Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune, Postdoktor (PhD) Norsk Sykepleierforbund, Fagkonferanse Skien, 12. mai 2014

Deltid Sysselsatte med nedsatt funksjonsevne: 43% av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Stabilt side 1980-tallet Arbeidet er organisert og tilrettelagt for deltidsarbeid i de tradisjonelle «kvinne»yrkene Sysselsatte med nedsatt funksjonsevne: Kvinner: 34 % heltid og 66,% deltid Menn: 71% heltid og 29 % på deltid

Frivillig deltid Ufrivillig deltid Hvordan kan rettsreglene brukes for å skape ønsket utvikling? Hvilke regler MÅ respekteres?

Likestilling - Hva snakker vi om? Rettskilder, likestilling er en rettslig sannhet Økonomi Følelser Verdier Lik behandling uavhengig kjønn, en grunnleggende menneskerettighet

Rettskilder: likestilling og ikke-diskriminering Menneskerettighetskonvensjoner FNs kvinnekonvensjon Norsk lov (mrl./lkstl./aml. § 13-1 og § 13-3) EU – direktiver via EØS Rettspraksis og forvaltningspraksis Likestillings- Ombud /nemnd (lkstl.) Tvisteløsningsnemnda (aml.) Norske domstoler og EU/EFTA-domstol FNs kvinnekomités uttalelser

Deltidsarbeid i Norden Norge Sverige Danmark Finland Island OG i EU Tyskland, Nederland Sør-Europa og Øst-Europa

”Ser” vi det kjønnsdelte samfunnet? Ca 90% av de deltidsansatte er kvinner Kvinneyrker er lavt lønnet (staten er en tøff lønnsforhandler), Likelønnsdebatten Kvinneyrker er organisert med mange små stillingsprosenter 87% av minstepensjonistene er kvinner

Hvorfor er deltidsarbeid et kvinnefenomen? Grunnleggende samfunnsstrukturer Hvordan er samfunnet organisert? Kjønnsroller, fra vugge til grav Forventninger til hvordan gutter og jenter skal oppføre seg, valg av utdannelse, valg av jobb, valgt å bli minstepensjonist? Valg av kjønnsroller i familieliv: Hvem tar permisjon for å passe barn? Hvem jobber deltid, hvem jobber full tid?

Hvor frie er våre valg? Ingen eksisterer i et vakuum Familie, barnehage, skole NORMER, den ”gode mor” Normer/organiseringen i arbeidslivet: Skift/turnus (arbeidstidsregler) 6-timers dagen (Tine meieri Heimdal, Klassekampen 6. mai 2014) Helsevesenets norm om deltidsarbeid som normalen midlertidige ansettelser (og deltid) tariffavtalene/likelønn

Deltid handler om økonomi Deltidsarbeid vil alltid være ønskelig og nødvendig for noen, men så lenge deltidsarbeid er en systematisk kjønnet realitet, indikerer dette en mangel på likestilling. Hvem betaler kostnaden? Deltid handler om økonomi I dag bærer den deltidsansatte kostnaden privat: mindre lønn, mindre pensjon, mindre ved skilsmisse Hvis familiebeslutning; hvorfor ikke mulighet til å dele pensjonspoeng for det aktuelle året?

Det handler om økonomi Turnus og arbeidstid Grunnbemanning Merarbeid og overtid Turnusplanleggere – tenker de på likestillingsloven? EU-domstolen er klar: økonomiske hensyn er ikke tillatt som grunn for å forskjellsbehandle

To parallelle regelsett Vern mot diskriminering på grunn av kjønn Likestillingsloven FNs kvinnekonvensjon (menneskerettsl.) Vern mot diskriminering av deltids- eller midlertidig ansatt Arbeidsmiljølovens kap. 13 (2006/54/EF) Deltidsdirektivet (97/81/EF) Direktiv om midlertidige ansettelser (99/70/EF)

Likestilling, en menneskerettighet Verdenserklæringen av 1948 Forutsetning for demokrati, utdanning og arbeid (sikre egen forsørgelse) og samfunnets velferd Likestilling - Noe mer enn bare vernet mot forskjellsbehandling av deltid- og midlertidig ansatte

Hvordan oppnås likestilling i praksis? Forbud mot diskriminering (rettsreglene) Arbeidsmiljølov Likestillingslov Forbudsreglene ikke nok for å sikre integrering og inkludering / LIKESTILLING Identifisering av ulike utfordringer Tiltak AKTIVITETSPLIKT De som «eier» strukturene må ta ansvaret

Likestilling Vern mot diskriminering på individuelt grunnlag Likestillingslovens §1, §5, §6 og arbeidsmiljøloven EU/EØS-rett FN konvensjoner, ILO UNESCOs konvensjon mot diskriminering i utdanning Vern mot diskriminering på strukturelt grunnlag (sementering av tradisjonelle kjønnsroller i lov og avtaledesign) Likestillingslovens kap. 3 og 4 Menneskerettsloven FNs kvinnekonvensjon, artikkel 2 og artikkel 5 a

Indirekte diskriminering lkst. §5 Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet (deltidsarbeid er skoleeksempelet) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet

Individuelt vern mot diskriminering Arbeidsmiljølovens Kap. 13 Implementerer: Rammedirektivet om likebehandling i arbeidslivet (2000/78/EF) Deltidsdirektivet (97/81/EF) Direktivet om midlertidige ansettelser (99/70/EF) Aml. § 13-1 (3) forbud mot direkte eller indirekte diskriminering av arbeidstakere som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt Indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt: nødvendig, saklig og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 (2)

Individuelt vern mot diskriminering Arbeidsmiljøloven § 13-1 (4): Likestillingsloven gjelder ved diskr. på grunn av kjønn Arbeidsmiljøloven § 13-1 (3): Reglene i kap. 13 gjelder tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt Arbeidsmiljøloven § 14-1 Informasjon om ledige stillinger i virksomheten Aml. § 14-3 fortrinnsrett til stillingsutvidelse Aml § 14-4 a. rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid siste 12 mndr.

Strukturell diskriminering Mønstre som fører til reproduksjon av gamle mønstre/vaner/”hvordan ting er” Forutinntatte holdninger til kjønnsroller begrenser enkelt individers reelle frihet til å virkeliggjøre egne talenter og evner

FNs kvinnekonvensjon Art 5. Konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige a) for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, Likestillingslovens § 1: fremme kvinners stilling Delav norsk lov via menneskerettsloven

Stereotype kjønnsrollemønstre Når kjønnsrollene blir for «stramme» og rolle-oppfatningene gjenspeiles i lov og avtaleverk, begrenses det enkelte individs handlingsfrihet Hvem definerer stereotypiene? Hvem kan endre stereotypier? Stereotypier kan få konsekvenser for utdanning, forsørgerevne, integrering

Hvem definerer stereotypiene? Politikere i lovdesign (kontantstøtte/fedrekvote) Arbeidslivets parter i sin praksis Foreldre til barn Utdanningssektoren Idrett, kultur- og foreningsliv Religiøse oppfatninger Kulturelle oppfatninger: pakistanere, somaliere, vietnamesere

Hvem kan endre stereotypier? De som eier strukturene! Identifisering Mot til å diskutere Forpliktende målsetting og handlingsplan Vilje til kreativt å lete etter nye måter å gjøre ting på Refleksjonsprosess nødvendig - likestillingsjus skal anvendes av pedagoger, økonomer, administrative m.fl.

Deltidsarbeid Helga Aune Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Boka tar opp temaer tilknyttet likestilling i arbeidslivet. Deltidsarbeid er i stor grad et kvinnefenomen; ca. 40 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid. Dette reiser flere rettslige spørsmål. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling, jf. likestillingslovens §1. FNs kvinnekomité har gjentatte ganger bedt norske myndigheter om å motarbeide stereotype kjønnsrollemønstre som hindrer frihet og like muligheter for begge kjønn. ISBN: 9788202292461 Cappelen Damm Forlag 

Boken min: Praksis om deltidsarbeid (NB to regelsett) Rettspraksis: Norge og EU Forvaltningspraksis; Diskrimineringsnemnda og Tvisteløsningsnemnda FNs kvinnekomité Hovedregel: Lik behandling Unntak: Ulik behandling tillatt dersom: Saklig grunn, proporsjonal og nødvendig

Arbeidsforholdets faser Ansettelsesforholdets begynnelse Stillingsutlysning, ekstravakter, kombinerte stillinger Arbeidsvilkår: Lønn, arbeidstid, ansiennitet, merarbeid, videreutdanning, forsikringer, pensjoner Opphør

«Deltidsnormalen» i helsesektoren Gjennomsnittsberegning av arbeidstid, Samspill av lov, tariffavtale resulterer i en praksis, som… (legger opp til mange små stillinger) Terskler i regelverk som stiller krav om 14 timer arbeid per uke for å bli medlem i tilleggspensjonsordning… (ARD-2013:11) To eksempler på sterke system hvor det er vanskelig for enkeltindivider å si «jeg blir diskriminert…

Hvordan er lover/avtaler utformet? Integrert likestillingsperspektiv - nødvendig for å skape likestilling på strukturelt grunnlag Hvordan er lover/avtaler utformet? Sementeres tradisjonelle kjønnsrollemønstre (kontantstøtteloven) Eller Utfordres tradisjonelle kjønnsrollemønstre? Forskrift om særbehandling av menn Selskapslovenes regler om kjønnsrepresentasjon i styrer Fedrekvoten Almen verneplikt for jenter Høsten 2016

Kjønnsperspektivet blir borte… i aml. sporet Sakene fra Tvisteløsningsnemnda (2006) Betinget fortrinnsrett til økt stillingsandel Likestillingsloven er ikke vurderingstema, ergo mistes kjønnsperspektivet og om ordningen virker indirekte diskriminerende etter likestillingsloven eller er direkte diskriminerende på grunn av deltidsarbeid,(aml. § 13-1 (3)) Amls. Interesseavveining mellom AG og ATs interesser

Likebehandlingsprinsippet på tariffrettens område Arbeidsrettens praksis Caser: - nye rettskilder (EU-domstolen: Viking- Laval) stereotype kjønnsroller i språkbruk Der likebehandlingsprinsippet blir påberopt oppnås «riktig» resultat ARD-1997-253 «Års praksis», erfaring… Partene har ikke tenkt på deltidsansatte (eller likestillingsloven) da de forhandlet Nye trender? ARD-2013-11

Likestillingsloven påberopes sjeldent Lite praksis Lite kunnskap… Men det er mye krutt i EU/EØS-jussen

Første deloppsummering: Ufrivillig deltid; kan gjøres noe med ved å designe gode nok regler… § 14-1 (ikr. 1. jan. 2013) § 14-1a, § 14-3 og § 14-4 (ikr. 1. jan. 2014) Men er det godt nok hvis det kun er en avveining av AGs interesser veid mot ATs interesser? Tas det hensyn til diskriminering på strukturelt grunnlag? Hva hvis det er rammene/designet på stillinger og vilkår som reproduserer de tradisjonelle kjønnsrollene?

Aml. Kap. 14 § 14-1 AG skal informere arbeidstakere om ledige stillinger i virksomheten § 14-1 a. Drøfting om bruk av deltid Arbeidsgiver skal minst én gang per år drøfte bruken av deltid med de tillitsvalgte. (ikr. 1. jan. 2014)

§ 14-3 Fortrinnsrett til deltidsansatte Ikr. 1. jan. 2006 Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. (3)Før arbeidsgiver fatter beslutning,…, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker…

Fortrinnsrett Ikr. 1. jan. 2006 § 14-3 (5) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2. § 14-4 – virkning av brudd på reglene om fortrinnsrett (1) Dersom retten kommer til at en fortrinnsberettiget skulle vært ansatt, skal retten etter påstand avsi dom for ansettelse i stillingen, med mindre dette finnes urimelig. (2) Erstatning for økonomisk tap jf. § 15-12 andre ledd Oslo tingrett, 11. april 2014 (TOSLO-2013-81950)

§ 14-4a Rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid Ikr. 1. jan 1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. (2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

§ 14-4 b. Virkninger av brudd på deltidsansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Ikr. 1. jan. 2014 (1) dom for ansettelse (2) erstatning

Merarbeid (overtid?) Overtidsbetaling for arbeid ut over kontraktsfestet tid for deltidsarbeid? Lativa, Slovenia og Romania – ikke lov med overtid for deltidsansatte : Formål, begrense bruk av deltid der hvor fulltidskontrakt kunne vært brukt. Belgia – overtid på deltidskontrakt, gir AT rett til overtidsbetalt og rett til å avspasere tilsvarende tid eller rett til å søke om revisjon av arbeidskontrakten Austria og Czech Republic – 25 % overtidsbetalt for arbeid ut over kontrakten France – 10%-25 % overtidsbetalt for arbeid ut over kontrakt

Andre deloppsummering: Frivillig deltid; hvor frivillig? Må adressere strukturene, helhetlig blikk (også på utdanningssektoren og pensjonsystemet) - Samspillet mellom stereotype kjønnsroller og lovdesign - Livsfaseperspektiv Hva er situasjonen når cupcakene er spist opp og stearinlysene er sluknet?

3 Trinn 1. Identifisering av hindringer Individuelt vern mot diskriminering Strukturelt vern mot diskriminering Behov for at noen har helhetsperspektivet, ser sammenheng mellom utdanning, arbeid og pensjon Dette har betydning for utforming av lover, sammenheng mellom lover, iverksetting av tiltak, håndheving og sanksjonering Ansvar for identifisering av slike strukturer må være ”noens ansvar” Direktiv 2006/54 – artikkel 21 sociale dialog

(men det må også tilføres kunnskap om likestilling) 2. Aktivitetsplikt, pålegges/påtvinges bevissthet gjennom rapportering og dokumentasjon (men det må også tilføres kunnskap om likestilling) lkst.l § 12 – off. myndigheters plikt til aktivt jobbe for likestilling lkst.l § 14 – arbeidslivets organisasjoners plikt lkst.l § 23 – AGs aktivitetsplikt lkst.l § 24 – AGs rapporteringsplikt

Effektivt tilsyn og kontroll 3. Helt nødvendig med: Effektivt tilsyn og kontroll Sanksjonering, det skal svi å ikke følge loven NOU 2011: 18 Struktur for likestilling Presisering av aktivitetsplikten, herunder ufrivillig deltid Konkretisering av aktivitetsplikten for off. myndigheter Likestillingsdirektorat Styrke ombud og nemnds myndighet, oppreisning Forum for likestilling i arbeidslivet, møte mellom minister og partene i arbeidslivet

Norges 8. Rapport 2012 til Cedaw Komiteen er bekymret for at 10 % av alle deltidsarbeidende er ufrivillig deltidsarbeidende (undersysselsatt). Norge overvurderer i hvilken grad deltidsarbeid er et resultat av kvinners egne valg. Strukturelle mønstre – kjønnede valg i et samfunnsperspektiv – får konsekvenser for kvinner i det nye pensjons systemet i folketrygdloven.

Analyse av praksis i min bok Typiske problemstillinger (terskler) Praksis (lite) Kjønnsperspektiv på arb. markedet Rettskildebruken Likestillingslov og arbeidsmiljølov: ikke en dobbel-decker, men to separate busser Kjønnsperspektivet tapes på aml.bussen En kjønnet problemstilling behandles kjønnsnøytralt Deltid er mest vanlig i helse-, renhold, utdanning og varehandel

Individet sårbart i fht. strukturene i systemer «Privat problem»; visste om deltidskulturen da de utdannet seg Komplekse systemer: Regler om gj.snittsberegning av arbeidstid og (turnus)praksis Mektige syst.:Forsikringsselskap, krever min. 14 t/uke for tilleggspensjon (indirekte disk./nødvendighetskravet) Rammebetingelsene i off. sektor (NOU 2008:6 – Kjønn og lønn) Komplisert og store systemer

Det individuelle diskrimineringsvernet Klarer ikke å endre strukturene STRUKTURELT diskrimineringsvern nødvendig for å sikre likestilling Dagens likestillingslov § 1a FNs kvinnekonvensjon: fortalen, art. 5a, artikkel 10 og artikkel 11. Forbedringspotensial???

Deltid - viktig individuell rett Avsporing å diskutere «frivillig» og «ufrivillig» deltid Ufrivillig - målrettede tiltak som nylig vedtatte aml. § 14-1drøfting, §14-3 fortrinnsrett, § 14-4a rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid basert på gj.snitt 12 måneder. Lokale prosjekter Frivillig – usynliggjør plikten til å arbeide for likestilling og til å fjerne stereotype kjønnsrollevalg i arbeidslivet

Ja Til frie valg, men kvalifiserte valg m.h.t. kostnader og konsekvenser Til likestilling. For å sikre likestilling må hver enkelt av de stereotype normene identifiseres: Krav om kunnskap om rettslig forpliktelse Rettslig plikt til å gjøre jobben

Veien videre: - Ombud/nemnd: sterk sanksjonering Masse kunnskap: NOUér: Kjønn og Lønn, Struktur for likestilling og Politikk for likestilling, Fafo rapporter Erfaring: Fedrekvote, kvinner i styrer Nødvendig: Rettsregler som bidrar til likestilling! - Konkretisering av aktivitets- og redegjørelsesplikt NOU 2011:18, forslag til ny § 1a og § 1b - Ombud/nemnd: sterk sanksjonering - Likestillings- og kjønnsperspektivet må “fusjoneres” inn i arbeidsmiljøloven

Takk for oppmerksomheten! Nyttige adresser til informasjon: The gender gap in pensions in the EU-27 Member States is on average 39% and the gap is partly due to part-time employment and career interruptions: ENEGE, F. Bettio et al. The Gender Gap in Pensions in the EU, European Union 2013, available on: http://ec.europa.eu/justice/gender-equality/files/documents/130530_pensions_en.pdf. The (unadjusted) gender pay gap per hour is on average 16.2 % in the EU; and even 31 % per year, given the high percentage of female part-timers: See for information on the gender pay gap for example the information provided on the website of DG Justice and the reports published on this issue on: http://ec.europa.eu/justice/gender-equality/gender-pay-gap/index_en.htm and http://ec.europa.eu/justice/gender-equality/document/index_en.htm#h2-7. European Network of Legal Experts in the Field of Gender Equality, S. Burri & H. Aune, Sex Discrimination in Relation to Part-Time and Fixed-Term Work. The application of EU and national law in practice in 33 European countries, European Union 2013, available at: http://ec.europa.eu/justice/gender-equality/document/index_en.htm#h2-9 and EU Bookshop: https://bookshop.europa.eu/en/home/.

Informasjon: In the 28 Member States in 2012 the part-time employment rate (as percentage of total employment) was 19.9%; the male part-time employment rate was 9.4% and the female part-time employment rate was 32.5%: European Commission Employment and Social Developments in Europe, European Union 2014, available at: http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=113&newsId=2023&furtherNews=yes. The report of the European Network of Legal Experts in the Field of Gender Equality, A. Masselot & E. Caracciolo di Torella Fighting Discrimination on the Grounds of Pregnancy, Maternity and Parenthood. The application of EU and national law in 33 European countries, European Union 2012, available on: http://ec.europa.eu/‌justice/gender-equality/document/index_en.htm#h2-8 Sex-discrimination in Relation to Part-Time and Fixed-Term Work: Article to be published 2014 by Susanne Burri and Helga Aune. *** Helga Aune kan kontaktes på e-mail frem til 30. mai 2014: helga.aune@jus.uio.no Den1. juni tiltrer jeg som partner og advokat i HBN – Advokatfirmaet Henriksen Bakke-Nielsen ANS: helga.aune@advhbn.no