Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018

Tre former for jurisdiksjon Lovgivningsjurisdiksjon Domsjurisdiksjon Utøvende jurisdiksjon

Ikke nok med hjemmel i straffelovgivning; må ha jurisdiksjon Utgangspunkt: Bare regulere handlinger som berører borgere eller territorielle eller politiske integritet   Folkerettens jurisdiksjonsregler oppstiller rammer for statenes strafferett Innenfor disse rammene, opp til hver stat

Utenfor folkerettens rammer  folkerettsstridig Grensene for er romsligere enn for maktutøvelse Grensene er skal verne andre staters suverenitet. Staters jurisdiksjon vil ofte overlappe Kollisjoner løses ikke av jurisdiksjonsreglene, men av praktiske og politiske forhold

En straffedomstol skal vurdere sin egen kompetanse ex officio Spørsmålet kan reises av stat ved ICJ (suverenitet krenket?) Kan reises av individ i den nasjonale saken eller ved menneskerettighetsdomstol EMK art. 6: [E]veryone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law.

Tidligere hevdet: Den jurisdiksjon folkeretten ikke eksplisitt forbyr, er tillatt I dag: Et generelt forbud mot innblanding – inngrep krever positiv hjemmel Folkerettens oppstiller fem jurisdiksjonsprinsipper: 

Territorialprinsippet Personalprinsippet Det passive personalprinsippet Beskyttelsesprinsippet Universalprinsippet

Territorialprinsippet Selvsagt og følger av territorialhøyheten Landterritoriet Territorialfarvannet luftrommet over land og sjø statens skip på det frie hav. Rimelig og hensiktsmessig En utlending skal kjenne stedets normer Nærheten til åsted, vitner og øvrige bevis Mest riktig dom? Det objektive territorialprinsippet - der virkning inntraff (eks. brev med miltbrannbakterier)

Personalprinsippet Uomtvistet og følger av personalhøyheten Motstykket til beskyttelse Dette jurisdiksjonsprinsippet er visstnok det eldste   Viktig når forbud mot å utlevere egne borgere (straffrihet?) Status of Forces-avtaler 

Statsborgerskap avgjøres etter den enkelte stats regler Også for andre med tilstrekkelig tilknytning til staten (eks. bopel) Kan ha to eller flere statsborgerskap samtidig Leipzigoppgjørene, Calley og Medina i USA, Indonesiske sakene i Jakarta etter massakren i Øst-Timor i 1999

Beskyttelsesprinsippet Forbrytelsen truer statens vitale interesser Kanskje ikke vilje til straff i territorialstaten Uomtvistet i folkeretten, men brukes sjelden. Vagt vilkår; fare for politisk misbruk og MR-krenkelse Gonzalessaken (1985) 

Det passive personalprinsippet Forbrytelsen krenker statens borger I dag ukontroversielt, ikke minst på grunn av tiltakende terror mot borgere i utlandet.   Mistenkte vil sjelden kjenne lovgivningen, kanskje ikke engang offerets nasjonalitet Mindre betenkelig om det kreves dobbel straffbarhet 

Universalprinsippet   Ingen særlig tilknytning til staten I utlandet av utlending uten å true borgere eller vitale interesser Handlingen truer verdenssamfunnets grunnleggende fellesinteresse Forumstaten opptrer som en representant for alle stater Mer kontroversielt enn mange vil ha det til – bare for få forbrytelser

Konvensjoner Folkemordskonvensjonen (1948) –nei   Genèvekonvensjonene (1949) – ja, avtalt universaljurisdiksjon mellom statspartene Torturkonvensjonen (1984) – ja, avtalt universaljurisdiksjon mellom statspartene

Folkerettslig sedvane   Totalbildet: mange stater har universaljurisdiksjon for én eller flere internasjonale forbrytelser, særlig grove brudd på Genèvekonvensjonene og tortur. Men ikke like mange anvender universaljurisdiksjon Eichmann-saken (1962) Pinochet 3 (1999)

Dog: Stadig flere nasjonale saker basert på universaljurisdiksjon   I dag: De fire ICC-kjerneforbrytelsene er nok undergitt sedvanehjemlet universaljurisdiksjon Kan komme opp for ICJ snart Traktat om jurisdiksjon?