Noen utfordringer for skolene Noen utfordringer for skolene. Kan lærende nettverk gjennom satsing på grunnleggende ferdigheter ved bruk av IKT, være en løsning? 22.10.08

Bruk av IKT i opplæringa: Variasjon mellom en tilrettelegging for bruk i klasserom…

… tradisjonelle datarom,…

…. og fleksible løsninger.

Kan bli bedre: Praktisk pedagogisk bruk der IKT ikke gjør at opplæringen blir mindre effektiv..

Bruk av IKT – noen prinsipper Må bruke IKT på en naturlig måte i læringsarbeidet – legitimitet IKT i seg selv gir ikke god eller dårlig læring Må konsentrere seg om mulighetene i det enkelte fag (Grunnleggende ferdigheter)

Høye ambisjoner…. ”I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring”. Hvor? ”Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv” (St.meld. Nr. 31)

Skoleeiere, rektorer og lærere som jobber systematisk, entusiastisk og langsiktig for å sikre et godt læringsmiljø. Stolthet! Engasjement! Høy kompetanse i å sikre en god og inkluderende skole, med blikk for den enkelte elev. (Solidaritet, samarbeid, demokratiforståelse, kreativitet,…….)

Viktige verdier Ein trygg stad å vera – ein trygg stad å læra”. ”Rom for alle – blikk for den enkelte”. ”Barna skal ha det trygt og godt og læra noko”. ”Vekst og utvikling for alle i et inkluderende miljø”. ”…..skulen skal vera ein trygg stad, der alle trivst og blir godtekne og respekterte.” ”Skulen skal stimulere til engasjement i arbeid med natur og kultur.”

Eksempel på ”nye” mål: Elevene skal forbedre sine grunnleggende ferdigheter Elevene skal forbedre sine prestasjoner i basisfagene Elevene skal møte større utfordringer Læringstrykket skal økes Rektor er ansvarlig for læringsresultatene ved egen skole Verktøy som dokumenterer, måler og vurderer skolens resultater skal videreutvikles

Behov for kartlegging……. I sin rapport om likeverd i norsk utdanning peker OECD på at skolene mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter. OECD setter dette i sammenheng med en utbredt mangel på informasjon om elevenes progresjon, utydelige og lite operative beskrivelser av hva som kan forventes av elevene på de ulike trinn, og at man heller ikke har utviklet kartleggingsverktøy for å identifisere elever som trenger mer hjelp. Denne mangelen på informasjon og strategier finner OECD-teamet igjen på alle nivåer i det norske utdanningssystemet.

PIRLS og PISA Ikke en måling av kvalitet på norsk skole, men en måling i visse ferdigheter på et gitt alderstrinn. Noen funn: Utviklingen fra 2000 er negativ for Norge. Ikke bare relative forskjeller, men også reelle forskjeller. Nedgang for alle områdene fra 2000. Finland ligger ca. to år over i læring Spredning internt på skolene større enn mellom skoler Svak på informasjonsinnhentning

Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2007- 2008. Per årstrinn. 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Hele landet   Oppland Nord-Gudbrandsdal 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn Prosent

Hva gir god opplæring - 1 Ha en bevisst holdning til den ”brede” og den ”smale vei” – hva gir størst læringsutbytte? ”Et hån mot elever dersom man ikke gjør noe med svake resultater” ”Frie” arbeidsmåter fungerer dårlig for grupper av elever. Gutter kommer dårlig ut. Må bruke arbeidsmåter som gir utbytte – støtte seg mer til forskningsbasert kunnskap. (Vet hva som virker i lese- og skriveopplæringen) Utvikle gode relasjoner mellom lærer og elev (den mest undervurderte faktor …) Vurdere hvordan spesialundervisning gis og for hvem – tidlig intervenering?

Hva gir god opplæring - 2 Sikre opplæring gjennom den sammensatte gruppe – stor betydning for sosialisering og læring (2/3 av tiden bør brukes i basisgruppa/klassen) Sikre god klasseledelse – tydelighet, struktur, forventninger om arbeidsinnsats. (Må være presis til timer) Gi ros (5-1) Repetisjon må relanseres som metode Avgjørende å gi tilbakemelding til elevene på arbeid som er gjort/levert

Hva gir god opplæring - 3 Må ha et kritisk blikk på systemet – opprettholdende faktorer. Må jobbe systematisk og over tid for å få til en implementering av ny praksis – det vi gjør må gjøres skikkelig (Dyrke gode eksempler) Hjem – skole Foreldre betyr mer for barns læring fram til 13-14 år 50% av konferansetimene bør være uten elever Må styrke samarbeidet for å hindre drop out fra vdg opplæring Dyrke fram gode samarbeidskulturer Må jobbe med endring på form for å få endring i innhold

Hva gir effekt i læringsresultater? Tre forhold er avgjørende: Lærernes evne til å være tydelige klasseledere Relasjon mellom lærer og elev Lærernes fagdidaktiske kompetanse (Rapport fra dansk forskning basert på 63 store internasjonale studier).