Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011
NIFs hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007-2011: En åpen og inkluderende idrett
Hva kan vi lære av de som jobber med andre målgrupper? Fokus for konferansen Inkludering i idrettslag Hva har vi lykkes med? Hvilke utfordringer har vi? Hva kan vi gjøre selv? Hva trenger vi støtte til – og fra hvem? Hva kan vi lære av de som jobber med andre målgrupper?
Alle bor – eller blir bosatt – i en kommune Idrettsforbundet har 12 000 idrettslag og 2 mill medlemskap. Alle kommuner i Norge har idrettslag. Kommunen er idrettens største sponsor lokalt. Kommunen er idrettens viktigste samarbeidspartner lokalt. Idretten er den viktigste folkehelseaktøren lokalt gjennom den aktiviteten som barn og ungdom hver dag gjør i regi av idrettslaget Fakta.
I idretten er en medlem - ikke kunde! Å engasjere seg lokalt gir mening skaper idrettsglede skaper identitet gir god helse gir gode og trygge lokalmiljø i kommunen
Idrettstinget 2007 Integrering er et eksempel. Idretten ønsker å samarbeide med det offentlige, andre frivillige organisasjoner og samarbeidspartnere for øvrig. Idretten og frivilligheten kan imidlertid ikke ta et slikt ansvar uten at det tilføres ressurser, kompetanse og økonomi utover dagens ramme, fra nye finansieringskilder, for å kunne ta et slikt utvidet samfunnsansvar. Integrering er et eksempel.
Deltakelse Minoritetsungdom er sjeldnere medlemmer i et idrettslag Idrett likevel den største fritidsaktiviteten blant minoritetsungdom.
Deltakelse i idrettslag Ung i Oslo 1996 : 29 prosent av minoritetsungdommene 44 prosent blant majoritetsungdommene. 9 prosent av jentene med foreldre fra asiatiske land (Pakistan) 37 prosent av jentene med norskfødte foreldre Ung i Norge 2002: 24 prosent av minoritetsungdommene 41 prosent blant majoritetsungdommene. 11 prosent av jentene med foreldre fra asiatiske land (Pakistan)
Medlemmer i idrettslag Ung i Norge 1996/2006: 42/42 prosent av minoritetsguttene 50/54 prosent av majoritetsguttene 15/16 prosent av minoritetsjentene 36/42 prosent av majoritetsjentene 11928 deltakere/svarprosent 92,3. 5,6% hadde minoritetsbakgrunn (begge foreldre født utenfor Norge)
Trening i idrettslag Ung i Norge 2002: Guttene med foreldre fra ikke-vestlige land trente oftere i idrettslag sist uke enn majoritetsbefolkningen, mens det ikke var tydelige forskjeller i trening på egen hånd. Jentene med foreldre fra ikke-vestlige land trente betydelig sjeldnere enn majoritetsjenter i idrettslag, og de hadde også trent noe sjeldnere på egen hånd.
Innvandringen til Norge 1960 - 2009 1960: 63.000 personer, hvorav 50.000 personer fra Europa, og 8.600 personer fra USA. 1990: 183.000 personer, hvorav 96.000 personer fra Europa, og 15.000 personer fra USA. 2009: 489.000 personer, hvorav 255.000 personer fra Europa, og 32.000 fra USA.
Hvem er innvandrer her?
Formidling til organisasjonen Erfaringer Det offentlige/kommunene må ta ansvar for nødvendige rammebetingelser Holdningsendring i idretten Tilpasse aktivitetstilbudet Inkludering i idrettslag er et aktivt og positivt verdivalg!
Statlige (KUD) og kommunale tilskudd – 2005-2009 Statlige tilskudd (KUD): 35 mill. Kommunale tilskudd: 19,7 mill. Totalt: 54,7 mill. (kommunalt tilskudd 2005 ikke rapportert)
Tiltak gjennomført - 2009 Innvandrerjenter spesielt: 42 tiltak Jenter: 74 tiltak Innvandrere generelt: 223 tiltak Økonomiske støttetiltak: 80 tiltak Engasjere innvandrerforeldre: 62 tiltak Totalt: 415 tiltak Antall deltakende idrettslag: 177
Kommunen må understøtte frivillighet – ikke erstatte Godt samarbeid betyr: gode møteplasser og at idretten er i forkant involvert i planarbeid. at kommunen tilrettelegger for frivillig engasjement i lokalmiljøet gjennom gode rammebetingelser. at idretten og kommunen i fellesskap bidrar til et godt lokalmiljø, drar nytte av hverandre. at kommunen ser og anerkjenner verdien av frivillighet.
Utfordringer Å engasjere innvandrerforeldrene Rekruttering av barn/ungdom Mangel på økonomiske ressurser
Takk for oppmerksomheten