Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Bioenergilandslaget – strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen.
Advertisements

Energibruk i bygninger
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Kan passivhus ha god arkitektur og være gode i bruk?
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Meeting 8th of September 2004
Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Hvordan realisere regjeringens ambisjoner basert på erfaring med passivhusprosjekter? SINTEF, 3. juni 2010.
Barrierer og drivere for energieffektivisering. Målsetningene i programmet.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Erfaringer med å bygge passivhus
www. klimagassregnskap
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Hva kan Husbanken tilby?
Energikonferansen Sør Grimstad
Skanskas agenda for bærekraft og hva hindrer oss
Energieffektive bygg . Jeg vil i mitt foredrag dele av vår kunnskap og erfaring om det å bygge energiriktige bygg og da med fokus på byggets bygningskropp.
Demonstrasjonsprosjektene En kort gjennomgang. Demonstrasjonsprosjektene • Rehabilitering til nZEB (nesten nullenergi bygg) • Kutter i størrelsesorden.
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass09 Ørlandet mai 2009 Samordnet satsing på biogassforskning i Norge.
1 March, 2004 Kommentar til Forskningsmeldingen NHO’s forskningspolitiske konferanse, 7.april 2005 Per Ola Ulseth Direktør Teknikk, Skanska Norge AS.
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Energikrav i teori og praksis
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling God leverandørdialog – veien til bedre anskaffelser NIMA – 7. juni 2012 – Per Harbø, NHO.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Innovasjon i etablerte virksomheter Mer enn å komme med nye ideer
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Tore Fløan Rasjonaliseringssjef Nobø Electro AS
Nearly Zero energy Neighboorhoods ”ZenN” Demonstrasjonsprosjekt under EUs 7. Rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Energimerking vs. fjernvarme
Energieffektivisering av bygg mot en riktig investering! -
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Energieffektivisering av bygg mot viktigere enn noensinne! -
Informasjonsseminar om Aeronautics i 6RP, Hvilke muligheter finnes for små- og mellomstore bedrifter (SMB) i 6RP? Rådgiver Hilde Friedl, EU-kontoret.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Forskningssenter på miljøvennlig energi i Bergen – status
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Halvor Celius Elvarme Norge
FAKULTET FOR ARKITEKTUR OG BILLEDKUNST ETTER- OG VIDEREUTDANNING FOR VERN OG FORVALTNING AV KULTURHISTORISKE BYGNINGER prodekan Fredrik Shetelig
PSG januar 2015: Torleiv O. Momrak, fung. prosjektleder, (Aust-Agder fylkeskommune)
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Et konkurransedyktig grønt næringsliv NFD Innspillskonferanse Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling.
I samarbeid med sentrale private og offentlige partnere ønsker SINTEF Byggforsk og NTNU å etablere Klima 2050 som et senter for forskningsdrevet innovasjon.
Tilbudskonferanse Velkommen til tilbudskonferanse Om tilbudet- Guro Hauge, Lavenergiprogrammet Rehabiliteringskurs – Even Bjørnstad,
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
1 August 2013 Internasjonalisering. 2 August 2013 Internasjonal handlingsplan 2011–2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
IEA PVPS Task 11 PV-Hybrids in Mini-Grids
Status på Stratos 7. september 2011
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Husbankens grunnlån – fokus på kvalitet
Kortreist Stein Workshop om Samfunnsnyttig massedisponering, Bergen,
Utskrift av presentasjonen:

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings …………..

Zero Emission Buildings (ZEB) Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er vertskap for et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.

Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB’s hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markeds- gjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending.

Hvorfor ZEB? Bygninger forårsaker i et globalt og europeisk perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp. FNs klimapanel viser at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene). Kostnader for forskjellige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Europa i 2020. Kilde: : McKinsey (2008)

ZEB på vei inn i nasjonale krav/målsetninger Revisjon av EUs Bygningsenergidirektiv (forslag): Krav om å utvikle et veikart fra dagens situasjon mot nullutslippsbygninger. Kilde figur: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

Hva er et ”nullutslippsbygg”? Ingen entydig definisjon Eksempel på definisjon (”balanseprinsippet”): Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

ZEB-utfordringen Kompensere klimagass-utslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn bygget behøver til drift. Kilde: SINTEF Byggforsk

ZEB - Ekspertise og omfang For å nå målsetningen i ZEB vil senteret bestå av eksperter innenfor material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunns-vitenskap, og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor den norske byggesektoren Senteret vil ha en varighet på 8 år (5 + 3), og et totalt budsjett på ca 300 millioner kroner Senteret skal utdanne minst 15 PhD’er, 5 PostDoc’er og 50 Mastergradsstudenter

ZEB – et landslag: Forskning og undervisning NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT DuPont Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning

Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova

Hvordan oppnå ZEB? Senteret skal fokusere arbeidet innenfor fem store arbeidspakker, som alle avhenger av de andre: WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg

FoU i ZEB – WP1 WP 1: Avanserte materialer Hovedmålsetning: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter)

FoU i ZEB – WP2 WP 2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall Hovedmålsetning: utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare og energiproduserende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav og brukerbehov. Eksempler på sentrale oppgaver: integrere og tilpasse nye materialer i reelle konstruksjoner (og ved rehabilitering) utvikle robuste byggdetaljer for nye løsninger/konstruksjoner integrere energiproduserende elementer i bygningsskallet laboratorietesting i forhold til varmetekniske egenskaper, bestandighet, fuktproblematikk, klimapåkjenninger

FoU i ZEB – WP3 WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer ”hypereffektive” systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

FoU i ZEB – WP4 WP 4: Bruk, drift og implementering Hovedmålsetning: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås. Eksempler på sentrale oppgaver: utvikle ny kunnskap om hvordan energien brukes, og trender frembringe kunnskap om brukbarhet av ulike løsninger for ZEB utvikle brukervennlige styringssystemer frembringe kunnskap om optimal drift av ZEB identifisere sentrale behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling i byggsektoren frembringe ny kunnskap om hva som fremmer/hindrer innovasjon i byggsektoren

FoU i ZEB – WP5 Eksempler på sentrale oppgaver: WP 5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg Hovedmålsetning: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. Eksempler på sentrale oppgaver: definere ZEB utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige rammebetingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens state-of-the-art (passivhus) fram til ZEB

Ledelse og kontaktpersoner Senterledelse: Director: Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Manager: Forskningsdirektør Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk Arbeidspakkeledere: WP 1 Avanserte materialteknologier: Prof. Arild Gustavsen, NTNU WP 2 Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall: Forskningsleder Berit Time, SINTEF Byggforsk WP 3 Energiforsyning og styringssystemer: Prof. Vojislav Novakovic, NTNU WP 4 Energieffektiv bruk og drift: Forsker/førsteamanuensis Thomas Berker, NTNU WP 5 Konsepter og strategier for nullutslippsbygg: Seniorforsker Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk EU-kontakt: Professor Øyvind Aschehoug, NTNU www.zeb.no