Hvilken forventninger bør vi ha til et Nasjonalt leseår ? Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling

St,meld 23 Bibliotek •”KKD og KD vil saman leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt leseår, som start på eit leseløft i perioden retta mot både barn, unge og vaksne” •Etablere nasjonale rammer rundt initiativ og satsinger •Knyttes til litteraturformidlingsprogrammet for folkebibliotek, skolesekk, skolebibliotek etc. •”Satsinga vil verta nærare konkretisert”

Bakgrunn Det nasjonale leseåret skal gi økt forståelse for viktigheten av å kunne lese, i alle sine former, å skape en lesekultur for alle. En helhetlig lesepolitikk som omfatter lesekompetanse, lesing, språk, litteratur og leseopplæring, er nødvendig for at hele befolkningen skal kunne tilpasse seg et samfunn med store endringer og omstillinger. For å imøtekomme samfunnets krav til lesekunnskaper, må ulike institusjoner og aktører innen litteratur- og språkfeltet endre og fornye handlingsmønstre. Dette krever økt kunnskap, og sektoroverbyggende tiltak. (NBFs notat om leseåret, 19. mars 2009)

Tid for leseløft Bakgrunn for et leseløft: •En lese-farsott over Europa” etter PISA •Fokus på folkebibliotek •Lesing: leselyst og leseferdighet •Litteratur- og litteraturformidling

Sterk økning i lesevansker i EU..rød strek

Are German pupils stupid?

„Leseferdighet er å forstå, bruke og reflektere over skriftlige tekster, for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og potensial, og å delta i samfunnet. " Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts, in order to achieve one‘s goals, to develop one‘s knowledge and potential and to participate in society.“ OECD/PISA definisjon av leseferdighet

Reading skills by international comparison reading skills low high OECD median (494) FIN KOR CAN AUS IRL SWE NLD BEL NOR ISL DNK USA FRA POL GER CZE AUT HUN ITA GRC SVK TUR MEX LUX ESP no significant difference significant better significant worse median source: PISA 2003

Vi opplever et paradigmeskifte Forskyving av fokus fra utviklingsland til industriland  lesevansker blir oppfattet som et betydelig sosialt problem i de industrielle landene Skifte i debatten fra kultur til økonomi  handler ikke lenger om en litterær- eller dannelseskanon, men om økonomisk skade eller nytte

Hva betyr dette for bibliotekene ? Ikke overse paradigmeskiftet Evaluere våre tilbud og tjenester Identifisere svakheter / mangler Utvikle nye og attraktive tilbud og tjenester Reagerer på paradigmeskifte med gode argumenter Lær av andres erfaringer “best practice”

Fakta om Norge •4,8 mill. innbyggere •blant de fire OECD-landene med minst andel av befolkningen i urbane områder •16 innbyggere per km2, bare Island lavere •799 folkebibliotek (Ca 4500 bibliotek totalt) •2.plass iOECD brutto nasjonal produkt per innb. • nest rikeste land i Europa (etter Luxenbourg) •OECD PISAundersøkelse nr 13

Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

Endring i norske prestasjoner fra

PISA og bibliotekene Tiltak har så langt konsentrert seg om skolen Bibliotekene er sjelden en sak i utdanningsdebatter PISA har vist: store mangler i leseferdigheter av ungdom men også: et alvorlig underskudd på bevissthet om hvilken rolle bibliotekene kan spille

Nasjonalt løft Et nasjonalt prosjekt skal integrere perspektiver fra både leseopplæring og litteraturformidling, og skal favne alle grupper, fra de minste til de eldste i befolkningen. Leseopplæring angår flere enn barn i grunnskolealder. Undersøkelser har vist at mange voksne leser dårlig. Det kreves mye mer enn tidligere å lese og forstå innholdet i alle de tekster og andre former for kommunikasjon som omgir oss i vårt moderne samfunn.

Strategisk satsing Nasjonalt leseår 2010 vil være en strategisk satsing som hviler på to grunnpilarer: 1. samarbeid mellom partene i arbeidslivet, bibliotek og voksenopplæring med fokus leseferdighet og arbeidsliv 2. samarbeid mellom bibliotek, utdanning og hele litteraturfeltet om målgruppen barn og ungdom.

HELE NORGE LESER Nasjonalt leseår har som målsetting å styrke lesingens betydning i alle lag av befolkningen Norges største litteraturfestival – ”lesekampanje” med mål å nå hele befolkningen har vist seg å være riktige grep i de land som har satset på lesing (Østerrike, Tyskland, Nederland, England, Sveits) Profesjonell markedsføring med alle medier involvert

Alle skal med Et hovedfokus blir tiltak for lesesvake – fra dyslektikere til utfordringer knyttet til arbeidslivet (LO), fra lesing til e- lesing. e-borgerskap, digital kompetanse, mestring – og aktiv deltakelse, bruk av mobile og sosiale teknologier og lesing. Bygge på e-Inclusion (EUs rammeprogram om tilgjengelighet for alle).

Treffpunkt bibliotek Norske folkebibliotek har lang tradisjon for å utvikle gode tjenester for barn, ungdom og voksne- i å formidle den rikdommen som ligger i møtet mellom tekst og leser. Bibliotekene er lokale kultursenter og har kunnskap både om ny og eldre litteratur for alle aldersgrupper, formidling og leseglede. Denne rollen skal forsterkes i leseløftet

Stort og smått- i en helhet Det vil kunne være hensiktsmessig å utvikle noen tunge prosjekt som kan gå som en rød tråd gjennom de ulike årene, mens andre aktiviteter kan være enkeltsatsinger. Aktivitetene må synliggjøres gjennom profilering og markedsføring, kampanjer knyttes til delprosjekter.

Organisering Hele bok- og litteraturfeltet, LO og utdanningssystemet må med Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå (modell: sekretariat for den kulturelle skolesekken ? ) ABM-utvikling skal ha sekretariatet, men vi har ikke fått noe mandat Utfordring å få med alle parter og på kort tid få innhold og retning på satsingen Og med de midler vi faktisk har til rådighet…

Norge leser – treffpunkt bibliotek Et nasjonalt mål om et lesende folk er en fantastisk mulighet- bruk den !!

Takk for oppmerksomheten Leikny Haga Indergaard