Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Øyvind Rø, Forkningsleder RASP
3 sengeposter: Poliklinikk: Kompetanseenhet Regional seksjon spiseforstyrrelser Lokalisert på Ullevål sykehus 3 sengeposter: Barn og ungdom, voksen, intensiv psykiatrisk Poliklinikk: Polikliniske samtaler, dagbehandling, flerfamiliegrupper Kompetanseenhet forskningsteam
Kosthold for kropp og sjel Kosthold = proteiner, fett, karbohydrater og mineraler/sporstoffer
Å spise = kun å innta næring?
Spising nært knyttet til relasjoner, følelser og kropp Spising, en sosial arena Diettkultur Regional Seksjon Spiseforstyrrelser
Måltidet – en sone for plikt og skyldfølelse? Aftenposten mai-18
Kropps og tynnhetskultur
Tre på topp! Trene mer Spise sunnere Slanke meg
Hvorfor er slanking hos normalvektige en risiko for senere vektøkning? Vektnedgang pga. slanking medfører senere vektøkning men slankingen er ikke årsaken 2. Slanking hos normalvektige reflekterer en personlig sårbarhet for senere vektøkning i dagens overflodssamfunn
Prestasjons kultur Vil du tjene penger? Sats på folks kroppsmisnøye!
Spiseforstyrrelser:
Kroppsfiksert kultur er årsaken til spiseforstyrrelser Årsaker til spiseforstyrrelser: Et komplekst samspill mellom arv, miljø og kultur
Spesifikt for spiseforstyrrelser: Overopptatthet og kontroll av figur og vekt Evaluering av egen verdi i stor grad eller helt bestemt av figur og vekt og av evnen til å kontrollere figuren og vekten
Typer spiseforstyrrelser: Anoreksia nervosa Vekttap Frykt for vektøkning Bulimia nervosa Overspisings episoder Vektkompenserende adferd Overspisingslidelse NB! Svært ulik alvorlighetsgrad
Ortorexi Syk av å være sunn Sunnhetstyranni Ingen etablert diagnose
2016 2016
Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al. 1998 og Serpell et al. 2001 Trygghet Kontroll Unngåelse av følelser Selvtillit (AN) Attraktiv (AN)
Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al. 1998 og Serpell et al. 2001 Spise uten å legge på meg BN Være annerledes Gir meg noen ferdigheter Kommunikasjon AN Unngå kjedsomhet BN
Korttids effekter av slanking: Watkins et al. 2016 52 friske kvinner (alder 25 år) gjennomgikk 18 timers faste Ble sultne og mer irritable Men: større følelse av å ha oppnådd noe fikk mer stolthet større grad av selvkontroll
Opptatthet av dietter/sunn mat Psykisk ubehag Dårlig selvfølelse Kroppsopptatthet og kroppsmisnøye Overdreven slanking Opptatthet av dietter/sunn mat SPISEFORSTYRRLSER
Overordnet modell for utvikling av spiseforstyrrelser: Genetisk profil Epigenetiske faktorer Sosio-kulturell kontekt Sårbarhet Livshendelser f.eks. trauma Slanking og pubertet SPISE FORSTYRRELSER Forhold ved familier/behandling Opplevd fordeler ved å ha SF 23
Spiseforstyrrelser: å regulere følelser Regulere følelser med mat og kropp Overspise Sulte seg Spise/diett regler Kroppsmisnøye og kroppssjekking Trening
Følelser og overspising
Somatiske komplikasjoner og spiseforstyrrelser: Undervekt påvirker hjernen størrelse og funksjon Akutt medisinsk fare ved ekstrem lav vekt og elektrolyttforstyrrelser De fleste komplikasjonene forsvinner med normalisering av spisemønster og vekt men unntak av nedsatt lengdevekst, beinskjørhet og tannskader
Høyest risiko for tidlig død: rusmisbruk og anoreksi Ustabil personlighetsforstyrrelser, anoreksi, depresjon and bipolar lidelse høyeste suicid risiko
Prognose over tid: Steinhausen (2002), Steinhausen (2010): Frisk 50% Betydelig bedring 30% Langvarig sykdomsforløp 20% Minimalt vitenskapelig belegg for hvilken type behandling de med langvarig sykdomsforløp skal ha. De med langvarig spiseforstyrrelser blir bedre: Barn/unge innlagt RASP : 5 år 58% friske Voksne innlagt Modum Bad: 2 år 26% friske, 5 år 39% friske
Husk: Bak fasaden/kroppen ”Redsel, verdiløshet og skam”