Endringer i rammebetingelsene for banknæringen – konsekvenser og UTFORDRINGER Styrekonferanse, Bien Sparebank Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Oslo, 18. november 2013

USA, Europa og Kina USA Eurosonen Kina Veksten har fått fotfeste Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men politisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Bunnen kan være nådd, men den svake oppgangen er skjør Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for ”hard landing” USA Eurosonen Kina 03.12.2018

Norge påvirkes av globale endringer - svakere utsikter for norsk økonomi Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13 03.12.2018

Norske myndigheters bekymring Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: ≈ 125 prosent 2013: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt ≈ 1,3 ganger bruttoinntekt Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank 13.09.2013

Løsningen er å begrense kreditt? Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, har satt høye egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF ”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler.” 13.09.2013

Nye rammevilkår – den store utfordringen… ‟As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013 13.09.2013

Norsk gjennomføring av CRD IV - Ikke fullt og helt, men stykkevis og delt! 22.3.2013: FIN publiserte høring om nye kapitalkrav. Innført 1.7.2013. 22.3.2013: FIN foreslo økte kapitalkrav for boliglån for IRB banker (høyere boliglånsvekter), som alternativ til videreføring av Basel I-gulvet. FIN valgte “ja takk, begge deler”. Fastsatt 13.10.2013 8.5.2013: FIN har i brev anmodet Finanstilsynet om å utarbeide utkast til forskrift for systemviktige finansinstitusjoner innen 1.11.2013. Forslag til høringsnotat sendt FIN 4.11.2013. 28.6.2013: FIN publiserte høring om motsyklisk kapitalbuffer. Fastsatt 4.10.2013. 10.09.2013

Kapitalkravene skjerpes kraftig Kapitalkrav i Norge. Prosent Tidligere og strengere i Norge: VI Beregning avviker fra EU-direktiv VI VI V V IV IV IV IV III III III III II II II II II I I I I I Utsikter til særnorsk beregnings-grunnlag for kapitalkrav VI Maksimal motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank 03.12.2018

Mange tiltak mot samme risikokilde: Vekst i boligpriser og gjeld Motsyklisk buffer ≤ 2,5 pst. Systemrisiko Systemviktighetsbuffer 2 pst. Systemrisiko Too-big-to-fail Systemrisikobuffer 3 pst. Systemrisiko Bevaringsbuffer 2,5 pst. Minstekrav til ansvarlig kapital 8 pst. Beregningsgrunnlag (risikovektet balanse) Nevner Systemrisiko 13.09.2013

Ny bankregulering - hva blir konsekvensene? Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Men står overfor et enormt omfang av skjerpede krav Bankene er en svært viktig finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder 13.09.2013

Ny krevende regulering – store utfordringer for mindre banker? Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per 31.12.11 var FVK i DNB og Nordea hhv. 1 615 mrd. og 536 mrd. (morbank) 21.08.2013

Finansnæringen er produktiv! Produktivitetsvekst på 177 prosent (1990-2012) Har kommet kundene til gode gjennom lavere marginer Behov for effektive og omstillingsdyktige næringer i årene som kommer Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå 21.08.2013

Store resultater med få midler - desto større suksess Budsjetter for 2013. Mill. kr 195 64 Bilde fra www.vg.no Kilde: TV2 Sporten 21.08.2013

Små sparebanker bidrar til høyere verdiskaping Banklån avgjørende for små- og mellomstore bedrifter …som har stor betydning for verdiskapingen Kreditt fra innenlandske kilder til ikke-finansielle foretak. Mrd. kr Ikke-finansielle foretak. Antall sysselsatte Ikke-finansielle foretak. Omsetning. Mrd. kr (61 pst) (54 pst) SMB (46 pst) SMB Store (39 pst) Store Kreditt fra banker og kredittforetak Kreditt fra andre kilder Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tall for 2011 03.12.2018

Sterk resultatutvikling i norske banker så langt i år Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet 03.12.2018

Hva brukes bankenes overskudd til? Finanstilsynet: Pressemelding 30.08.2013 Finanstilsynet: Finansielt utsyn 23.04.2013 “Bankene har styrket kapitaldekningen, i hovedsak gjennom å holde tilbake betydelige deler av overskuddet.” 13.09.2013

Strengere krav slår ut i økte priser ”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.” 13.09.2013

Konsekvensene akseptert? 13.09.2013

Noen forstår sammenhengene ”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.” 13.09.2013

Svært stort kapitalbehov til juli 2016. Gjeldende boliglånsvekter. Mrd Svært stort kapitalbehov til juli 2016. Gjeldende boliglånsvekter. Mrd. kr Beregningen tar utgangspunkt i bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 30. juni 2013, og vedtatt kapitalkravøkning Motsyklisk buffer Ansvarlig kapital, mrd kr. (ren kjernekapital i parentes) 0 prosent 2,5 prosent Årlig vekst i beregnings-grunnlaget 53,7 (27,3) 102,1 (75,0) 5 prosent 99,4 (62,1) 162,3 (121,0) Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet, og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker. 13.09.2013

Virkninger: Økte rentemarginer og nullvekst i bankutlån til bedriftene Økte lånerenter Redusert utlånskapasitet overfor næringslivet De små og mellomstore bedriftene rammes særlig hardt Én av fire NHO- bedrifter sier de utsetter/skrinlegger prosjekter pga. manglende kreditt Gjennomsnittlig vektet utlånsrente på nye rammelån med pant i bolig fra banker og kredittforetak fratrukket vektet 5 års OMF-rente og vektet innskuddsrente. Kilde: Norges Bank *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012. Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Kilde: Statistisk sentralbyrå 13.09.2013

Kredittskvis i flere europeiske land Redusert utlån til SMB Økte rente-marginer Kilde: Financial Times, 11.okt 03.12.2018

Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer Veiledende referanseverdier (bufferguider) beregnet av Finans Norge, basert på Norges Banks tilnærming og EUs regler. 1. kvartal 1976 – 2. kvartal 2013. Prosent Buffersats Basert på nøkkelindikator beregnet av Norges Bank Basert på EUs regler Differansen utgjør 30 mrd kr! Kilde: Finans Norge 03.12.2018

Oppsummering Den internasjonale kapitalkravreformen er fornuftig Vil gi makroeffekter, men uklart hvor sterke Rask norsk innføring for å dempe utlån til husholdningene, men virkningen er lavere utlånskapasitet overfor næringslivet Høyere lånerenter rammer også næringslivet Markedsfinansiering - ikke et alternativ for små og mellomstore bedrifter Konsekvensene - kjent og akseptert? Utenlandske og norske banker konkurrerer. Norske myndigheter har hittil ikke sørget for like rammevilkår 13.09.2013

Takk for oppmerksomheten!