Lav rente – en gjeldsfelle Kommunene og norsk økonomi 2/2014 Per Richard Johansen, ASSS-møte 25/9-14 Lav rente – en gjeldsfelle

Etter et hvileskjær har veksten i norsk økonomi igjen tatt seg opp

Det synes som om det amerikanske boligmarkedet fortsatt er på vei opp – det er bra for Europa

Ny utfordring for norsk økonomi – oljeprisen faller, oljeinvesteringene på vei ned

Neppe særlige vekstimpulser på rentesiden – av de tre vekstdriverne er bare finanspolitikken igjen

Færre drivere, likevel ventes god vekst framover, drevet av privat konsum og fastlandsinvesteringer

Sterkest produksjons- og sysselsettingsvekst rundt Oslo og kysten fra Agder til Trøndelag

Økt arbeidsinnvandring – styres delvis av den økonomiske utvikling i Norge

Kommunene – befolkningsvekst og stort vedlikeholds-etterslep ga høye investeringer og sterk gjeldsvekst Som følge av sterk befolkningsvekst på toppen av behovet for å ta igjen et stor vedlikeholdsetterslep, har investeringene vokst sterkt. Sterkere enn inntektsveksten. Dermed har en økende andel av investeringene måttet bli lånefinansiert, og gjelda som andel av inntekt har økt til et nivå vi ikke finner maken til de siste 30 årene. Kommunesektoren sårbar for renteøkning En økt rente på 1 prosentpoeng gir netto 1 ¼ mrd kr i økte utgifter

Etter noen år med vekstpause har investeringene i kommunesektoren tatt seg opp på ny

Svakere inntektsvekst – nto driftsresultat for svakt selv i forhold til en normalt investeringsnivå

Skattesvikt, for første gang på mange år Skattesvikt i kr basert på august-tall Ift NB2014 Ift RNB2014 Kommuner 2,2 mrd 1,2 mrd Fylkeskommuner 0,4 mrd 0,1 mrd

Kommunesektoren øker fortsatt gjelda mest – lave renter gjør gjeld billig

Gjeldsfella

Når renta reduseres øker gjelda Anta at kommunene har et mål om at rentekostnadene skal utgjøre en viss andel av inntektene (kan evt inkludere avdrag i regnestykket) En rentenedgang betyr at rentebelastningen synker tillater økte låneopptak og investeringer og økt gjeldsnivå (jf effekten av rentenedgang på boligmarkedet) rentebelastningen kan likevel bli lavere enn før rentenedgangen Den økte gjelda fører gradvis til økt rentebelastning når rentebelastningen har kommet opp til målet, stanser låneopptaket opp og gjeldsnivået stabiliseres Anta at rentene da stiger tilbake til utgangsnivået da vil rentebelastningen øke med utgangspunkt i det nye gjeldsnivået, det gir en rentebelastning over målet gjelda må bygges ned igjen, nedbetaling av lån må forseres, andre utgifter må kuttes

Når renta reduseres blir pensjon dyrere, kan ikke dette samlet gi uendrede kostnader? Lavere avkastning gjør at reguleringspremien må øke Econ påpekte i sin tid at økningen i pensjonsutgiftene ved en rentenedgang om lag motsvarte nedgangen i renteutgiftene Men om vi har en langvarig periode med lav rente, må vi vente at gjeldsgraden øker, jf forrige foil Ordningen med premieavvik skyver for øvrig de økte pensjonskostnadene ut i tid, slik at det ikke blir noe tilbakespill fra økte pensjonskostnader til redusert gjeldsgrad

Et stilisert eksempel på effekten av en periode med lav rente som fører til økt gjeldsgrad

Konklusjon: Pensjon og gjeld er ikke komplementære Lav rente fører til at gjelda øker, slik at når renta vender tilbake til utgangsnivået så har rentebelastning økt i forhold til målet Lav rente fører ikke til at forpliktelsene i pensjonssystemet reduseres, i så fall først med virkning på veldig lang sikt Pensjonssystemet er statisk, gjeldstilpasningen er dynamisk Staten har så langt beregnet og dekket de økte pensjonskostnadene det er ikke noe tilsvarende opplegg for økte rentekostnader Jo lengre periode med lav rente, jo større sannsynlighet for å havne i gjeldsfella flere tilpasser seg «den nye normalen», som egentlig er unormal