Kunstkonsum i storbyene Egil Bjørnsen, Seniorforsker Emma Lind, Forsker

Kunstkonsumet i storbyene Noen hovedresultater • Demografisk informasjon • Noen brukertypologier Konsekvenser / anbefalinger

Rapportens innhold En gjennomgang av tidligere norsk publikumsforskning Resultater fra en studie av brukere av det offentlig finansierte kunsttilbudet i Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim En studie av et utvalg ikke-brukerne de sammen byene En gjennomgang av noen publikumsutviklingstiltak Anbefalinger

Først – litt om metode Har ikke foretatt et representativt utvalg blant hele befolkningen Har gått rett på brukerne Kan derfor være noen skjevheter (f.eks. stor overvekt av kvinner) Vi skal være varsomme med å generalisere for mye – målet er mer finmasket kunnskap MEN, vi kommer tett på brukerne

Hovedresultater - brukere Stor overvekt av kvinner (men kan være skjevheter) Bruken øker med alderen for de fleste kunstarter (unntakene; rytmisk musikk og samtidsdans) Betydelig høyere utdannelsesnivå enn resten av befolkningen Få har ikke hjemmeværende barn Ingen med ikke-vestlig kulturell bakgrunn

Kulturkjerringene ‘ Kjerringa reiser seg. Kjerringa har kjepp. Ikke bare det. Kjerringa har full jobb og ganske god lønn, ikke så god lønn som mannen da, men det skulle bare mangle. Pensjonen er heller ikke like god. Hun var jo hjemme noen år. Men nå har barna blitt voksne og hun har altså både penger og tid. Penger nok til å kjøpe klær på Design Forum. Ha fargerike artige klær. Og fordype seg i kulturen som de andre lager. Ellisiv Lindkvist

Kulturkjerringene Over 46. Høyt utdannet innen pedagogikk/lærerutdanning, samfunnsvitenskap eller humaniora Gift eller samboer Ingen hjemmeboende barn God økonomi Tilhører politisk på venstresiden

Alder

Alder fordelt på institusjon

Utdannelsesnivå

Hjemmeværende barn

Ikke vestlig kulturell bakgrunn INGEN !!!

Typologier basert på frekvens Super-brukere«Av og til» brukereSjeldne brukere

Typologier basert på behov De forutsigbare Oppdageren

Ikke-brukerne (3 grupper) Barn boende hjemme Unge mennesker (under 30) Uten høyere utdannelse

Foreldre med hjemmeboende barn Selve livsfasen er barrieren Flere hadde vært storforbukere før de fikk barn Foretrekker å bruke fritiden på aktiviteter sammen med barna – særlig ut i skog og mark Har dårlig samvittighet på begge fronter

Foreldre med hjemmeboende barn «Jeg er kulturbruker, men er vel mer eller mindre ikkepraktiserende» «Det med unger er interessant. Det har jo endret seg. Da vi bodde i Bergen brukte vi mye voksenkultur – vi så blant annet alle forestillingene til Carte Blanche. Etter at vi flyttet til Kristiansand og ungene blitt større har jeg knapt sett et menneske danse på de 8 årene vi har bodd her. Det savner jeg. Den voksenkulturbiten. Hvis en setter vekk ungene for å gå ut å gjøre noen voksen ting, får jeg litt dårlig samvittighet. Da velger man heller kulturtilbud der man kan ta med ungene».

Unge mennesker (under 30) Mer kresne I forhold til fritidsaktiviteter pga. mangel på kjøpekraft Opptatt av trening (og friluftsliv) Gjør bruk av fritidstilbud hvor det er mulig å være sosiale Avskriver ikke kunsttilbudet, men det har ikke førsteprioritet

Unge mennesker (under 30) «Jeg går ikke på de vanskelige tingene men heller på lavterskelting. Opplevde å se et moderne operastykke i Østerrike på skolen, men det var jo møkka-kjedelig. Ga meg ikke noe lyst til å se opera»

De uten høyere utdannelse Pris er barriere (delvis fordi kunstbesøket oppleves som del av en større happening (inkl. restaurant, bar, taxi, barnevakt osv.) Et stort mindretall av disse føler kunstarenaene som fremmedgjørende Mange som rett og slett ikke er interessert Negative forventninger Prioriterer igjen friluft

De uten høyere utdannelse «Ikke noe som har fristet nok» «Kjenner ikke til tilbudene» «Er ikke vant til å bruke det, eller så får jeg ikke tid» «Ikke noe av interesse som blir satt opp» «Ikke nok i område av interesse»

Betydelige barrierer Tid Kostnad Identitet og gjenkjennelse Fysisk nærhet

Kulturpolitiske utfordringer Publikumsutvikling (hva slags – hvor langt kan vi strekke oss) Kulturelt lederskap (hva slags ledere trenger institusjonene i det 21st århundre)? Kunstnerisk program og genre Digitale kontaktflater

Kunstinstitusjonenes utfordringer Riktig tidspunkt og visningssted/spillested? Kunnskap om publikum Branding Kontinuitet

Våre anbefalinger (kommunen) Vurder hvilke institusjoner og tiltak som skal ha inkludering på dagsorden Vurder om eventuelle nye tiltak, altså i forhold til de gruppene som ikke gjøre seg bruk av tilbudet i dag Definer klare publikumsmål for de institusjonene som mottar støtte Kunnskap om publikum Branding Kontinuitet

Våre anbefalinger (kommunen) Vurder styrerepresentasjonen nøye Vurder om det er kunstneriske genre som mottar lite støtte i dag men som allikevel er kunstneriske verdig og som bør motta mer støtte Vurder om flere kunstaktiviteter skal finne sted i bydelene Kunnskap om publikum Branding Kontinuitet

Våre anbefalinger (kommunen) Vurder om institusjonene behøver ny formidlingskompetanse som kan jobbe ved siden av kunstneriske ledelse Vær klar på hvilke digitale strategier som forventes av de ulike institusjonene Kunnskap om publikum Branding Kontinuitet

Våre anbefalinger (kunstinstitusjonene) Vær helt klar på hva formålsparagrafen er, og om inkludering er en av hovedmålsettinger Dersom inkludering er en målsetting, vurder om institusjonene skal iverksette målrettet publikumsutvikling Opparbeid god kunnskap om institusjonenes eget publikum, hvem de er og deres preferanser Evaluer alle publikumsutviklingstiltak

Våre anbefalinger (kunstinstitusjonene) Vurder om endring i visningssted/spillested og tidspunkt/åpningsstider kan hjelpe med inkludering Gjør en brand-revisjon Ikke gjennomfør publikumsutviklingsstunts Vurder spesielle tiltak for barnefamilier og spesielt barneforledre, både analogt og digitalt.