Oppsummering og spørsmål

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Advertisements

Eller hvor gode er de til å beskrive smaken
Været: temperatur, vind og nedbør
Jorden sluttet å rotere
YORDANOS. Rahel. Hamed. PATTHAWEE
Å være eller å drite i været
Klimasoner.
En reise jorda rundt Livsbetingelser med utgangspunkt i naturressurser: Riktig atmosfære Tempratur Trykk Beskyttelse mot stråling Tilgang på vann Årstider.
Vedlikehold og reparasjon
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Med Bodø Orientering. Intro • Denne presentasjonen skal ikke være en fasit, men ett hjelpemiddel for de som skal til årets Hovedløp. Jeg skal komme med.
DET ARKTISKE SYSTEMET Tekst fra side 8 i heftet Det Arktiske System, eller siden ”Det Arktiske System” på Arktis kan beskrives som.
Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Globale sirkulasjoner og forskjellige klimatyper
Bever.
Aboriginere Et urfolk i Australia.
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
De viktige ting i livet Kilde: Ukjent.
Ngitili Sukumaenes løsning for å gjenoppbygge skog og gresslandskap.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Norske landskap Ulf Skauli
HVITVEIS.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
E u r o p a Hellas Frankrike Spania.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Isen Breer En Isbre Antarktis Isbreer Norge Isbreer
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Geografiprosjekt Våren 2009
Kort om | Funksjonsmembran
Hellas 2007 En tur du aldri vil glemme!. På to ukes seiltur blir det å gå fra Lavrion og rett ut i Kykladene! Hvilke øyer eller steder vi stopper på kan.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
LONGYEARBYEN SETT I ET NORDOMRÅDEPERSPEKTIV Alternative title slide.
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Den miste verdensdelen
Vinter i naturen Uteped
Regnskog og klima.
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
På de høyeste bredde-gadene
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Trekkfuglene Et sikkert vårtegn. Læringsmål for emnet: Lære hva begrepet trekkfugl og standfugl betyr. Lære å se forskjell på en trekkfugl og en standfugl.
GRESS. FRA ØRKEN TIL REGNSKOG Gress vokser fra polområdene til tropene. Gress dominerer på stepper, savanner og enger. Gress er hovednæringen for mange.
Energi Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes.
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Fugler Noen grunnleggende opplysninger. Læringsmål for emnet: Du skal vite hva en trekkfugl er Du skal vite hvorfor trekkfugler flyr sørover om vinteren.
Globale havstrømmer Overflatestrømmene oppstår fordi den globale luftsirkulasjonen drar med seg vannet, og på grunn av kontinentenes form.
FORELDREMØTE Fugleredet Sept. ‘13 i. Fugleprosjekt vår/sommer.
Treslag Jeg kan forskjellige treslag. Gran Grana er jordklodens grønne skjerf.
Geologiske tidsskalaen
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Vær og uvær Foto: Nicholas.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Elektrisk energi Kapittel 12.
Store nedbørsmengder på Sørlandskysten skyldes kystkonvergens
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Jordas ytre krefter.
Jordens klima i endring Helge Drange
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Værvarsling.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Kapittel 3: Kart og globus
Kapittel 6 – klima og vegetasjon – del 2
Kap. 4: Landskapet endres
Været: temperatur, vind og nedbør
Utskrift av presentasjonen:

Oppsummering og spørsmål Geografi 8. januar 2014

Klima Innlandsklima Kystklima Store temperaturforskjeller mellom årstidene. Varme somrer og kalde vintrer. Dalførene i indre Østlandet, Trøndelag og Finnmarksvidda. Temp.forskjell: 27 grader. Små temperaturforskjeller mellom årstidene. Svale somrer og milde vintrer. Vestkysten av Norge. Temp. forskjell: 13 grader. Se og sammenlign London og Moskva på side 92.

Høytrykk og lavtrykk Høytrykk Lavtrykk Lufttrykk: vekten av den luftsøylen som er over stedet der lufttrykket blir målt. Lufttrykket er i stadig forandring. Dette er fordi lufta kommer i bevegelse ved at den varmes opp eller avkjøles. Varm luft er lettere enn kald luft – dermed stiger lufta når den varmes opp og synker når den avkjøles. Høytrykk Lavtrykk Høytrykk dannes når kald luft synker og det blir et «overskudd» av luft. Lavtrykk dannes i områder der lufta stiger og det blir et «underskudd» av luft. Vind oppstår når overskuddet ved høytrykk går til steder med et underskudd, altså lavtrykk. Det går altså fra høytrykk til lavtrykk – og skaper vind.

Nedbør Nedbør kommer fra vanndampen i lufta. Husk: varm luft holder bedre på fuktighet enn kald luft. Når varm luft avkjøles, vil vanndampen gå over til vanndråper eller iskrystaller – som igjen danner skyer. Hvis disse skyene blir presset til værs (f.eks. av et fjell), blir lufta mer avkjølt. Nedbør kommer da når skyene ikke klarer å holde på den kondenserte vanndampen, og blir til regn, hagl eller snø.

Typer nedbør Tre typer nedbør: Bygenedbør: Orografisk nedbør: Det er så varmt at vanndampen stiger, og da blir det skyer. Eks: regnskog. Ved ekvator. Orografisk nedbør: Fuktig luft presset til værs av fjell. Lufta blir kald, og det begynner å regne. Regnskyggen. Frontnedbør: Varme og kalde luftmasser møtes, regner i «fronten» der de møtes. Vanligste nedbørsformen i Norge.

Kjennetegn på sonene

Tropisk sone Regnskog Savanne Hvorfor heter det regnskog? 25 grader i skyggeen. Svært varmt og fuktig klima. Ved ekvator Jungel Menneskenes ødeleggelser Savanne 20-30 grader. Varmt, men ikke så fuktig. Vegetasjon: høyt gress, spredte trær og busker.

Subtropisk sone Ørken Regner mindre enn 250 mm i året Få planter Sand og stein Sahara Glovarmt om dagen, omtrent 0 grader om natta. Få mennesker, med unntak av oasene. Nomader

Middelhavsklima Rundt Middelhavet Italia, Kroatia, Spania, Hellas, Tyrkia, de nordligste delene av Afrika osv. Tørre og varme somrer, milde og fuktige vintrer. Sjeldent snø (unntak: fjellområdene). Oliven, mandler, fiken, sitron, appelsiner og vindruer.

Temperert sone Nordlige halvkule Kystklima med varmekjær løvskog Vestavinden «grønt» klima Somrene sjeldent særlig varme, ikke særlig kalde vintrer. Varmekjær løvskog trenger varme: eik, bøk, lind, lønn, ask. Avskoging Innlandsklima med gresstepper (USA, Ungarn, Russland, Kasakhstan og Mongolia). Vegetasjon: gress Varme somrer og kalde vintrer. Jordbruksområder Innlandsklima med barskog Kalde og tørre vintrer og varme somrer. Barskogbeltet Taiga Gran, furu Elg, bjørn, jerv, gaupe, ekorn.

Polarsone Vegetasjon: lite trær, står spredt. Forsvinner til slutt helt. Tundra: Kald ørkentype Ofte under 30 minusgrader. Svært lite nedbør (snø): under 100 mm i året Permafrost: jorda er frosset året rundt Flatt, dekket av mose og lav Alltid snø og is Funnet olje i de sårbare områdene her. Sydpolen Antarktis: ingen fastboene Sel, hval, pingvinene Nordpolen Arktis Isbjørn, polarrev, reinsdyr, moskus.

Hva er barskog og løvskog? Av bartrær Barnåler Garn, furu trær med flate, tynne blad. I kalde og tempererte land felles løvet om høsten og nytt løv vokser frem om våren  Eik, bøk, lind, lønn, ask

Barskog Løvskog