Brannaktuell kunnskap 08.12.2018 Brannaktuell kunnskap Historisk tilbakeblikk

Hva har hatt størst betydning for å fram kunnskapsnivået om brann og eksplosjon? 2 Ressurs tilgang Hendelser Forskning/ utvikling 1 3 08.12.2018

Hendelser 2/4 Bravo utblåsningen 2/4 A stigerørsbrann Konseptvalg Statfjord A – Statfjord B Brann i skaftet på Statfjord A (1978) Hydrokarbon-kurven (Mobil) (1978) Piper A (eskalering, røyk) Halonutfasing (vann) Brann på utsiden av Statfjordplattform Brann på Sleipner Brann i Scandinavian Star PFOS 08.12.2018

Ressurstilgang Ressurser i industrien (oljeselskaper, OLF) Statlige midler til industriell forskning Statlige midler til tilsynsmyndighetene (F & U) Disse styres av: Oljepris Hendelser Risikoutvikling Hva har vært: forebyggende? ”brannslokking”? hendelsesstyrt? 08.12.2018

Forskning og utvikling over landegrensene Forbedret H-kurve, OD, britiske myndigheter, NBL etc JET brann prosjektet OD, NBL, (HSE), etc Eksplosjonslaster Brannlaster Utvikling av simuleringsverktøy Brann på sjøen Andre JIP prosjekter Samarbeid på mange nivåer 08.12.2018

Bruk av ny teknologi og nye metoder Bruk av risikoanalyser utvikling av simuleringsverktøy og modeller verifisering ved storskalaforsøk Grensesnitt til sikkerhetssystemer 08.12.2018

Forskrifter og standarder Norske brann- og eksplosjonsforskrifter Forskrifter og standarder om risikoanalyser NORSOK ISO 13702 08.12.2018

Erfaringsoverføring og samarbeid Stor åpenhet og villighet til å dele erfaringer og kunnskap i industrien mellom myndigheter over landegrenser stort utvalg av kurs og seminar nasjonalt og internasjonalt 08.12.2018

Situasjonen i dag alvorlige branner og eksplosjoner ”World wide” risikoutvkling på sokkelen og produksjonsanlegg på land Produksjonsanlegg på land 08.12.2018

DFU4 - Andre branner 08.12.2018 Basert på kritiske branner i hht. klassifisering internt i OD Komplekser og flytende innretninger dominerer siste år Lite bidrag til totalrisiko 08.12.2018

Hydrokarbonlekkasjer 08.12.2018 Hydrokarbonlekkasjer vurderes ut fra risikopotensiale basert på lekkasjerate målt i kg gass / sekund. Vi har 3 grupper, 0,1 – 1 kg/sek, 1-10 kg/sek og over 10kg/s. Hydrokarbonlekkasje. Lekkasjer med rate under dette nivået er ikke med, primært på grunn av større grad av usikkerhet relatert til raten. De forskjellige lekkasjeratene har selvsagt forskjellig risikopotensiale. Tidligere har vi vektet risikobidraget fra HC lekkasjer i med faste vekter, basert på erfaring har vi nå etablert en lineær fordeling av vektene – dette mener vi gir et mer representativt bilde i og med en lekkasje på 9 kg/s har en høyere vekt en en på 1,1kg/s. I 2004 har vi registrert 20 lekkasjer med lekkasjerate over 0,1kg/s. Vi har hatt en lekkasje over 10kg/s i 2004, denne var 15 kg/s, men siden det var en trefase lekkasje hadde den lavere risikopotensial enn en ren gasslekkasje på 15 kg/s. Sammenligner vi antallet lekkasjer over 0,1 kg/ i 2004 med gejnnomsnittet i de foregående 8 årene så er faktisk nedgangen statistisk signifikant (90% prediksjonsintervall –lys grå kan med 90% sikkerhet si at vi har en statistisk signifikant økning i forhold til snittet. mørk grå, 90% - signifikant reduksjon. Denne vurderingen benytter vi til å uttale oss om trendens utvikling.) Ser vi peioden fra 1996 under ett så observerer vi at en hadde en klar reduskjon i antall lekkasjer fra 1996 til 1999. Deretter observerer vi betydelige svingninger. Ser vi på snittet i perioden 2000 til 2002 (35 lekkasjer) så representerer de siste årene en reduksjon. Igjen observerer vi at redusjonen primært kommer i den laveste risioklassen (0,1-1 kg/s). I klassen over 1 kg/s er nivået praktisk talt konstant i hele perioden. Lekkasjerater: en lekkasje på 1kg /s vil fylle et rom på 500m3 med en eksplosiv blanding på mindre enn 1 minutt (metan 0,7kg/m3, 5-15% gass -> ekspl. blanding) Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle 08.12.2018

Oppsummering – hva har vært viktigst? lært av hendelser ressurssterk industri godt samarbeid lokalt og på tvers av landegrenser mellom myndigheter oljeselskaper interesseforeninger forskningsmiljøer Norges brannteknisk laboratorium (NBL), Sintef rolle i utviklingen videre utfordringer/forventninger 08.12.2018