Panorama Vg2 Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

Tendenser og faser Middelalderen: språklige forhold Tidslinje: Middelalderen Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Tale og skrift 1100-, 1200- og 1300-tallet et blomstringstid for det norrøne skriftspråket  blir et skriftspråk Norrønt skriftspråk Ingen norrøn grammatikk eller ordbok Store variasjoner innenfor språket Felles skriftnorm for norrønt først lagd på 1800-tallet = normalisert norrønt Språklig variasjon både skriftlig og i talespråket Østnorsk,- vestnorsk– og en trøndsk skrifttradisjon Ulike dialekter i talespråket Språket endret seg i løpet av middelalderen Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Runer og det latinske alfabetet Runealfabetet To utgaver: Det eldre runealfabetet: 24 tegn, brukt fra 200- tallet til 700-tallet Det yngre runealfabetet: 16 tegn, brukt fra 700-tallet til 1200-tallet Hva ble skrevet? Minneinnskrifter, magiske formler, merkelapper for gods, regnskaper, samt bønner, små fortellinger, dikt Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Latinske alfabetet Brukt i Norge fra ca 1050, dominerende fra 1200-tallet Kom til landet via handelsferdene Kristendommen viktig – en ”skriftens” religion Gradvis ”fornorsking” av det latinske alfabetet, for å få det til å passe til de norske lydene. Ble skrevet litteratur, offentlige brev, religiøse skrifter osv. Gjerne to språklige stiler: Høvisk stil: formell, høytidelig Lærd stil: mer blomstrende og omstendelig, ordrik, tung og overlesset. Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Hvem leste og hvem skrev? Svært mange analfabeter i høymiddelalderen, også blant konger og stormenn Gradvis forbedring med det latinske alfabetet, må få bøker og få hadde råd til å kjøpe Egne lesere og skrivere: prester, munker, medlemmer av kongens hoff, noen stormenn, noen tilknyttet katedralskolene Blir profesjonelle skrivere og opplesere Skriver og kopierer tekster, leser opp for samfunnseliten Liten sosial og kulturell elite som kunne lese og skrive, ikke allmuen Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Overlevering av middelalderlitteraturen Bare bevart en liten del av middelalderlitteraturen, og ofte avskrifter (med endringer) Annet syn på litterær eiendomsrett Skrivere skrev videre på andres tekster Skrivere ble oppfordret til å supplere  Litterært felleseie Bevisst oppbevaring av manuskriftene fra 1600-tallet, i bibliotek og hos privatpersoner Nasjonalbibliotek Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Språklige lån Mye kontakt mellom Norge og Europa Nordmenn slo seg ned rundt Nordsjøen og det nordlige Atlanterhavet Stor innvirkning på språket Eksempler: Gammelengelsk  gammelnorsk biskop > biskup kirke > kirkja klerk > klerkr Gammelnorsk  gammelengelsk lof > law húsbóndi > husband félagi > fellow Nedertysk  gammelnorsk hertug > hertogi ridder > riddari herre > herra Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Norrøne og bibelske personnavn Norrøne navn populære i perioden, og mange ”motenavn” Halfdanr, Haraldr, Gunnhildr, Ívarr og Óláfr Med kristendommen kommer flere latiskse og bibelske navn, som Cecilia, Jón, Sunnifa, Maria, Andrés, Markús, Pétr, Kristín, Thómas og Katrína Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn

Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen Gårdsnavn Endingen –stad vanlig i vikingtiden Seljestad, Elstad, Brakstad osv. Navnskikken tok vikingene med seg til f.eks. England Også vanlig med endiger på –tveit Kårtveit, Storetveit osv. Finnes også i Frankrike (pra. vikingene) Mange norrøne navn i Skottland og England Tale og skrift Runer og det latinske alfabetet Hvem leste og hvem skrev? Overlevering av middelalder-litteraturen Språklige lån Norrøne og bibelske personnavn Gårdsnavn