Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Forsidebildet ”Havet Parsell” av Ellen Edminson, er et grafisk blad fra prosjektet ”Den Blå Åkeren” hos Fosnes kommune i Nord Trøndelag. Prosjektets tema var marine næringer og munnet ut i en separatutstilling i 2009 av 29 grafiske blad hvor inspirasjonen altså var hentet fra Fosnes kommune.  ”Areal til begjær” er en parafrase over Tennessee Williams berømte teaterstykke fra 1947 – ”A Streetcar Named Desire” - på norsk ”En sporvogn til begjær”. Filmversjonen fra 1951 med Marlon Brando og Vivian Leigh i hovedrollene vant for øvrig 4 Oscar. Det får være nok kunst og kultur i denne omgang.   Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Innledning under Fiskarlaget Nords årsmøte Alta, 18. juni 2011 Gunnstein Bakke, utvalgets sekretær

Disposisjon Del 1 – Innledning, historie og status 2. Akvakulturnæringens utvikling og status per i dag 3. Kyst- og fjordmiljøet – naturgitte rammebetingelser for akvakultur 4. Sannsynlige utviklingstrekk fremover Del 2 – Problemstillinger knyttet til næringens bruk av areal 5. Helse, velferd og sykdom 6. Miljøpåvirkning fra akvakultur 7. Tap i produksjonen – en indikator på bærekraft 8. Arealkonflikter – avveiing av ulike interesser 9. Plan- og søknadsprosesser Del 3 – Utvalgets tiltaksforslag Disposisjon for rapporten Under del 1 trekkes de viktigste opplysningene frem, det vil si antall tillatelser og lokaliteter, hvordan produksjonen er fordelt langs kysten og de sentrale utviklingstrekkene. Under del 2 settes fokus på de påvirkningene som akvakultur har på de ville marine bestandene og arealkonfliktene mellom akvakultur og fiskeri. I tilknytning til hvert av disse punktene behandles utvalgets konklusjoner og tiltaksforslag. Under del 3 omtales kort none av utvalgets andre forslag, i all hovedsak de to store strategiske forslagene, opprettelse av produksjonsområder og innføring av handlingsregler for å styre tillatt produksjonsvolum. Begge forslagene er viktige for sikre at videre vekst kan skje innenfor bærekraftige rammer. Viktig å legge til grunn at utvalgets mandat var rettet mot å utarbeide forslag som innenfor bærekraftige rammer legger til rette for Videre vekst i akvakulturnæringen Effektiv arealbruk og God sameksistens med andre næringer og interesser i kystsonen.

Areal og arealbruk – flerdimensjonale begrep Fysisk arealbeslag Virkninger på det ytre miljø Innbyrdes påvirkning mellom anleggene Smittespredning ved transport til og fra anleggene Tidsdimensjonen Areal er som sagt nøkkelordet i mandatet, så for å besvare oppgaven måtte utvalget finne ut hvordan det for sitt formål skulle forstå begrepet. Legg inn antall/biomasse som en implisitt dimensjon og viktig parameter i kulepunkt 2 og 3. Tidsdimensjonen handler om lengden på produksjonssyklusene.

Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Fylkesvis oversikt over sjøareal innenfor grunnlinjen og over akvakulturtillatelser per 31.12.2010. Oppdrett i sjø Fylke Sjøareal km2 Laks og regnbueørret Andre marine arter Tillatelser matfisk Lokaliteter Produksjon Antall MTB, tonn Maksimalt tillatt biomasse i tonn Areal km2 Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Tonn per km2 sjøareal Annen marin fisk Skall dyr Hav beite Finnmark 14604 91 81 780 68 203 160 2,5 36 269 15 1 Troms 11354 95 84 990 119 318 250 4,4 106 163 9,4 11 5 Nordland 19906 167 131 090 218 499 139 8,0 162 922 8,2 81 64 Nord-Trøndelag 4996 73 56 075 74 227 890 2,7 75 674 15,2 3 39 Sør- Trøndelag 7262 96 77 740 93 285 375 3,4 112 430 15,5 4 22 2 Møre og Romsdal 6271 115 89 245 123 313 002 4,5 119 825 19,1 30 14 Sogn og Fjordane 4532 90 70 485 103 226 343 3,8 79 922 17,6 32 44 Hordaland 3959 161 132 618 209 440 095 7,7 169 767 42,9 25 76 Rogaland 2723 61 48 360 158 245 62 234 22,9 16 Vest-Agder 803 12 480 27 000 0,4 11 122 13,9 8 Aust-Agder 780 1495 0,1 652 Øvrige kystfylker Totalt 76410 966 785 643 1093 2 699 994 40,2 936 980 12,3 324 13 For marine arter og skjell har antall registrerte tillatelser og lokaliteter gått ned i de senere år. Antall tillatelser for marin fisk er vist i gult. Dessuten er det vesentlig færre lokaliteter enn det som står i tabellen som er i faktisk drift i dag. Det har vært en økning over tid i antall laks og regnbueørrettillatelser. Men de siste 10 årene er antall lokaliteter gått ned, lokalitetene er blitt færre og større, fra mer enn 1800 for 10 år siden til ca 1100 i dag. Produksjonen og lokalitetene har dessuten beveget seg fra fjordene til ut på kysten.

Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Fylkesvis oversikt over sjøareal innenfor grunnlinjen og over akvakulturtillatelser per 31.12.2010. Oppdrett i sjø Fylke Sjøareal km2 Laks og regnbueørret Andre marine arter Tillatelser matfisk Lokaliteter Produksjon Antall MTB, tonn Maksimalt tillatt biomasse i tonn Areal km2 Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Tonn per km2 sjøareal Annen marin fisk Skall dyr Hav beite Finnmark 14604 91 81 780 68 203 160 2,5 36 269 15 1 Troms 11354 95 84 990 119 318 250 4,4 106 163 9,4 11 5 Nordland 19906 167 131 090 218 499 139 8,0 162 922 8,2 81 64 Nord-Trøndelag 4996 73 56 075 74 227 890 2,7 75 674 15,2 3 39 Sør- Trøndelag 7262 96 77 740 93 285 375 3,4 112 430 15,5 4 22 2 Møre og Romsdal 6271 115 89 245 123 313 002 4,5 119 825 19,1 30 14 Sogn og Fjordane 4532 90 70 485 103 226 343 3,8 79 922 17,6 32 44 Hordaland 3959 161 132 618 209 440 095 7,7 169 767 42,9 25 76 Rogaland 2723 61 48 360 158 245 62 234 22,9 16 Vest-Agder 803 12 480 27 000 0,4 11 122 13,9 8 Aust-Agder 780 1495 0,1 652 Øvrige kystfylker Totalt 76410 966 785 643 1093 2 699 994 40,2 936 980 12,3 324 13 Det fysiske arealbeslaget av lakselokalitetene, arealet innenfor de ytterste blåsene, er beregnet til 40 km2. Det er ca. en halv promille av sjøarealet innenfor grunnlinjen. Arealet på Gardermoen, rullebanene inkludert er forøvrig ca 15 km2. Fortøyninger kommer i tillegg

Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Fylkesvis oversikt over sjøareal innenfor grunnlinjen og over akvakulturtillatelser per 31.12.2010. Oppdrett i sjø Fylke Sjøareal km2 Laks og regnbueørret Andre marine arter Tillatelser matfisk Lokaliteter Produksjon Antall MTB, tonn Maksimalt tillatt biomasse i tonn Areal km2 Solgt mengde 2009 (tonn rundvekt) Tonn per km2 sjøareal Annen marin fisk Skall dyr Hav beite Finnmark 14604 91 81 780 68 203 160 2,5 36 269 15 1 Troms 11354 95 84 990 119 318 250 4,4 106 163 9,4 11 5 Nordland 19906 167 131 090 218 499 139 8,0 162 922 8,2 81 64 Nord-Trøndelag 4996 73 56 075 74 227 890 2,7 75 674 15,2 3 39 Sør- Trøndelag 7262 96 77 740 93 285 375 3,4 112 430 15,5 4 22 2 Møre og Romsdal 6271 115 89 245 123 313 002 4,5 119 825 19,1 30 14 Sogn og Fjordane 4532 90 70 485 103 226 343 3,8 79 922 17,6 32 44 Hordaland 3959 161 132 618 209 440 095 7,7 169 767 42,9 25 76 Rogaland 2723 61 48 360 158 245 62 234 22,9 16 Vest-Agder 803 12 480 27 000 0,4 11 122 13,9 8 Aust-Agder 780 1495 0,1 652 Øvrige kystfylker Totalt 76410 966 785 643 1093 2 699 994 40,2 936 980 12,3 324 13 Produksjon i 2009 pr km2 sjøareal innenfor grunnlinjen: 42,2 tonn i Hordaland, nesten det doble av Rogaland, 3.5 ganger landsgjennomsnittet på 12,3 tonn og 17 ganger høyere enn i Finnmark.

Naturgitte rammebetingelser for akvakultur   60 % av det totale sjøarealet innenfor grunnlinjene fra Vest-Agder og nordover finnes i de tre nordligste fylkene. Kyststrømmen synes å gi mer stabile strømforhold enn de til dels skiftende strømmene inne i fjordene. Oksygenmengden og dermed også bæreevne for akvakultur i fjordbassengene øker fra sør mot nord og med økende volum av bassengene. Nordland, Troms og Finnmark har 60 % av sjøarealet i kystsonen Kystområdene gir gunstigere og mer stabile strømforhold enn fjordene Oksygenmengden i fjordene øker fra sør mot nord og med størrelsen på fjordene

Sannsynlige utviklingstrekk de neste 5 – 10 år Andre deler av akvakulturnæringen enn laksenæringen vil neppe være mer arealkrevende enn i dag Markedsmessig grunnlag for fortsatt vekst i laksenæringen Tilbudssiden er begrensningen Teknologisk vil fortsatt åpne anlegg innenfor grunnlinjen være helt dominerende Fortsatt bevegelse mot større lokaliteter lenger ute på kysten Størst potensial for vekst i nord På lengre sikt vil også klimaendringene bidra til å skyve tyngdepunktet i laksenæringen nordover For å kunne komme med noe fornuftig på tiltakssiden var det nødvendig for utvalget å kikke litt i krystallkulen. Her ser dere de viktigste forutsetningene som utvalget la til grunn for sine vurderinger. [Gå gjennom punktene, noen utdypninger:] Begrensningene for laks i markedet synes ikke å ville ligge på etterspørselssiden, men på tilbudssiden. Det vil si tilgang på for og på egnete arealer og lokaliteter, og på sykdoms- og miljøutfordringer. Teknologi: Ikke offshore og ikke lukkede anlegg. Utvikling av dagens åpne merdteknologi. Mestring av mer eksponerte lokaliteter enn i dag men fortsatt innenfor ”de ytterste skjær”.

Miljøpåvirkning fra akvakultur Utslipp av organiske partikler og næringssalter Utslipp av legemidler og kjemikalier Virkninger på villaks og sjøørret Virkninger på marine bestander av fisk, skall- og bløtdyr Utslipp; lokal og regional påvirkning. Faglig uenighet. Rømming og lus er viktigste påvirkninger på villaks og sjøørret

Virkninger på marine bestander og utvalgets tiltaksforslag Oppdrettstorsk kan gyte i merd og rømme Villfisk spiser spillfôr, påvirkes kvaliteten ? Legemidler kan påvirke Påvirkes kyststorskens gyteadferd ? Begrenset kunnskap om påvirkningene Utvalget foreslår før-under og etter studie Begrenset kunnskap om konsekvenser for marint miljø ellers. Kysttorsk osv. Kvalitet på fisk/sei.

Arealkonflikter og planutfordringer Sjøtransport Friluftsliv og turisme Forholdet mellom ulike typer havbruk Vern og forholdet mellom bruk og vern Andre konflikter Fiskeri Hvorvidt konfliktnivået mellom akvakultur og andre interesser har økt eller minsket over tid avhenger av flere forhold, forhold både i og utenfor havbruksnæringen, og utvalget har ingen entydige svar. Noen eksempel: Økt omfang og fart på sjøtransporten betyr økte konfliktmuligheter. Det samme gjør havbruks bevegelse ut fra fjordene til mer trafikkerte strøk ute på kysten. For rekreasjon har bevegelsen ut mot færre, større og mer eksponerte lokaliteter redusert konfliktomfanget. Likevel, med et arealbeslag på en halv promille av kystsonen, så tror ikke utvalget at de største utfordringene med hensyn til effektiv arealbruk ligger i konkurransen om de samme fysiske arealene. De er nok knyttet til sykdoms- og miljøutfordringene og dermed også påvirkninger på ville marine bestander.

Fiskeri, planprosessene og utvalgets tiltaksforslag Fiskere opplever i større grad å bli fortrengt Mindre konflikt med akvakulturanlegg i sør enn i nord ? I den grad fôr og avføring påvirker ville bestander kan det forventes økt konfliktnivå Blir trolig et tydeligere skiller mellom de to konflikttypene Arealplan- og lokaliseringsprosessene sikrer medvirkning Pilotplaner, statlige forventninger og planveileder foreslås Opplevelsen av å bli fortrengt skyldes flere forhold en akvakultur, gruvedrift, bit for bit utbygging i kystsonen og marine verneområder er eksempler på det. Nedgang i antall fiskefartøy betyr isolert sett mindre konflikt, det samme gjør færre oppdrettslokaliteter. På den annen side kan havbruksnæringens bevegelse ut på kysten og nordover gi grunnlag for flere konflikter. Det samme gjør store anlegg med lange fortøyninger. For fiskeri synes imidlertid mulige negative økologiske konsekvenser av havbruk å ha fått vesentlig større oppmerksomhet, også blant fiskerne, i de senere år. De fysiske arealkonfliktene skal i prinsippet kunne avveies og finne gode løsninger gjennom de kommunale arealplanprosessene og gjennom prosessene knyttet til konkrete lokalitetsklareringer. Reglene som gjelder for disse to prosessene, sikrer fiskerinæringen mulighet til å bli involvert fra starten av. Det er imidlertid åpenbart at det er ressurskrevende å være involvert i alle prosesser som foregår langs kysten. Å gå nærmere inn på dette lå imidlertid utenfor utvalgets mandat. Utvalget fant ellers gode grunner for å foreslå tiltak på planområdet og foreslo: At det blir utarbeidet statlige forventninger til at behandlingen av akvakultur i de regionale og kommunale arealplanene At det blir utarbeidet en veileder for planlegging av akvakultur Og at det blir utarbeidet pilotplaner for bærekraftig akvakultur i utvalgte områder. Hvis disse forslagene blir tatt til følge kan det kanskje lede til enda bedre muligheter for fiskerinæringen til å fremme sine argumenter og syn i sakene. Med utgangspunkt i reglene er det likevel ikke grunn til å tro at det vil gjøre det mindre ressurskrevende å følge opp sakene fra fiskerinæringens side.

Utvalgets andre tiltaksforslag (1) 10.1 Etablering av strømkatalog for hele kysten og fjordene 10.2 Utrede pålegg til næringen om å gjøre hydrografiske observasjoner 10.3 Kartlegging av kystsonen 10.4 Produksjonsområder med egne utsettssoner hvor utsett og brakklegging koordineres 10.1 – 10.3 handler om tiltak for å sikre bedre beslutningsgrunnlag i arealplanprosesser samt lokalisering av anlegg innenfor de områdene som settes av til akvakultur. 10.4 er det ene av utvalgets to viktige forslag til strategiske grep. Inndeling i produksjonsområder vil legge til rette for koordinert drift og brakklegging i større områder enn i dag. Dette anses som viktige tiltak for å forebygge og bekjempe sykdom som er årsaken til mye av den dødeligheten som oppstår i dag.

Eksempel på inndeling av området fra Stadt til Hustadvika Eksempel på inndeling av området fra Stadt til Hustadvika. De skraverte områdene er skiller mellom produksjonsområder og de røde linjene skiller mellom utsettssoner. Kortversjonen er at utvalget foreslår kysten delt inn i et 20 – 30 talls produksjonsområder, kanskje flere, adskilt med branngater som igjen er inndelt i utsettsoner som illustrert på kartet her. Her er hele området Stad – Hustadvika tegnet som ett produksjonsområde med 4 utsettsoner pluss en stamfisksone. Jeg vil presisere at dette er ment som en ren illustrasjon av prinsippene bak forslaget. Utvalget har ikke gått inn og foretatt en detaljert faglig vurdering.

Produksjonstap i Sør-, Midt- (Nordland og Trøndelag) og Nord-Norge I perioden 1998-2009 er gjennomsnittet i de tre fylkene Nordland, Nord-Trøndelag og Sør –Trøndelag, her blå linje, 16 %, Både i nord og i sør er gjennomsnittet 22 %. Forskjellen er statistisk signifikant. Vi ser det er størst årlig variasjon i nord. Tapstallene i Finnmark er sannsynligvis sterkt påvirket av kvaliteten på langtransportert smolt. Hvordan er norske tap i størrelsesordenen 20 % i forhold til andre land? Beste gutten i klassen er Færøyene. Restrukturering og omlegging av færøysk akvakulturnæring etter sykdomskrise med store tap i 2001 – 2002, har resultert i at tapet på Færøyene etter dette har ligget på 5 – 10 %, noe som er lavere enn det de beste av våre fylker har oppnådd noe enkeltår. På 2007-generasjonen var tapene i Skottland 28 % og 43 % i Chile. Det store spørsmålet blir etter utvalgets oppfatning hvilket ambisjonsnivå Norge skal legge seg på fremover med hensyn til tap. Jeg lar spørsmålet henge i luften.

Utvalgets andre tiltaksforslag (2) 10.11 Handlingsregler – viktig verktøy for god samfunnsstyring 10.12 Handlingsregel for regional justering av MTB og adgang til miljøbegrunnet flytting 10.13 Prinsipp for utvikling av handlingsregel for å redusere lusepress på villaks og sjøørret 10.14 Handlingsregel for å sikre villaks mot genetiske påvirkninger fra rømt laks Diskusjonene det siste året omkring næringens bærekraft har synliggjort behovet for å operasjonalisere regjeringens bærekraftsstrategi. Hva er irreversible konsekvenser, hva er akseptable fotavtrykk/miljøkonsekvenser; og ikke minst; hva gjør en hvis noe vurderes til ikke å være akseptabelt. Utvalgets svar er indikatorer, grenseverdier og handlingsregler. I en stadig mer komplisert verden er handlingsregler viktige verktøy for god samfunnsstyring. Utvalget peker blant annet på hvor vellykket det har vært å styre forvaltning og kvotefastsetting i fiskeriene på denne måten. For lus er ikke FoU kommet langt nok til at det foreligger et forslag til en faglig omforent indikator; altså hva, hvor, hvordan og når man skal måle; videre hvilke grenseverdier som skal settes; og endelig hva tiltakene skal være hvis grenseverdier overskrides. Det pågår imidlertid forskning på dette området som forhåpentligvis kan bidra til å besvare disse spørsmålene. Tilsvarende gjelder for rømming. Her er det imidlertid rimelig klart at det er det genetiske innslaget av oppdrettsfisk i elvene som er den nærliggende indikator, og utvalget foreslår som handlingsregel at hvis dette innslaget i en gitt elv overskrider det nivå som måtte bli fastsatt som akseptabelt, så får oppdrettsaktørene i produksjonsområdet der elven munner ut et kollektivt ansvar for å få fjernet rømt fisk fra elven.

På vegne av utvalget takker jeg for oppmerksomheten Areal til begjær