Barn med Down syndrom - språk og lesing Kari-Anne B. Næss, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Program Down syndrom Bakgrunnskunnskap Risikofaktorer i forhold til språkutvikling Vanlig språkprofil Minne og språkutvikling Prediktorer for språkutvikling Tilrettelegging

Din egen førforståelse Hvem har Down syndrom? Hvordan er det å ha Down syndrom? Hvilke holdninger har vi til mennesker med Down syndrom? Hvilke tiltak iverksettes for mennesker med Down syndrom?

Barn med Down syndrom – bakgrunnsinformasjon Hyppigste årsaken til mental retardasjon 1/800 levendefødte Fødes ca 70 i Norge hvert år (i Danmark 29 i 2008) Opptrer ofte i forholdet 60 menn/40 kvinner Ca 1/3 personene med denne diagnosen har moderat til alvorlig utviklingshemning De fleste har altså lett til moderat utviklingshemning (IQ: 35-69).

Grad av utviklingshemning (ICD-10) IQ-nivå Lett (mild) 50-69 Moderat 35-49 Alvorlig 20-34 Dyp Under 20

Undergrupper av Down syndrom Standard trisomy 3 kromosom 21 isteden for 2 i alle kroppens celler, totalt 47 i steden for 46. 95% av tilfellene. Translocations Det ekstra kromosomet er lokalisert på et annet kromosom, vanligvis kromosom 13 eller 15. Totalt 46. 4% av tilfellene. Mosaikk Noen celler har 46 kromosomer og noen celler har 47. 1% av tilfellene.

Barn med Down syndrom har høy risiko for å utvikle språk og talevansker Gjentagende ”otitis media with effusion” (OME) som kan resultere i varierende hørselstap (Roberts et al 2007, Roberts & Medley 1995, Kile & Beauchine 1991). Ulike forhold knyttet til munn og gane (Bhagyalakshmi et al 2007, Roberts et al 2007, Alcock 2006, De Moura CP et al 2005, Kumin et al.1996, Borea et al. 1990, Stray-Gunderson 1986). Kognitiv utvikling (Chapman 1995, Fowler 1990, Smith & von Tetzhner 1986, Blager 1980) inkludert svakt auditivt korttidsminne (Laws 2003, 2002, 1998; Jarrold et al 2000, Chapman 1995, Fowler 1995, Kay-Raining Bird & Chapman 1994, Hulme & Mackenzie 1992).

KOSAR (Henning Karlstad)

Sosial-kommunikativ utvikling hos barn med Down syndrom Barn med Down syndrom viser forsinkelser i utviklingen av øyekontakt og dyadisk interaksjon med mødrene er lite koordinert. Dette spriket forsvinner i andre halvdel av første leveår, men da har de desto mindre interesse for objekter og lek. Vanskene viser seg spesielt i lek og intensjonell kommunikasjon. Studier viser at barn med Down syndrom viser mer sosial interaksjons atferd - men mindre objektatferd, de fokuserer mer på mennesker og mindre på objekter.

Review av tidligere undersøkesler: - En meta-analyse Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene I reseptivt vokabular (g = - 0.22) Signifikante forskjeller mellom gruppene, I favør de typisk utviklede barna, i ekspressivt vokabular (g = - 0.51), reseptiv grammatikk (g = - 1.03) og auditivt korttidsminne (g = - 0.96).

Få longitudinelle studier Ingen eller svært lite utvikling i auditivt korttidsminne og non-ord repetisjon Utvikling i non-verbal mental ferdighet, reseptivt vokabular og grammatikkforståelse (Laws & Gunn, 2004)

Non-ord – en prediktor for vokabularutvikling? Non-word oppgaver tapper en basic mekanisme som er involvert i barnas ordlæring Vokabularstørrelsen medierer betydningen av den fonologiske innvirkningen på evnen til å repeterer non-ord (e.g., Gatherole, 2006; Gathercole & Baddeley, 1989; Gathercole, Hitch, Service, & Martin, 1997) (e.g. Snowling, Chiat & Hulme, 1991; Metsala, Stevrinos & Walley, 2009; Metsala & Chrisholm, 2010; Van der Lely & Howard, 1993)

Artikulasjon – en prediktor av vokabular DeThorne et al. (2006) hevder at det er høy grad av komorbiditet mellom reseptivt vokabular, ekspressivt vokabular og artikulasjon. Bishop (1997) refererer til en mismatch mellom artikulasjon og vokabular hos f.eks. Personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vocabulary – en prediktor for gramatisk utvikling? Developmental ordering hypothesis (e.g. Bates & Goodman, 1999; Dromi, 1987). Synchronously developing hypothesis (e.g. Anisfeld, Rosenberg, Hoberman & Gasparini, 1998; Dixon & Marchman, 2007)

En kvantitativt, longitudinell studie Metode og design; En kvantitativt, longitudinell studie DS Kohort av av norske barn med Down syndrom født i 2002 TD Kohort av typisk utviklede barn født i 2006

Målet for studien 1 Undersøke språkutviklingsmønsteret i de to gruppene og studere likheter og forskjeller i språkprofilen deres 2 Undersøke prediktorer for språkutvikling

Prediktorer for utvikling vil være forskjelling I de to gruppene Reseptiv vokabular ferdighet vil værei i tråd med kontrollbarnas ferdighet Ekspressivt vokabular, grammatikk og minne- ferdighet vil væreakere enn hos kontrollbarna Utviklingen av både språk og minneferdighet vil være svakere sammenliknet med kontrollbarna Prediktorer for utvikling vil være forskjelling I de to gruppene Hypoteser

Design 1. mesurepoint Sept.- Nov. 2008 DS June – Sept. 2009 TD 2. measurepoint Sept.- Nov. 2009 DS June – Sept. 2010 TD 3. measurepoint Sept.- Nov. 2010 DS June – Sept. 2011 TD Questionnaire Language Cognition Hearing Language Cognition Interview Language Cognition

DS (N = 43) TD (N = 56) Microsystem Mean age in months 75.78 months (SD 3.48) 36.70 months (SD 4.21) Average nonverbal performance in raw score on Block design 12.23 (SD 5.40) (2:6 years) 12.58 (SD 4.64) Girls Boys 48.8% 51.2% 50,9% 49,1% Operated for otitis media* 25.58% 1.7% Mesosystem Having brothers or/and sisters* 90.7% 79.31% Age of the parents* 36-40 years (average) 31-35 years (average) SES (College of higher education Or university college) 57% 69,82% History of language problems in the biological family 16.27% 25,9% Macrosystem In mainstream school/ ordinary kindergarten In special school In “Steiner school” Special group included in mainstream school 93% 2% 100%

Beskrivelse av utvalget med Down syndrom forts. Hvordan karakteriserer foreldrene barnas språklige fungering? Hvilken form for kommunikasjon bruker barnet? Hvilke språkvansker har barnet og i hvilken grad opptrer vanskene?

Reseptive språkvansker 1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad

Ekspressive språkvansker 1 = ingen vansker 2 = vansker i liten grad 3 = vansker i middels grad 4 = vansker i stor grad

Oral tale som hovedformen for kommunikasjon

Snakker med andre ved hjelp av tegn som alternativ eller supplerende kommunikasjon

Bruker kroppsspråk i kommunikasjon med andre

Snakker med andre ved hjelp av bilder, pictogram eller objekter

Snakker med andre ved hjelp av tekniske hjelpemidler

Results t1

Hypotese 1 og 2 De norske 6-åringene med Down syndrom har reseptivt vokabular I tråd med de yngre typisk utviklede kontrollbarna Ekspressivt vokabular, grammatikk og minneferdigheter hos barn med Down syndrom er svakere sammenlikned med de yngre typisk utviklede kontrollbarna

Endring t2-t1 Variable F p Receptive vocabulary F (1, 96) = 11.140 Expressive vocabulary F (1, 96) = 12.703 TROG (items) F (1, 96) = 11.166 Grammatic closure F (1, 96) = 40.41 p ‹ .001 Past Tense Test F (1, 96) = 52.828 Word Span F (1, 96) = 3.318 P = .072 Non Word Repetition F (1, 96) = 38.21 Sentence Memory F (1, 96) = 9.619 p = .003 Speech production F (1, 96) = 52.330 Block Design F (1, 95) = 6. 296 p = .014 Letter Knowledge F (1, 96) = 6.528 p = .012

Hypotese 3 Utviklingen av både språk og minneferdighet er svakere sammenliknet med kontrollbarna

Hypotese 4 Det er ulike prediktorer i de to gruppene.

Leseferdighet på bakgrunn av foreldredata 76.7 % av barna leser logoer eller navn 25.6 % av barna leser lydrette ord

Lesing hos barn med Down syndrom Visuelt sterke

Kartlegging av språk, lesing og kommunikasjon Få tester utviklet spesielt for barn med Down syndrom PEDI McArthur Bates CDI versjon med tegn (foreldre info) Forståelse: TROG og BPVS Dynamisk kartlegging Standardiserte språkligbevissthetstester Standardiserte lesetester – tid Hvordan rapportere resultatene (NEI TIL ALDRSSKÅRE?)

Overordnet formål ved iverksetting av tiltak Livskvalitet. Utvikling og kontroll over eget liv. Sosialt fellesskap.

Diskusjonen Tegn til tale – talespråk (ASK)

Ordbildemetoden v/Sue Buckley Leseopplæring fra ca 1 ½ år Oversatt til norsk ved Sørlandets kompetansersenter http://www.downsed.org/en/gb/default.aspx

Karlstadmodellen v/Irene Johansson Er en integrert del av modellen og kan sies å være en metode for kommunikasjon og til utvikling av talespråk. Suplement til talespråket. Utgangspunkt i kroppsspråket. Tegn for de meningsbærende ordene i setningen. Performativ kommunikasjon. Ordstadiet. Enkel grammatikk. Utbygd grammatikk. Lese- og skriveprosessen.

Talk tools v/Sarah Jonson Multimodal innfallsvinkel der taktil sans vektlegges 6 ulike nivåer Oral motor therapy Talktools Artikulatorisk bevissthet, plassering og minne. http://www.talktools.net/

Orofacial stimuleringsterapi v/Castello Morales Påvirke den nevro-motoriske utviklingen Oralmotorisk trening Massasje Påvirkningen/stimuleringen konsentreres spesielt om behandling av suge, tygge, svelge, spise- og taleforstyrrelser

Stemmeforsterker Bevisstgjøring av lyder og pust. Økt fokus på taletreningen – motiverende.

Smartboard Engasjerer eleven Skaper mening Involvert sammen med andre Praktisk og aktiv elev Oppmerksomhetsfremmende Motivasjon Skaper mening Visuell støtte i lyttesituasjonen Støtte ved vansker med selektiv prosessering av informasjon Involvert sammen med andre Lærer Medelever Syn – forstørrelser Lagre arbeid Letter skole - hjemsamarbeid (http://www.sunfield.org.uk/pdf/TDA_project.pdf)

Kombinasjon av ulike metoder Manglende forskning i forhold til intervensjon Målet må være - både kortsiktig og langsiktig

Takk for oppmeksomheten! Dette prosjektet er støttet av Helsedirektoratet