Research Department N ORDISKE STUDENTER I UTLANDET R ESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse Island

Research Department P ROSJEKTETS FASER Fase 1 : En nordisk utredning av studiestøtte for studier i utlandet Publikasjon: Studiestöd för att studera i utlandet. En nordisk model? Red. Wreber H. & Björk P. Kela, Helsingfors Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter Fase 3: En samnordisk rapport på engelsk (Danmark, Finland, Færøyene, Island og Norge) Publikasjon: Nordic students abroad – Student mobility patterns, student support systems and labour market outcomes. Ed. Saarikallio-Torp M. & Wiers-Jenssen J. Kela, Helsinki

Research Department O M DEN N ORDISKE RAPPORTEN En sammenligning mellom de nordiske landene o Hoved resultatene fra undersøkelsene i de enkelte land o Sammenlinging mellom de land som deltok i syveyen o To kapitler fra Danmark (basert på registerutredning fra SU och surveydata fra CIRIUS) Har gått gjennom en referee process/fagfellevurdering (Tre fagpersoner utenfor Kela har lest og kommentert rapporten) Kommer ut i Kela's 'Studies in social security and health' publication series i August/September

Research Department B IDRAGSYTERE TIL RAPPORTEN FORFATTERE Miia Saarikallio-Torp, Kela Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU STEP Katri Hellsten, Kela Jacob Mouritz Olsen, Stuðulsstovnurin Edda Kristjánsdóttir, LIN Anette Bjørsted, SU Stig Garsdal, Ditte Amskov, CIRIUS UTVIDET REDAKSJONSRÅD Terji á Lakjuni, Stuðulsstovnurin Erling Moe; Lånekassen Ingrid Våge, Lånekassen Margrete Søvik, SIU

Research Department R APPORTENS K APITLER 1.Introduction 2.The Nordic Graduate Survey (NGS) 2007 – comparative perspectives 3.Finland: Transition from higher education to work among Finns who graduated abroad 4.Norway: Mobile degree students vs. exchange students – what are the differences? 5.Iceland: Student mobility from Iceland 6.The Faroe Islands : Studying abroad: Welcome exposure or brain drain? 7.Denmark: Danish degree students abroad: what can register data tell us? 8.Denmark: Danish exchange students – who, why and why not? 9.Closing discussion

Research Department T EMA FOR RESULTATPRESENTASJONEN Nøkkelinformasjon om surveyen Hvem er de nordiske mobile studentene? Hvorfor reiser de ut for å studere Finansiering av studiene Tilpasning til arbeidsmarkedet Reiser studentene tilbake til hjemlandet Internasjonale aspekter ved arbeidet Utbytte i forhold til forvetninger Oppsummering

Research Department N ØKKELINFORMASJON OM SURVEYEN

Research Department H VEM ER DE NORDISKE MOBILE STUDENTENE STUDENTENE ?

Research Department S TUDENTENES BAKGRUNN Sammenlignet med de som har studert i hjemlandet har mobile studenter.... oftere foreldre med høyere utdanning, sammenlignet med ikke-mobile studenter oftere foreldre som har bodd i utlandet oftere bodd i utlandet selv større sannsynlighet for å fullføre studiene (SU-data)

Research Department A NDEL KANDIDATER SOM HAR FORELDRE MED HØYERE UTDANNING Iceland: Figures correspond to both parents (mother or father).

Research Department A NDEL MED FORELDRE SOM OM HAR BODD I UTLANDET TIDLIGERE, ELLER SOM SELV HAR BODD I UTLANDET

Research Department STUDIELAND, % FinlandNorwayIcelandFaroe Islands Nordic countries * UK & Ireland Rest of Europe (excl. Nordic countries, UK & Ireland) Oceania (Australia, New Zealand) 233n.a.0 North America (USA & Canada) Other countries/unknown 26n.a * Including Denmark (n=278)

Research Department H VORFOR REISER DE UT FOR Å STUDERE ?

Research Department MOTIVER FOR Å STUDERE I UTLANDET De viktigste motivene for å studere i utlandet var:  Ønsket å studere i et utenlandsk miljø  Interesse for å oppleve en annen kultur  Eventyrlyst  Ønske om å lære språk  Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere Det er forskjeller mellom studenter fra ulike land. Eksempelvis legger de færøyske (og i noen grad de islandske) studentene noe mindre vekt enn andre på motivene nevnt ovenfor, og mer vekt på at utdanningen de ønsket ikke fantes i hjemlandet De finske studentene legger i større grad enn andre vekt på at de ikke kom inn på det studiet de ønsket i Finland De norske og færøyske studentene legger mer vekt på god studiefinansiering enn andre

Research Department F INANSIERING AV STUDIENE

Research Department KILDER FOR FINANSIERING AV STUDIER, MOBILE STUDENTER, % FinlandNorwayIceland * Faroe Islands Grant from public student support institution 35,527n.a.50,8 Loan from public student support institution 16, ,7 Financial support from parents15,4685,6 Income from work14,95918,8 Own savings7,78106,6 Scholarship from other sources5,9281,0 Loan from a private bank2,5152,4 Scholarship from mobility programme0,9030,1 Other0,6211, * Both mobile and non-mobile students included.

Research Department T ILBPASNING TIL ARBEIDSMARKEDET

Research Department ARBEIDSMARKEDSSITUASJON PÅ UNDERSØKELSESTIDSPUNKTET, % FinlandNorwayIcelandFaroe Islands MobileNon- mobile MobileNon- mobile MobileNon- mobile MobileNon- mobile Employed76,978,390,792,488,886,276,387,7 Student4,64,4 3,0488,14,9 Domestic work7,06,90,80,24,31,712 Military0,10,2n.a. 00,1n.a. Unemployed5,33,22200,93,62 Other6,26,92,12,52,83113,

Research Department OVERUTDANNING, % Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

Research Department BRUK AV KOMPETANSE I ARBEIDET

Research Department T ILFREDSHET MED ARBEIDET

Research Department K ANDIDATENES OPPFATNING HVORDAN ARBEIDSGIVERE I HJEMLANDET SER PÅ UTDANNING FRA UTLANDET

Research Department K OMMER STUDENTENE TILBAKE ?

Research Department A NDEL SOM HAR ARBEIDET I UTLANDET ETTER AVSLUTTET UTDANNING Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

Research Department A NDEL SOM ARBEIDER I UTLANDET PÅ SURVEYTIDSPUNKTET

Research Department A NDEL SOM H AR PLANER OM Å BO I UTLANDET 5 ÅR FRAM I TID

Research Department I NTERNASJONALE A SPEKTER VED ARBEIDET

Research Department A NDEL MOBILE OG IKKE MOBILE STUDENTER SOM ARBEIDER I EN BEDRIFT MED HOVEDKVARTER I UTLANDET ETTER BOSTEDSLAND

Research Department A NDEL SOM BRUKER FREMMEDSPRÅK I ARBEIDET I HJEMLANDET PÅ UKENTLIG BASIS

Research Department U TBYTTE I FORHOLD TIL FORVENTNINGER Flertallet ville gjort det samme valget om igjen (fag, studieland universitet) Det er langt flere som mener at utbyttet av utenlandsoppholdet er mer positivt enn forventet, enn som mener det er mer negativt en forventet Forhold der særlig mange mener at utbytte har overgått forventningene  Mulighet for å bruke kompetanse opparbeidet i utlandet i arbeidet  Lære om andre kulturer og samfunn  Lære et fremmedspråk Det er nokså store forskjeller i vurderingen av utbytte mellom kandidater fra ulike land. Dette kan dere lese mer om i rapporten

Research Department O PPSUMMERING Selektivitet. Utenlandsstudentene i alle land skiller seg fra de som har studert i hjemlandet når det gjelder familiebakgrunn og internasjonal eksponering. De har oftere foreldre med høy utdanning, oftere familie med internasjonal erfaring, og oftere egen erfaring med å bo i utlandet tidligere. Motiver for utenlandsstudier er ofte knytte til muligheter – for nye opplevelser og ny læring. Men færøyske og islandske studenter er også preget av mangel på relevante utdanningstilbud i hjemlandet. Studiestøtten er den viktigste finansieringskilden for mobile studenter. Men hvor stor betydning den har, varierer med land. De norske studentene dekker mesteparten av utgiftene med studiestøtte, mens de finnene i større grad har benyttet private kilder (støtte fra foreldre, egne arbeidsinntekter)

Research Department O PPSUMMERING ( FORTS ) Arbeidsmarkedstilpasning. Det er tegn som tyder på at de mobile studentene har noe vanskeligere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men forskjellene er ikke dramatiske og finnes ikke i alle land. Internasjonale jobber. Blant de som arbeider i hjemlandet, har utenlandstudentene mer internasjonale jobber enn de som arbeider i hjemlandet. Brain drain. Finland og Færøyene har høye andeler som forblir i utlandet, mens ”brain drain” har vært et lite problem for Norge og Island. Utbytte i forhold til forventinger. Flertallet har en svært positiv vurdering av utenlandsoppholdet, og ville valgt å gjøre det igjen