Open Access i Norge Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010

2 OPEN ACCESS I NORGE •Status •Hva skjer? •Hva bør skje?

3 STATUS MARS 2010 •Så godt som alle universiteter og høgskoler har et institusjonelt arkiv •Instituttsektoren og mange små institusjoner mangler et arkiv •Varierende i hvor stor grad UHR-bibliotekene har jobbet med institusjonelle arkiver og med Open Access

4 DOKUMENTER I NORA

5 DOKUMENTER I NORA (PR )

6 DOKUMENTTYPER I NORA (PR )

7 INSTITUTTSEKTOREN •Stor FoU-produksjon (23% av all forskningsinnsats i Norge) •Har stort sett ikke arkiver, men er med i ”tellekantsystemet” fra og med publiseringsåret 2009 •2 mulige alternativer: –Regionale løsninger (f.eks. BORA og TEORA) –Nasjonal løsning (f.eks. HERA) •Hva med de små UHR-institusjonene, f.eks. de små høgskolene og de private høgskolene?

8 NORSK ”ROMEO” •NORA-prosjektet har fått penger av ABMU til å etablere en norsk ekvivalent av Romeo •Skal undersøke hva norske vitenskapelige tidsskrifter tillater i forhold til egenarkivering •Tjenesten skal inngå i den internasjonale Romeo-databasen •Planlegges igangsatt i løpet av våren 2010

9 OPEN ACCESS PUBLISERING •Flere institusjoner oppretter nye tidsskrifter eller konverterer eksisterende tidsskrifter til Open Access – tidsskrifter •NORA høster artikler i norske Open Access –tidsskrifter direkte fra tidsskriftene ved OAI-PMH -protokollen •Bibliotekene er involvert i oppstarten og sørger ofte for teknisk drift •Tidsskriftene er små •Liste over norske OA-tidsskrifter:

10 OPEN ACCESS PUBLISERING •De fleste bruker Open Journal Systems (OJS) •De 4 gamle universitetene har samlet sine OA-tidsskrifter under egne paraplyer: –Bergen Open Access Publishing (UiB) - –Septentrio Academic Publishing (UiT) - –FRITT (UiO) - –NTNU - •Høgskolen i Oslo publiserer 2 OA-tidsskrifter: –FormAkademisk –Norsk tidsskrift for barnehageforskning

11 KRAV OM EGENARKIVERING •Forskningsrådets stiller krav om egenarkivering: –” Prosjektansvarlig plikter, hvis mulig, å egenarkivere fagfellevurderte vitenskapelige artikler som bygger på forskning helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet i egnede åpne digitale arkiv. Det forutsettes at slik arkivering ikke kommer i konflikt med forfatters akademiske og juridiske rettigheter” –Gjelder fra •EUs 7. Rammeprogram: –Ufravikelig krav om egenarkivering av postprintversjon –Strengeste krav som norske forskere stilles overfor •Flere andre aktører stiller krav om egenarkivering: Wellcome Trust i Storbritannia og National Institute of Health i USA er 2 av de mer kjente eksemplene

12 KRAV OM EGENARKIVERING •Ideelle organisasjoner er ikke på banen: –Eks. Kreftforeningen og LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) –Bør ikke allmennheten ha tilgang til forskning finansiert av allmennheten? •UHR-institusjonene: –Så langt har ingen i Norge i realiteten stilt krav om at deres forskere SKAL egenarkivere –Kun Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har stilt et slikt krav

13 ØKONOMI •Høgskolen i Oslo: –Vitenskapelige artikler som ikke er lastet opp til arkivet via Frida gir bare halv uttelling i den interne fordelingen –Gjelder fra 1. januar 2010

14 ØKONOMI FORTS. •Høgskolen i Telemark: –Økonomisk belønning for: •Vitenskapelige tidsskriftartikler med referee •Vitenskapelige monografier •Kapitler i vitenskapelige antologier •Artikler i vitenskapelig serie •Doktoravhandlinger •Konferansepapers med referee •Kunne man tenkt seg noe tilsvarende i tellekantsystemet?

15 FORFATTERAVGIFTER •Medlemsskap –Eks: BioMed Central Norske medlemmer: Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Akuttjournalen Arena –Springer Open Choice –Institusjonen betaler, avtalene som inngås er ofte konfidensielle

16 FORFATTERAVGIFTER •Noen UHR-institusjoner har etablert eller er i ferd med å etablere egne ”Open Access Funds” for å betale forfatteravgifter •Eks.: Universitetet i Agder ( i 2010) og Høgskolen i Telemark ( i 2010)

17 CREATIVE COMMONS •Creative Commons – en lisens som gjør at rettighetshaver atuomatisk gir tillatelse til visse former for gjenbruk av materialet •Noen institusjoner, bla. UIT og HIT, planlegger å tilby en slik lisens •Kanskje mest aktuelt for mastergradsoppgaver og doktoravhandlinger

18 SYSTEMINTEGRASJON •NVI •Datafangst via forskningsdokumentasjonssystemene - Frida og Forskdok •Skal materialer fra arkivene automatisk inn i Bibsys? •”Pliktavlevering” av arkivene til NB?

19 HVA KAN GJØRES? •Etablere økonomiske incentiver for å publisere i Open Access –tidsskrifter •Etablere ordninger som gjør at noen betaler for publisering i Open Access –tidsskrifter •Prioritere Open Access høyere internt

20 ? Arild Skalmeraas Høgskolen i Telemark /