Førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Nasjonal historie Vergerådsloven: Lov om behandling av forsømte barn av 6 juni 1896 Barnevernloven: Lov om barnevern av Lov om barneverntjenester.
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Hva er forsvarlighet i LAR?
Kontroll ved bruk av tvang
Gjennomgang av lovverket knyttet til tvang i barneverninstitusjoner Oslo barnevernsamband tirsdag 27. mai 2008 Kari Elmholt Birkeland.
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
AKUTTSAKER FOR FYLKESNEMNDA
Barn og unges rett til deltakelse
Hurra for deg som fyller ditt år...
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Viktige lover og regler
Presentasjon av barneverntjenesten
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
”PAULSRUDUTVALGET” FRA MAI 2010 TIL 2011 Advokat Mette Yvonne Larsen, medlem av utvalget.
Offentlighet.
Barneverntjenesten ISK
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Barn som pårørende.
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
Barn som pårørende.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Offentlighet og partsinnsyn
Kort om rettsdogmatisk metode
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Av professor dr
Universitetet i Tromsø
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Først og fremst barn Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere Thale Skybak Redd Barnas Norgesprogram.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Barnevernets målsetting og oppgaver
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Info-dager 2014 Søking skoleåret Fortrinn og individuell vurdering 1.marssøkere med vedtak om spesialundervisning Bruk av overgangsskjema ved tilretteleggingsbehov.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Førstelektor Ingun Sletnes Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Klage 26. mars 2012.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
CEDAW Helga Aune.
INFORMASJON OM BARNEVERN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Fylkesmannen i Buskerud
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Bufetats bistandsplikt
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig Tvang overfor ungdom med atferdsproblemer - Juridiske og etiske dilemmaer Førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig

Presentasjon av bvl. §§ 4-24 til 4-26 Nyvinning i barnevernloven (bvl.) av 1992 Skiller seg prinsipielt fra omsorgsovertakelse (selv om mange sammenhenger) Kort om § 4-24 Tre alternativ Korttid (fire pluss fire uker) Langtid (inntil et år) Forlengelse av langtid (inntil et år) Sentrale vilkår ”alvorlige atferdsvansker” § 4-26 (”avtalt tvang”) Kombinasjon av samtykke og forvaltningsvedtak To ulike alternativ i § 4-26(2) Tre uker fra inntaket Tre uker fra tilbakekall av samtykket Også her vilkår om ”alvorlige atferdsvansker”

Overordnete rettslige normer Menneskerettsloven av 1999 (som endret 2003) gjør fire konvensjoner til norsk lov med forrang fremfor kolliderende norske lovregler FNs barnekonvensjon (BK) Art. 37 er særlig aktuell. Gir et vern mot vilkårlig frihetsberøvelse, og setter opp visse krav til saksbehandlingen Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) Art. 5 er særlig aktuell. Gir et vern mot vilkårlig frihetsberøvelse. Art. 5(1)d gjelder mindreårige, og tvangsinnleggelse må ha et oppdragende formål (”educational supervision) Få saker for EMD (Europeiske menneskerettighetsdomstol), men se bl.a. Koniarska mot UK (2000).Vanskelig å sette opp konkrete føringer, men noen sentrale moment EMD anerkjenner at formålet med frihetsberøvelsen er bredspektret Krav på domstolsprøving Krav på rask saksbehandling

Klassifisering av tvangsbestemmelser Tvangsinnleggelse i institusjon som velferdsrettslig virkemiddel Et grunnleggende skille: Tvang av hensyn til vedkommende selv Tvang av hensyn til andres liv eller helse Redusert selvbestemmelsesevne som legitimering av tvangstiltak Tvangsinnleggelse i institusjon som strafferettslig virkemiddel Får å avverge at vedkommende i fremtiden begår tilsvarende handlinger (individualprevensjon) For å avverge at andre i fremtiden begår tilsvarende handlinger (allmennprevensjon) Hva er forskjellen mellom disse to tiltakene? Ulike former for reaksjoner i grenseland

Hva er tvang? Må skille mellom opplevd tvang (vedkommendes egen oppfatning) og formell tvang (tiltak definert i lovverket som tvang) Forholdet mellom tvang og frivillighet Tvang fra ulike perspektiv Som et onde Som et gode

Hva er formålet bak bvl. § 4-24? Det uttalte siktemålet Av hensyn til vedkommende selv Siktemålet satt i perspektiv Ut i fra lovvilkårene Ut i fra praksis Ut i fra ”det politiske klima” Ut i fra Høyesteretts tilnærming (Rt. 2003 s. 1827 og Rt. 2004 s. 1368) Hva slags tvang hjemler § 4-24? Tvangsinnleggelse Tvangsbruk under oppholdet For å hindre at ungdommen fraviker For å hindre at ungdommen skader seg selv eller andre For å oppnå atferdsendring

Nærmere om vilkårene i § 4-24 Vil fokusere på langtidsvedtak Grunnvilkår: ”alvorlige atferdsvansker”, nærmere spesifisert i tre ulike alternativ alvorlig eller gjentatt kriminalitet vedvarende misbruk av rusmidler på annen måte Sistnevnte er urovekkende upresist Ingen nedre aldersgrense, oppad begrenset til ikke fylt 18 år Tilleggsvilkår ettårsplassering: ”trolig …behov for mer langvarig behandling” Krav om at frivillige tiltak er utilstrekkelige (§ 4-25(1)) Krav om at institusjonen er ”faglig og materialt” i stand til å tilby tilfredsstillende hjelp Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering, jf. lovens uttrykk ”kan” Tvang må være et rimelig og hensiktsmessig tiltak Tvangsplassering må være til ungdommens beste (jf. § 4-1) Innebærer en fremtidsvurdering: Må sette opp to alternative prognoser, henholdsvis utvikling med og uten tvangsvedtak Tilleggsvilkår ved forlengelse i inntil ett år ”særlige tilfelle”

Gjennomføring av tvangsvedtak Her må vi ta opp igjen formålsdiskusjonen. Kan skille mellom tre grupper tiltak Intervensjon for å avverge situasjoner med akutt fare for liv eller helse (unngå 1) Intervensjon hvor vedkommende tas inn på institusjon for å gis en stabil livssituasjon (autonomitilrettelegging), oppnå 2 Intervensjon med sikte på langvarig bedring (oppnå 3) 3 Nåtidens funksjonsnivå 2 1 Tid

Gjennomføring av tvangstiltak (forts.) Formelle grunnlag er forskrift av 12. des. 2002 med hjemmel i bvl. § 5-9(4) Hva er siktemålet med gjennomføring av vedtak etter § 4-24? Utgangspunktet er å gi ungdommen en livssituasjon som muliggjør autonome valg Hoveddelen av tvangstiltakene i forskriften er rettet mot tiltak som skal hindre skade Samtidig viss hjemmel for atferdsendrende tiltak ”Institusjonsmiljøet” vil dessuten ha atferdsendring som siktemål

Saksbehandlingen Vedtak treffes av fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker, jf. bvl. § 7-1 Normalsammensetning er tre medlemmer (jurist, sakkyndig og legmedlem) Hjemmel for midlertidige vedtak etter vedtak av barneverntjenesten/ påtalemyndigheten Skal være en snever unntaksmulighet, men er i praksis den dominerende hovedregelen Fra 1. jan. 2008 forbedrete muligheter til å klage over midlertidige vedtak Saksbehandlingen i fylkesnemnden er langdryg (opp mot to måneder) Mulighet til domstolsprøving etter særlige regler (tvisteloven kap. 36), men begrenset til virksomme tvangsvedtak (Rt. 2002 s. 1026) Sistnevnte begrensning er problematisk

Avsluttende merknader Virker bestemmelsen etter sin hensikt? Forholdet mellom tvang og frivillighet Tidligere intervensjon? Kan gi bedre måloppnåelse, men vil måtte omfatte langt flere ungdommer Hvem bestemmer hvem som tvangsinnlegges? Samfunnets dilemma: Har samfunnet en plikt til å hindre at borgere går til grunne?

Takk for oppmerksomheten! Aktuell litteratur: Sturla Falck, Mellom straff og behandling (2006) Knut Lindboe, Barnevernrett (4. utg. 2003) Kari Ofstad/Randi Skar, Barnevernloven med kommentarer (4. utg. 2004)