Vitaminer og mineraler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Aminosyre Arginin.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Uten mat og drikke.
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Vegetarmat Case for ungdomsskolen av Hanne S. Finstad i samarbeid med lærer Trude Nordli ved Jordal Ungdomsskole.
Generelle ernæringsanbfalinger
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Vitaminene Fett- og vannløselige
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Vitaminer.
Kostsirkelen.
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Kosthold og restitusjon
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Fisk Noen som har vært på fisketur? Hvorfor? Matauk eller bare moro? Renser dere selv?
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
VITAMINER RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK Kosthold og livsstil
Trygg mat og næringsstoffer
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Oppgaver Næringsstoffer
KARBOHYDRATER.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
FETTSKOLEN.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Hva gir oss energi i maten
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Etter denne timen skal du kunne:
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Vitaminer og mineraler

vitaminer Vitaminer Det er vanlig å dele inn vitaminene i to grupper: fettløselige vitaminer: A, D, E, K vannløselige vitaminer: B-gruppen (åtte forskjellige) og C-vitamin At noen vitaminer er fettløselige og noen vannløselige, betyr at det er forskjell på hvordan vi absorberer, eller tar opp, vitaminene fra tarmen, hvordan de reiser rundt i kroppen, og om vi kan lagre dem i kroppen. De vannløselige og fettløselige vitaminene finnes også i ulike matvarer. vitaminer

De fettløselige vitaminene En av grunnene til at det er viktig med fett i kostholdet, er at fettet bærer med seg de fettløselige vitaminene. Får vi mer enn vi trenger av et fettløselig vitamin, vil vi lagre det i kroppen vår. Siden vi lagrer overskuddet av disse vitaminene, er det også mulig å få for mye av dem. Dette er sjelden et problem med et vanlig og variert kosthold, men hvis man tar kosttilskudd, bør man passe ekstra på. De fettløselige vitaminene

Vitamin a Vitamin A er spesielt viktig for øynene våre og synet. Det er også viktig for at kroppen skal vokse og utvikle seg. Eksempler på gode kilder til vitamin A i kostholdet er leverpostei, smør, ost og tran. Gulrot og grønne bladgrønnsaker er gode kilder til betakaroten, som kan omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin a

Kroppen vår trenger kalsium for å bygge et sterkt skjelett Kroppen vår trenger kalsium for å bygge et sterkt skjelett. For at kroppen skal klare å bygge kalsium inn i skjelettet, trenger vi vitamin D. Kroppen vår kan faktisk lage vitamin D selv. Det skjer når sollys treffer huden vår. Selv om kroppen er god til å produsere vitamin D, trenger vi ekstra påfyll fra maten, spesielt i vinterhalvåret. Da er sola svakere, det er få soltimer, og vi kler mer på oss. Det er få matvarer som inneholder mye vitamin D. Eksempler på gode kilder i kostholdet er fet fisk (som laks og ørret), tran og egg. Noen typer melk er tilsatt vitamin D. Det er også margarin, smør og noen typer matolje. Vitamin d

Vitamin E kan fungere som en antioksidant, som hjelper med å beskytte celler og vev i kroppen.  Det er små mengder vitamin E i mange matvarer, og friske mennesker har sjelden noe problem med å få i seg nok. Noen eksempler på gode kilder er smør, margarin og oljer, fisk og fiskeprodukter, egg, brød og kornvarer. Vitamin e

Vitamin K er viktig for at blodet skal koagulere, det vil si stivne. Det er derfor nødvendig for å stanse blødninger hvis du slår deg. Vitamin K  hjelper også til med å holde skjelettet sterkt. Vitamin K kan lages av bakterier i tarmen vår. I tillegg kan vi få det fra maten vi spiser.  Eksempler på gode kilder i kostholdet er grønne bladgrønnsaker som spinat, rosenkål og brokkoli. Det er også mye vitamin K i matvarer som lever og nyre. Det er svært sjelden at friske mennesker ikke får i seg nok vitamin K. Vitamin k

De vannløselige vitaminene De vannløselige vitaminene klarer vi ikke å lagre på samme måten. Derfor trenger vi jevnlig påfyll i små doser. Hvis kroppen får mer av de vannløselige vitaminene enn den trenger, vil den skille ut overskuddet i urinen. De vannløselige vitaminene

Vitamin c Vitamin C har flere oppgaver i kroppen. Det inngår i produksjonen av kollagen, som er med på å gjøre hud, tenner og skjelett sterke. Vitamin C bidrar også til å øke opptaket av jern fra maten, og det kan fungere som en antioksidant. Gode kilder til vitamin C i kostholdet er frukt og grønnsaker. Det kan være sitrusfrukter som appelsin eller sitron, grønnsaker som paprika og brokkoli, og det kan være bær. Også poteter inneholder vitamin C. Vitamin c

Vitamin b Det finnes flere forskjellige B-vitaminer. Felles for alle B-vitaminene er at de samarbeider om å få ulike prosesser inni cellene våre til å skje, nesten på samme måte som at man må vri om nøkkelen i en bil for å få den til å starte. B-vitaminene inngår nemlig i mange ulike enzymer. Det lages mange enzymer i kroppen vår, og uten dem ville vi ikke overlevd. Enzymene er blant annet med på å omdanne energi fra maten vi spiser, til energi for cellene i kroppen. De ulike B- vitaminene har også andre oppgaver.  Noen er for eksempel viktige for at blodet skal kunne gjøre jobben sin med å frakte oksygen rundt til alle cellene i kroppen. Hvis ikke cellene får nok oksygen, kan vi bli slappe. Andre B-vitaminer er nødvendige for at nervesystemet vårt skal kunne sende og motta beskjeder. Tenk hvis du legger hånden på en brennende varm kokeplate. Hva hadde skjedd hvis hjernen ikke fikk beskjed? Med et variert kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, får de fleste i seg nok B-vitaminer. Vitamin b

Mineraler og sporstoffer Mineraler er stoffer som kroppen vår må få tilført gjennom mat og drikke, da vi ikke kan produsere dem selv. De forskjellige mineralene har ulike oppgaver i kroppen. Kalsium er det mineralet vi trenger mest av. Mineraler som kroppen trenger i veldig små mengder, kalles sporstoffer. Eksempler på sporstoffer er selen, jod, jern og sink. Selv om mineraler og sporstoffer utgjør en veldig liten del av kroppsvekten vår, er vi helt avhengige av dem. Tenk at noe så smått kan være så viktig! Mineraler og sporstoffer

kalsium Kalsium er det mineralet som det finnes mest av i kroppen. Mineralet er helt nødvendig for å bygge et sterkt skjelett, og 99 prosent av alt kalsiumet i kroppen finner vi her. Derfor er kalsium spesielt viktig for barn og unge, som er i vekst. I tillegg er kalsium viktig for muskelsammentrekninger og overføring av signaler i og mellom cellene. Vi får kalsium hovedsakelig fra melk, ost og andre meieriprodukter. kalsium

 Kroppen vår har behov for salt, og det er en av grunnene til at de aller fleste av oss liker denne smaken. Men du har kanskje hørt at for mye salt ikke er bra for oss?   Både for mye og for lite natrium kan forstyrre væskebalansen. Den mengden natrium vi trenger, er liten, og for mye natrium kan øke blodtrykket og føre til hjerte- og karsykdom. De fleste får i seg altfor mye salt (natrium). Vi bruker salt i matlagingen, vi salter ved bordet, og mye av maten vi kjøper, inneholder salt. Det er beregnet at en gjennomsnittlig nordmann spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. natrium

Mesteparten av jernet vi har i kroppen, finnes i blodet, der det har den svært viktige oppgaven med å frakte oksygen fra lungene og ut til alle cellene i kroppen. Derfor vil vi føle oss slitne og slappe hvis vi har for lite jern. Det kan være vanskelig å dekke behovet for jern, og derfor har mange mennesker i verden jernmangel. En kropp i vekst trenger ekstra jern. Unge jenter er ekstra utsatt på grunn av menstruasjon, siden de da mister en del jern gjennom blødninger. Derfor trenger jenter mer jern enn gutter. Jern finnes i både animalske og vegetabilske matvarer. Jernet i vegetabilske matvarer er ikke like lett for kroppen å ta opp som det jernet vi finner i animalske matvarer.  Den største kilden til jern i kostholdet vårt er brød og kornprodukter. Det er grovt brød og grove kornprodukter som inneholder mest. Rødt kjøtt og leverpostei er også gode kilder. jern