Kapittel 10: Investeringer og skatt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Advertisements

Del 2: Personlig økonomi.
Kapittel 6: Andre lønnsomhetsmetoder
Kapittel 4: Renteregning
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Kap 5 The discounted cash flow approach
Verdsetting av obligasjoner
Del 2: Personlig økonomi.
Kap 4 Investment-consumption decision model
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Kapittel 9: Sammenkoplede investerings-
Årsregnskap Varige driftsmidler Nedskrivning og reversering
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Module 9: Company Capital Structure
Module 8: Company Dividend Policy
Module 3: Earnings, Profit and Cash Flow
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
Kapittel 11: Investeringsanalyse og prisstigning
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 7: Prosjektanalyse og evaluering
Kapittel 8: Gjeldsgrad og verdi
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Kapittel 6: Gjeldsgrad og risiko
FINANSIERING/ BALANSEVURDERINGER
RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.
Kapittel 12 – Noen begreper
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
1 HRS Eksempel- betinget tap La oss anta at en kunde fremmer et krav på 100 mill mot selskapet pr Selskapet antar med 60 % sannsynlighet at det.
Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 8 Kapitalkostnad.
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 6 Kalkyler med skatt.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 7 Kalkyler med prisstigning.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 8 Beregning av avkastningskrav.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 4 Investeringskalkyler.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Medlemskapital og tilleggsandelsinnskudd
Kapittel 3 Diskontering Tillegg
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 3: Renteregning
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 16 Investeringer
Investering og finansiering INEC 1800
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 6: Prosjektanalyse og evaluering
Kapittel 7: Prosjektanalyse og evaluering
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Kapittel 4: Renteregning
Kapittel 11: Investeringsanalyse og inflasjon
Rentabilitetsanalyser
Kapittel 4: Renteregning
Kapittel 11: Investerings-analyse og inflasjon
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 10: Investeringer og skatt I dette kapitlet skal vi se på lønnsomhetsanalyser hvor vi også tar hensyn til skatt Norske skatter - en kort oversikt Lønnsomhet av finansinvesteringer etter skatt Lønnsomhet av realinvesteringer etter skatt Lønnsomhet for egenkapital etter skatt

Norske skattesatser 2013 - 2014

Finansinvesteringer Eksempler på finansinvesteringer Bankinnskudd Aksjer og aksjefond For de fleste banklån/innskudd har vi at: r = p • (1 - s), hvor r = rente etter skatt, p = rente før skatt, og s = skattesatsen på alminnelig inntekt; 28 % Hvis p = 8 %, blir r = 8 • (1 - 0,28) = 5,76% Ved sparing i aksjer/aksjefond og ved realinvesteringer vil denne sammenhengen som regel ikke holde Vi skal nå se på skattlegging av aksjesparing

Avkastning og skatt på aksjer En investor som anskaffer en aksje, kan i prinsippet tjene penger dersom følgende skjer: Aksjekursen stiger, og investoren realiserer med gevinst. Selskapet betaler ut dividende (utbytte). Aksjonærmodellen for personlige skatteytere og fritaksmodellen for selskapsaksjonærer Fra 2006 er det en viss skattlegging av aksjeutbytte for personlige investorer (aksjonærmodellen) Selskapsaksjonærer skattlegges ikke (fritaksmodellen), men i 2008 ble det innført en skatt på 3%

Aksjonærmodellen – en viss skattlegging Modellen legger opp til at det bare er utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal beskattes på aksjonærens hånd. Dersom utbytte overstiger en avkastning tilsvarende kostpris ● risikofri rente, vil den overskytende delen bli beskattet på aksjonærens hånd med 28%. Den risikofrie renten settes lik rente på statskasseveksler etter skatt. Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag".

Aksjonærmodellen - eksempel Du investerer for kr 5 000 i en aksje tidlig i år 1, og at du selger aksjen for kr 6 000 i løpet av år 4. Du eier altså ikke aksjen den 31.12 år 4, slik at det blir ikke noe skjermingsfradrag da. Vi antar at skjermingsrenten etter skatt er 4 %, og du mottar aksjeutbytte for år 1, 2 og 3 som vist under:

Aksjonærmodellen - eksempel

Aksjonærmodellen - eksempel

Realinvesteringer etter skatt Vi har tidligere sett bort fra avskrivninger fordi de ikke medførte utbetaling I en etter skatt kalkyle blir avskrivningene relevante fordi de påvirker resultat og dermed kontantstrømmen gjennom ilignet skatt Vi skal alltid forutsette at en bedrift er i skatteposisjon totalt, slik at avskrivningene blir effektive Vi må derfor: Beregne resultatbudsjett for å finne skatt Korrigere for avskrivningene for å finne kontantstrøm etter skatt

Avskrivninger Skattemessige avskrivninger skal gjøres etter saldometoden, mens lineære avskrivninger ofte er best egnet bedriftsøkonomisk. Vi skal som en innledning først se på lineære avskrivninger, og deretter saldoavskrivninger. Eksempel: En entreprenør kjøper en brukt lastebil for kr 300 000. Levetiden er 3 år, og bilen avskrives lineært med kr 100 000 pr. år På grunn av bilkjøpet sparer entreprenøren utgifter til transport med kr 140 000 i år 1 og 2, og kr 149 000 i år 3. Skattesatsen er 28 %, avkastningskravet før og etter skatt hhv 0,10 (10 %) og 0,07 (7 %).

Nåverdi før og etter skatt

Internrente etter skatt Internrente (r) etter skatt finnes med følgende uttrykk: Internrenten etter skatt kan finnes enten ved interpolering eller ved prøving og feiling til å være 14,7 %, mens den var 20 % før skatt. Avkastningen er redusert med (0,20 - 0,147)/0,20 = 0,265 dvs. med 26,5 %. Den effektive skattesatsen er dermed 26,5 %.

Gjeldende saldosatser 2013-2014

Saldoavskrivninger Vi innfører følgende symboler Anskaffelseskostnad anleggsmiddel: AM0 Saldoavskrivningssats: a Årets avskrivningsbeløp: AVt Restverdi: RVt

Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 % Restverdi kan også finnes slik: RVt = AM0 • (1 – a)t

Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 %

Saldoavskrivninger - geometrisk rekke Saldoavskrivninger er en geometrisk rekke eller en uendelig vekstrekke, hvor nåverdi kan beregnes enkelt (anta avkastningskrav k = 7 %) I mange sammenhenger er det tidsbesparende å utnytte dette og beregne nåverdi av avskrivningene og nåverdi av spart skatt pga. avskrivningene isolert

Kontantstrøm etter skatt - saldoavskrivninger a = 0,2 (dvs 20 %) Restverdien vil fortsatt kunne avskrives etter det 3. året.

Nåverdi etter skatt Nåverdi etter skatt kan generelt finnes med følgende uttrykk:

Nåverdi etter skatt - alternativ beregning

Nåverdi etter skatt, forts. Summen av skattereduksjonene på grunn av avskrivningene kan med fordel samles i ett ledd. Nåverdi etter skatt kan vi finne slik:

Nåverdi etter skatt - eksempel

Nåverdi etter skatt, nytt eksempel 5-årig prosjekt med investeringsutgift 2,5 millioner 20 % avskrivningssats, ingen salgsverdi ved avslutning Omsetningen er budsjettert slik: År 1: 1 500 000 År 2: 1 500 000 År 3: 3 500 000 År 4: 3 500 000 År 5: 3 000 000 Variable kostnader utgjør 50 % av omsetningen, betalbare faste kostnader er kr 400 000 årlig Avkastningskrav etter skatt er 7 % Hva er nåverdi etter skatt?

Eksempel – nåverdi etter skatt Uavskrevet restverdi etter år 5: 2 500 000 ● 0,85 = 819 200

Enklere å samle spart skatt pga avskr.

Salg av anleggsmidler Saldogruppe a – d og j

Nåverdi etter skatt - salgssummen nedskrives på saldo PV CF etter skatt, uten korreksjon for skatte- effekt avskrivninger PV salg anleggsmiddel PV spart skatt pga. avskrivninger PV økt skatt pga. ned- skriving på saldo og redusert avskr. grunnlag

Eksempel 1: AS Cycle

AS Cycle: nåverdi etter skatt

Eksempel 2: AS Trevare (k = 0.11)

Lønnsomhet etter skatt Saldogruppe e - i Ikke svært forskjellig fra gruppe a – d og j Mest lønnsomt å skrive ned på saldo, men gjenværende negativt eller positivt beløp overføres til særskilt gevinst og tapskonto for videre inntekts- eller fradragsføring. Er gevinst og tapskontoen positiv ved årets utgang, skal gjenværende saldo skal inntektsføres med minst 20 %, er den negativ kan inntil 20 % føres til fradrag.

Nåverdi etter skatt – saldogruppe e - i Samme eksempel som AS Cycle, men antar a = 14 % (e)

Nåverdi etter skatt – saldogruppe e - i

Internrente etter skatt Husk at internrente er den rente som gir nåverdi lik 0. Internrente etter skatt kan finnes fra følgende uttrykk Dette uttrykket er en sirkelreferanse som det ikke alltid er enkelt å løse, men vi kan beregne nåverdi ved ulike avkastningskrav og interpolere

Internrente og interpolering

Nåverdi av skatt som er spart pga. avskrivninger

Internrente etter skatt

Lønnsomhet egenkapital etter skatt I noen sammenhenger er det aktuelt å budsjettere kontantstrømmen som tilfaller eierne, dvs. en totale kontantstrømmen fratrukket R = renter AD = avdrag I en etter skatt kalkyle må det tas hensyn til at rentene er fradragsberettiget ved skatteberegningen.

Kontantstrøm til egenkapitalen 𝑪𝑭 −(𝑪𝑭−𝑹)∙s + s ∙ AV – (AD + R)

Eksempel - EK analyse

Renter annuitetslån

Kontantstrøm til egenkapitalen før skatt

Egenkapitalavkastning etter skatt