisering Fra ”bygge landet” til ”redde verden” > 2 år UoH Megatrendene

Menneskene: En stadig mer utdannet befolkning 27 prosent av befolkningen over 16 år har høyere utdanning (2009) Flere kvinner enn menn I aldersgruppen 25-29 år: Halvparten av kvinnene, litt over 30 prosent av mennene Forskjellen mellom kvinner og menn er størst i regionene uten større sentra I 2030 vil 40 prosent av arbeidsstyrken ha en grad fra universitet eller høgskole. (SSB, 2010) Vekstratene øker med sentraliteten Fra 1998 til 2008 har andelen sysselsatte med lang høyere utdanning vokst med 59 pst i de største byene 28 prosent i småbyregionene 29 prosent i de spredtbygde regionene 24 prosent i tettstedsregionene Det er større sjanse for at de som vokser opp i hovedstadsregionen tar høyere utdanning enn at de som vokser opp i distriktsområder gjør det

De regionale forskjellene øker Andel med kort og mellomlang høyere utdanning Andel med > 4 år høyere utdanning Økt kunnskapsinnhold i nærings- og arbeidslivet over hele landet, men de regionale forskjellene øker: I utdanningsnivå I utdanningstilbøyelighet I inntektsnivå I yrkesdeltagelse/utstøting fra arbeidslivet Vekst i kompetanse-arbeidsplasser i privat sektor

De regionale forskjellene øker Økt kunnskapsinnhold i nærings- og arbeidslivet over hele landet, men de regionale forskjellene øker: I utdanningsnivå I utdanningstilbøyelighet I inntektsnivå I yrkesdeltagelse/utstøting fra arbeidslivet Vekst i kompetansearbeidsplasser i privat sektor

Jobbene: Regionale arbeidsmarkeder i endring Hvert år skapes det ca 10-15 prosent nye jobber og nesten like mange forsvinner Nye jobber har høyere kompetansekrav enn de som forsvinner og skapes først og fremst i kunnskapsintensive næringer Dobbelt så høy vekst i kompetanseintensive næringer som i andre næringer det siste tiåret (32% vs 15%) Veksten i kompetanseintensive næringer har først og fremst kommet de store byene til gode Privat tjenesteyting er det som skiller regioner. Og er dermed avgjørende for bedre balanse/dynamikk Balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning grunnleggende for nasjonal og regional utvikling av kompetansearbeidsplasser Lokale ubalanser pga endringer i utdanningstilbøyelighet, endringer i næringsstruktur og økt mobilitet i befolkningen. Nedbyggingen av tradisjonelle næringer stor i mindre kommuner i innlandet og langs kysten. Veksten i tjenestesektoren og i bygge- og anleggssektoren i hovedsak rundt de store byene Industrien som bygges ned sysselsetter mange med lavere utdanning Tjenestesektoren i vekst sysselsetter mange med høyere utdanning Strukturomstillingen av arbeidsmarkedene, endringene i utdanningsnivå og alderssammensetningen i befolkningen bidrar dermed i seg selv til sentraliseringskreftene.

Jobbtilgang og jobbavgang i regionene Årlig gjennomsnitt for sysselsettingen totalt i 1997-1998, 2002-2003 og 2004-2005. Prosent av sysselsettingen. Ikke klare forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale regioner for dynamikken i arbeidsmarkedet generelt eller i arbeidsmarkedet for høyere utdannede. Mange har høy dynamikk. Sysselsettingsbidraget fra nyetableringer overstiger klart sysselsettingstapet grunnet nedleggelser. På landsbasis, for de fleste regioner, uavhengig av sentralitetsgrad. Spredningen i omstillingsevne er større blant mindre sentrale enn blant mer sentrale regioner. Det er altså mye som tyder på at det er mekanismer i de regionale arbeidsmarkedene som bidrar til å skape gode og dårlige spiraleffekter – ”på tross av” de generelle sentraliseringskreftene Nedbemanninger overstiger i sum bedriftsintern vekst på landsbasis og for de fleste regioner. Omfanget av den bedriftsinterne veksten bidrar mest til å skape nye arbeidsplasser Antall nye jobber i eksisterende bedrifter overstiger klart antall nye jobber gjennom nyetableringer. 10

Bildet for Nordland Figur: Nordland_totalt. Jobbtilgang og jobbavgang i bo- og arbeidsmarkedsregioner etter sentralitet i Nordland. Årlig gjennomsnitt for sysselsettingen totalt i 1997-1998, 2002-2003 og 2004-2005. Prosent av sysselsettingen. (Kilde: Beregninger i statistisk sentralbyrå).

Sysselsetting med høyere utdanning. Nordland Figur: Nordland_høy utdanning: Jobbtilgang og jobbavgang i sysselsettingen med høyere utdanning i bo- og arbeidsmarkedsregioner etter sentralitet i Nordland. Årlig gjennomsnitt for sysselsettingen med høyere utdanning i 1997-1998, 2002-2003 og 2004-2005. Prosent av sysselsettingen. (Kilde: Beregninger i statistisk sentralbyrå).

4 regioner med ulik dynamikk

Stedene: Dynamiske regionale arbeidsmarkeder Attraktive steder Attraktive kunnskapsmiljø Mennesker med kunnskap og talent Attraktive jobber Næringsstruktur Infrastruktur Utdanningsinstitusjoner Omstillingsevne Kapitaltilgang Kritisk masse og mangfold Bransjebredde Bransjedybde Innvandring Befolkningsgrunnlag Geografisk fordeling av veksten i arbeidsplasser er resultat av beslutninger av mennesker og bedrifter -under rådende rammevilkår Infrastruktur: Størrelsen på arbeidsmarkedet, tilgang til produktmarkeder, digital infrastruktur Kapitaltilgang Tilgang på kompetanse: Utdanningsinstitusjoners rolle Omstillingsevne, fungerende arbeidsmarkeder Attraktive regionale sentra

Spredning av kompetansearbeidsplasser er mulig og nødvendig En stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning og stiller andre jobbkrav Sentraliseringskreftene er sterke Behov for arbeidsmarkeder med kritisk masse og mangfold Utviklingen kan endres Forutsetter betydelig, målrettet og koordinert innsats Samfunnsøkonomisk uttelling av bedre spredning av veksten: Bedre utnyttelse av de viktigste ressursene - arbeidskraften

Den første jobben er viktigst Mobiliteten høy alle steder i landet Mobiliteten er størst hos unge voksne Det kritiske punkt er overgangen fra utdanning til første jobb Mangel på relevant jobb er et vesentlig hinder for økt tilflytting i regioner utenfor de største byene. Men det er på ingen måte en tapt sak. Det avgjørende for dynamikken er økt kompetanseinnhold i eksisterende næringsliv, privat tjenesteyting og større bredde i arbeidsmarkedene. Det er det som skiller regioner Fra et regionalt ståsted: Fokuser på overgangen utdanning-jobb Fokus på privat tjenesteyting Ut fra et regionalt ståsted 16

Utvalgets forslag til innsatsområder Robuste arbeidsmarkeder: Fysisk infrastruktur, off. arbeidsplasser, lokalisering av hovedkontor Flere kompetansearbeidsplasser: Digital infrastruktur, bedrifts- og næringsvirkemidler Styrke rekrutteringen: Personrettede virkemidler, regionale traineeordninger, utleieboliger, internasjonale skoler, spesialisert vgs/TAF Regional kunnskapsinfrastruktur : Utdanningstilbudet, etter- og videreutdanning, insentiver for regionalt samarbeid Omstilling av jobber, mennesker og steder Utvalet skal fremje konkrete forslag til tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplassar og nye statlege arbeidsplassar vert spreidd i heile landet. Tiltak for å sikre rekruttering til kompetansearbeidsplassar i distrikta skal også vurderast Utvalget mener at en helhetlig og koordinert politikkutforming er nødvendig for å skape og rekruttere til, kompetansearbeidsplasser i hele landet Større effekt sammen enn hver for seg

Kjør debatt! Flere arbeidsmarkeder med kritisk masse og mangfold: Hva krever det av lokal, regional og nasjonal politikk? Prioriteringer Koordinering og helhetsgrep? Samspill mellom regionsenter og omland?

Figur 4.39 Tapt arbeidsinnsats knyttet til uføre, arbeidsledige og AFP-mottakere som andel av potensiell arbeidsstyrke, 2008. En illustrasjon