Digitale mapper! Hva betyr satsingen på mappevurdering for utvikling av digitale plattformer? Mattias Øhra

Hovedfokus Nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring Grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser settes inn i et langsiktig perspektiv Studentmedvirkning som virkemiddel til differensierte læringsforløp Variert bruk av IKT som læringsredskap Mappevurdering (digital mappe)

STATUS HVE/LU: Alle studenter på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen samt lærere utstyres med bærbare PC (Studentene bekoster selv maskiner gjennom fremforhandlet avtale mellom Høgskolen i Vestfold og privat aktør.) I høst ca 600 bærbare PC som betjenes gjennom trådløst LAN nettverk innenfor hele bygningsmassen. Omorganisering med vekt på tverrfaglige team med valgt teamleder med tilført ressurs. En sterkere og mer fleksibel tiknytning til praksisfeltet gjennom å videreføre og utvide et digitalt samarbeid Det er lagt om til nye studentevalueringssystemer basert på digital mappevurdering

Har som mål å gi elever erfaringer med Digital mappevurdering/metodikk Kunnskapsdeling Nettverk Transparent Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper "En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner" (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 LUNA http://luna.itu.no/Fokusomraader/digitale_mapper/t1014672106_4 ). En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Mappene kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f.eks muntlig eksamen. En digital mappe organiseres gjennom at arbeider lagres og organiseres enten på nettet eller i et lukket system (som Classfronter eller lignende). Videre bygges en digital mappe opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse (for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet Otnes 2003:173). (O.Dysthe 2002: Det nasjonale nettstedet for IKT i lærerutdanning LUNA[1] ). [1] http://luna.itu.no/Fokusomraader/digitale_mapper/index_html

En transparent læringsstruktur Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre. Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse. Evalueringsordningen skal være så åpen som mulig Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig. Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig. Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet.

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med nye former for læringsfellesskap Mer kollektive og deltakende læringsformer Samarbeidslæring problembasert læring, casemetodikk, tema- og prosjektarbeid variert bruk av IKT som læringsredskap Studentene skal kunne bruke IKT som en sentral arbeidsmåte i læringsfellesskapet

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med Mappevurdering Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

En mappe har to hovednivåer Presentasjonsmappe Eksempel Arbeidsmappe: Kristins mappe Borrevann Karmakongen

Noen utdrag fra avsluttende rapport for prosjektet IKT og nye læreprosesser

Kildene rapporten bygger på kan deles i fem hovedgrupper: Evaluering Kildene rapporten bygger på kan deles i fem hovedgrupper: Spørreskjema studenter i en av forsøksklassene (førskole) Juni 2003 til studenter i hele førsteklassetrinnet etter oppskalleringen i Juni 2002 (113 studenter) til lærerne Juni 2003 (ca 60%) Gruppeintervjuer 4 grupper fra forsøksklassen, i allmennlærerutdanningen (19 studenter) i Juni 2003 Sensorrapporter sensorenes totalvurderinger av erfaringene med digital mappevurdering. Utført i 2003 Studentenes presentasjonsmapper med vekt på studentenes egne refleksjon. Over flere år. Tidligere rapporter og evalueringer 1999-2003 http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm

Hypertekstualitet gjør mappene kollektive og dialogiske Hypertekstualitet gjør mappene kollektive og dialogiske. På spørsmål om hva som skiller digitale mapper fra papirmapper svarer de: ”Det er veldig mye da. Først og fremst det hypertekstuelle. For ikke å snakke om mulighetene for levende bilder, lyd, og flash…og så har vi kunnet sende ting til de vi samarbeider med, vi har jo samarbeidet med en annen høyskole også, hvor vi har hatt samarbeid om gruppeoppgaver. Da bruker vi chat og er derfor avhengig av Nettet. Vi har samarbeidet i klassen, med andre klasser på bygget her, vi har samarbeidet med fjernstudenter i Trøndelag og med studenter på Stord. Og det hadde ikke gått an hvis ikke det var digitalt.” …..”Hvis du printer ut mappa og aldri ser den på nett, er hele vitsen borte.” (Intervju juni 03).

Figur 11: Studentenes syn på hvor åpne mappene skal være

Studentene sier: 1 klasse allmenn 2002. 113 stud. Spm 10: Hvor viktig er følgende arbeidsmåte for læring og undervisning etter din mening? (Tall i prosent)

TEKNOLOGIERFARINGER   Det er viktig at studenter og lærer innehar grunnleggende HTML ferdigheter (FrontPage, Dreamweaver, Contribute, OpenOffice etc) for å kunne etablere autonome og fleksible interaksjoner. Blogg verktøyer sikrer det prosessuelle i mappemetodikken Det er viktig å avklare hva i en digital mappe som skal være privat dokumentasjon, felles dokumentasjon (avgrenset til klasse eller gruppe) og offentlig dokumentasjon (helt åpent på nett). LMS begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL /datastøttet læring) og ikke CSCL* (datastøttet samarbeidslæring). Med andre ord opplever jeg at LMS best egner seg som et feedback medium. *Se bl.a. Koschmann T 1996: CSCL: Theory and Practice of an Emarging Paradigm

LMS i lærerutdanningen? Management (administrasjons- og kontroll) Fordelen med LMS (Learning Management Systems) er at de egner seg for å administrere og standardisere. Ulempen er at det fastlåste grensesnittet blir styrende for hvordan kommunikasjonen kan foregå. I verste fall kan mappen ende opp som en lukket lagringsplass. En mappe er mer en enn arkivskuff – den er også et læringsredskap og en læringsarena.. …teknologien bør ikke bare bety en effektivisering og systematisering av tradisjonelle arbeidsformer. De digitale mappene bør synliggjøre hvordan det teknologiske kan være en forutsetning for læring, og hvordan de utgjør noe kvalitativt annerledes enn ikke- digitale mapper. Her er valg av dokumentasjonsformer en sentral faktor (Otnes 2003:89)

Erfaringer: Sammenligner vi for eksempel de åpne mappene fra forsøksklassene med de mappene hvor LMS har vært dominerende, kan det virke som Classfronter begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL (datastøttet læring) og ikke CSCL (datastøttet samarbeidslæring). Med andre ord kan det virke som om LMS best egner seg som et kontroll og feedback medie. Det er en utbredt oppfatning at en del av de såkalte læringsplattformene som er på markedet, til en viss grad besfester gamle arbeidsmåter og ikke alltid fører til bedre læring. (Se også bl.a. Håland og Bostad 2002).

Kanskje er den største utfordringa ved innføring av et nettbasert læringssystem ikke det tekniske systemet, men tankegangen til lærere og studenter, altså den sosiale dimensjonen ved bruk av teknologien. Nettbasert læring er først og fremst ei kulturell og sosial utfordring. (Håland Erna & Bostad Finn. 2002)

Kilder Studentmapper forsøksklasse: http://pluto.hive.no/pluto2003/ Studentmapper generelt: http://www-lu.hive.no/mapper.htm Håland Erna & Bostad Finn. 2002: Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU. Statusrapport 3. Laboratoriet for IKT og læring/Program for lærerutdanning NTNU. Otnes,H. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre I digitale mapper. I: Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold, November 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.doc Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc Øhra, Mattias 2003: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm