Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?

Norsk landbruk Gardsbruk 72 435 46 384 -26 051 -36 % Mjølk (mill. lt) 1995 2008 Endring % Gardsbruk 72 435 46 384 -26 051 -36 % Mjølk (mill. lt) 1 712 1 527 -186 -11 % Svin (tonn) 94 988 122 330 27 342 29 % Storfe (tonn) 83 993 86 097 2 104 3 % Fjørfe (tonn) 29 099 83 983 54 884 189 % Sau (tonn) 24 767 23 638 -1 129 -5 % Total kjøttproduksjon 232 847 316 048 83 201 36 % Kilde: Resultatkontrollen

Hvor er gardsbrukene lagt ned? 1995: 72 435 2008: 46 384 - 26 051 (- 36%) – 2 990 (- 42 %) – 7 271(- 43 %) – 5 976 (- 34 %) Jæren, Oslofjord, Trondheimsfjorden - 7 459 (- 31%) – 2 355 (- 35%) Kilde: SLF

Antall mjølkekyr Kilde: SLF 4

Antall storfe Justert for Ølen kommune Kilde: SLF 5

Antall sauer Kilde: SLF 6

Hvordan lager vi maten? Kilde: Totalkalkylen

Ressursbruk Kilde: SSB

Kjernen i norsk landbrukspolitikk Kraftfôr: Import Kraftfôr: Norsk produksjon Kan ikke økes! Kan økes mye! Kan økes mye! Kan økes noe! Gras: Innmark/grovfôr Gras: Utmarksbeite

Økonomi Kilde: SSB, Totalkalkylen

Overføringer og inntekt * Beregning Kilde: LMD og Totalkalkylen

Pris til bonden Kilde: Totalkalkylen

Kommer det an på størrelsen? 339 mjølkebruk Kilde: Driftsgranskingene 2008

Timeinntekt, størrelse og tilskudd Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t Kilde: Driftsgranskingene 2008

Timeinntekt, størrelse og tilskudd Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t Kilde: Driftsgranskingene 2008

Strukturrasjonalisering - medisin eller gift? Løpende kr-verdi Kilde: Totalkalkylen

Strukturrasjonalisering – bra for hvem? Kilde: Totalkalkylen

Strukturrasjonalisering – bra for noen Kilde: Totalkalkylen, SSB

Suksesshistorien om norsk landbruk Kilde: Totalkalkylen, SSB,SLF

Gjengroing og fallende inntekt Norske bønders arbeidskraft Jordbruksareal i Norge Beitebasert matproduksjon Kapital (økt gjeld, kostnader, større bruksenheter og importert kraftfôr) Billig utenlandsk arbeidskraft Kraftfôrbasert matproduksjon Jordbruksareal i utlandet Inntekt:↓ Norske ressurser: ↓

Hvorfor har det blitt sånn? ”Forskjellen mellom Ap og Sp sin landbrukspolitikk, er om Vestlandslandbruket er avvikla om 10 eller 12 år

Investeringspolitikken * eks. samdrifter og hagebruk Kilde: SSB

Mjølkekyr Kilde: SSB

Tilskuddspolitikken Kilde: Håndbok for driftsplanlegging Tilskudd med strukturprofil: husdyrtilskudd, areal og kulturlandskapstilskudd, driftstilskudd, avløsertilskudd Kilde: Håndbok for driftsplanlegging

Gulrot eller ond sirkel? Mer penger Økte ”investeringer” Færre bønder Økt produksjon

Så hva vil vi med jordbruket? ”om målet med landbruket er å produsere mest mulig billig mat, så er politikken ekstremt vellykket Riksrevisor Jørgen Kosmo ”måloppfyllelsen av landbrukspolitikken har vært meget god.  Faktisk har vi truffet med innertier for både sysselsetting og effektivitetsutvikling Tidl. Dep.råd Per Harald Grue ”så lenge norske bønder er villig til å produsere mer mat enn vi trenger for under halvparten av det vi andre krever i lønn, så er det ingen behov for å endre dagens landbrukspolitikk NILF-direktør Ivar Pettersen ”å opprettholde antall bruk er uoppnåelig. Bygdesosiolog Reidar Almås

Fortsette i samme spor? = Marked Produksjon RESSURSGRUNNLAG Marked Areal Marked Produksjon Arbeidskraft = Kapital RESSURSGRUNNLAG Marked Areal Arbeidskraft Kapital 1) Dagens politikk Norge Reduseres Reduseres Økes 2) Frihandel Verden Reduseres Reduseres Reduseres 3) ”Ny politikk” Norge Økes Økes Reduseres