Mitt innlegg vil dreie seg om at bibliotekene tar nye roller, men mest vil jeg nok vektlegge nye måter å tenke organisering av nye tjenester på. Organisering.

Presentasjon om: "Mitt innlegg vil dreie seg om at bibliotekene tar nye roller, men mest vil jeg nok vektlegge nye måter å tenke organisering av nye tjenester på. Organisering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mitt innlegg vil dreie seg om at bibliotekene tar nye roller, men mest vil jeg nok vektlegge nye måter å tenke organisering av nye tjenester på. Organisering av fysiske tjenester forankres i Regionale bibliotekplaner. Digitale tjenester integreres i Bibliotekportalen Oppland. Parallelt er det jobbet med modellbibliotek og spissing av tjenester.

2 Innbyggere: Ca 180.000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Oppland fylke
26 kommuner inngår i 6 regioner. Dette er en formalisert inndeling i Oppland som vi følger i vår bibliotekstruktur. Hver region har sitt regionråd som vi må jobbe tett opp mot i forhold til bibliotekutvikling.

3 Et samfunn i endring… Andreas Hompland: Bilde: Det må ”Det må gis innspill til det manuset som skal forme bibliotekene framover”. Kommunene og bibliotekene må selv være ledende i utvikling av bibliotekene. Bibliotekutvikling må bli politisk synlig , både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi må avspeile bibliotekbehovene i et moderne, digitalt samfunn.

4 Fylkesbibliotekets rolle
Regional utviklings- aktør Initiere utvikling Være pådrivere Nettverksbyggere Koordinere tiltak Kompetanseutvikling Fylkesbiblioteket er en integrert del av fylkeskommunens øvrige virksomhet.

5 St.meld.nr.23 Bibliotek (2008-2009)
Nasjonale statlige føringer for bibliotekutviklingen: - Interkommunalt samarbeid forankret i regionale politisk vedtatte bibliotekplaner Digitale fellestjenester Biblioteket som møtested, læringsarena og kulturarena Modellbygging-modellbibliotek Vår modelltenkning som startet i 2003 fikk aksept gjennom denne stortingsmeldinga fordi mye i Opplandsmodellen er gjenkjennelig i nasjonale føringer.

6 Opplands svar på omstilling…..
”Det sømløse bibliotek Oppland Modellbygging Det fysiske sømløse bibliotek Det digital døgnåpne bibliotek Stortingsmelding 22, ABM-meldinga (2000), fikk vi begrepet ”Det sømløse bibliotek”. Oppland fylkesbibliotek fikk den gang en bestilling fra Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn om å fylle begrepet med innhold. Etter den tid ble prosjektet støttet av ABM-utvikling. Prosjektet ble avsluttet i 2008. Vi mente fra dag 1 at modellbyggingen måtte inneholde både det fysiske sømløse bibliotek og det digitalt døgnåpne bibliotek, og at disse to tingene måtte ses under ett. Vi sa vi skulle utvikle en modell for det hybride bibliotek

7 Hvorfor tenke nytt? Små bibliotek kan ikke lenger ivareta alle utfordringene alene Kommunene må samarbeide på nye måter Hver region må tenke et helhetlig tilbud

8 ”Det fysiske sømløse bibliotek”
Interkommunalt samarbeid 6 regioner, bibliotekene organiserer tjenestene på nye måter innenfor hver region Arenabygging; kulturarenaen, læringsarenaen, informasjonsarenaen, flerkulturell møteplass Spisser tjenestene/funksjonsfordeling Kompetanseutviklingsplaner Samlingsutvikling/spesialisering Transportordning Felles lånekort/lånereglement Nettverksbygging med andre fagmiljøer

9 Organisatoriske endringer krever formalisering og politisk forankring
6 regionale bibliotek- planer Politisk vedtatt i 26 kommuner Jobbet mye merkevarebygging. Profiler og fargepaletter for å gi planene et helhetlig preg samtidige som de har sin egenart for hver enkelt region. Vi har nå ansatt en IKT/kommunikasjonsrådgiver for å utvikle en felles kommunikasjonsstrategi for hele fylket som går både på markedsføringsstrategier og sosiale media.

10 Helhetlig planstrategi
Felles for alle nivåer, planer som er politisk vedtatt.

11 Erfaringer med Regionale bibliotekplaner
Modellbygging for interkommunalt samarbeid Politisk forankring for bibliotekutviklingen de neste 4 år Prossessjobbing Sikrer en strategisk og målrettet utvikling Viktig med politisk forankring på alle forvaltningsnivåer Omdømmebygging/synliggjøring Lettere å innlede samarbeid med andre Forutsigbarhet Felles, årlige handlingsplaner

12 ”Det døgnåpne digitale bibliotek”
Hvordan navigere i et fysisk biblioteklandskap der kommunene etter hvert satser forskjellig? Svaret på det ble at vi utviklet en tjenesteguide, en felles portal for alle bibliotekene i fylket, folke-skolebibliotek. Èn inngang til alle bibliotektjenester var målet. Lansert i 2008. Her var i første omgang fokus på tjenester, nye og gamle. I den siste tiden har vi utviklet den videre med sosiale medier, bokpod som jeg skal si litt mer om etterpå. Blogger, facebook, twitter, vi tar veldig mye video-opptak som vi legger ut. I utgangspunktet tenkte vi èn inngang til alle bibliotektjenester, felles hjemmeside for hele fylket. Sånn tankegang kan vi ikke følge lenger, nå må folk treffe oss uansett hvilken inngang de velger å bruke, krysskoblinger.

13 Bokpod-prosjektet Et prosjekt som startet med 5 bibliotek i Gjøvik-regionen, men som nå fylkesbiblioteket har tatt over ansvaret for. Her kan du få boka anbefalt også som en lydfil. Bibliotekarene leser inn anbefalinger og har fått spesialopplæring på presentasjon.

14 Delprosjekter - modellbibliotek
”Lær data i biblioteket” Eu -prosjekter: bibliotekene som globale døråpnere Bokbussen: direkte formidling inn i skolen; skriveverksted, fortellerkurs og lesemotivering Bokutlån på kjøpsenter Barnehagebibliotek/les for meg pappa Arena for samfunnsdebatter (Valdres)

15 Bibliotekenes utfordringer
Bibliotekene må bli like politisk interessante som andre fagområder Bibliotekene må utvikle seg til å bli kraftsentra i et moderne kunnskapssamfunn

16 Endring… … - det er fali det