Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Individuell Plan Palliasjon
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Samhandlingskonferanse 4- 5 november 2010 Anne Kjersti Drange
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Kreftpasienter: Hvordan få til god rehabiliteringsomsorg?
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Samhandling -utfordringer-
Frednes Lindrende Enhet
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Oppsummering av FOU - prosjekt
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Scandinavian Sarcoma Group
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Kartlegging av symptomer ESAS
- reduserer bedriftens sykefravær!
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Helse Førde Resultat frå Multisenterstudie «Barn som pårørande» Kjellaug K. Berntsen Koordinator BSP.
Forberedende samtaler
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Team Lindrende Behandling
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Oppsummering av FOU - prosjekt
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
ÅNDELIG OG EKSISTENSIELL SMERTE
Lindrende behandling ved livets slutt
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hydrocephaluspoliklinikken
Likeverdig tjeneste i palliasjon
Fagseminar for sykepleiere 11.feb. 2015
Sogndal kommune.
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Oppsummering av FOU - prosjekt
Førebuande samtale- -ein viktig del av arbeidet med palliativ plan
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Tanja Alme - Kreftkoordinator Sula KOMMUNE / Prosjektleder
Sogndal kommune.
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Tanja Alme - Kreftkoordinator Sula KOMMUNE / Prosjektleder
Palliativ plan i Profil
Palliativ plan i Profil
Det er nok best at alle styrer med sitt…
Førebuande samtale- -ein viktig del av arbeidet med palliativ plan
Hvordan gjøres dette i Gerica
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Enkel brukerveiledning
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Kreftkoordinator/prosjektleiar Tanja Alme Ressursnettverk ålesund

palliasjon Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Planlegging Døden? Førebuing Livskvalitet? Lindring Tryggleik, tillit, verdigheit, kommunikasjon ”Å fylle dagane med liv ikkje livet med dagar”

Palliasjon Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og helseforetak NB ikkje bare til kreftpasientar Nye behandling/forsking, pasientar kan leve med uhelbredelig diagnose over fleire år - kan ha behov for langvarig palliativ omsorg/koordinering

Livskvalitet Mål med all palliasjon Det handlar om livet.. Meir enn om døden Fokus på livet og samtidig fremje openheit om døden

BAKGRUNN I Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg (revidert 2015) understrekes det og åpnes for at palliativ behandling ikke bare gjelder pasienter med kreft (Helsedirektoratet, 2015). I primærhelsemeldingen (St.meld.nr.26, 2014-2015) blir det pekt på at det i dag blir gitt palliative tilbud først ved slutten på livet og at det er behov for tidligere innsats i det palliative forløpet. Det er behov for eit verktøy som kan sikre at vi klarer å være i forkant og forberedt, for å kunne samhandle om å gi palliative pasientar ei god omsorg.

I Møre og Romsdal har bruk av palliativ plan vært organisert gjennom ulike prosjekt - Sula kommune har arbeidet med palliativ plan siden 2011. - ROR - kommunene og sykehuset i Molde har også arbeidet med et tilsvarende verktøy gjennom prosjektet «sammen for lindring». I begge prosjektene har det vært gjennomført kartlegging blant helsepersonell vedrørende innhold og bruk av palliativ plan. - Sjustjerna helse- og omsorg er i gang med et treårig palliasjonsprosjekt i samarbeid med Volda sjukehus. Gjennom de tre prosjektene ble det i 2015 opprettet et felles samarbeid om innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Formålet er felles forståelse om hva en palliativ plan er og hvordan denne kan brukes for å øke kvalitet og samhandling til pasientens beste

Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i MR

Mandat ressursgruppe Mandatet til arbeidsgruppa er forankra i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og i dette inngår; utvikle felles mal for palliativ plan i Møre og Romsdal etablere en felles forståelse for bruken av den palliative planen Implementering og evalueringsplan Innføring av palliativ plan utgjør innsatsområde 2.5 i samhandlingsstrategi 2016-2018

Handlingsplan Handlingsplan for innføring av palliativ plan vart vedtatt i overordna samhandlingsutvalg 22.11.16 Dermed er dette ein del av lovfesta samhandlingsavtale mellom kommunene og helseforetaket Iverksetting av handlingsplan er avhengig av forpliktande samarbeid mellom aller parter i samhandlingsskjeden. Ressursgruppa er bindeledd mellom aktørane og skal fremme arbeid i planen. Nettverk for ressurspersonar i pallaisjon er viktige samarbeidspartar

MÅL Best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende SKAPE VERKTØY SOM SIKRER SAMHANDLING, TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PALLIATIVE PASIENTER, PÅRØRENDE OG HELSEPERSONELL Palliativ plan innførast i alle 36 kommunar i Møre og Romsdal + helseforetak

Tiltak 1. Felles mal for palliativ plan Elektronisk samhandling 2. Informasjon, markedsføring -- BROSJYRE - implementeringsplan/veileder 3. Kompetansehevande tiltak 4. Kartlegging og evaluering Søkt prosjektmidlar frå helsedirektorat og fylkesmann MR.

Treng vi palliativ plan? Helsedirektoratet : rapport om tilbodet til personar med behov for lindrande behandling og omsorg mot livets slutt (2015) * førebuande samtalar (advanced care planing) - kartlegge pasientens ønskjer, prioriteringar og preferansar for i vidare medisinsk behandling og omsorg Kunnskapssenteret: rapport livets sluttfase, korleis finne passande behandlingsnivå og behandlings intensitet for alvorlig sjuke og døyande (2014) * Heilskaplig plan for livets sluttfase – eks via førebuande samtalar

Palliativ plan Et overordna dokument der den som er sjuk, pårørande, fastlege og sjukepleiar/kreftkoordinator samlar viktige føringar. Skal følge pasienten der han er Verkty som kvalitetsikrar samhandling i palliativ omsorg KVA ER VIKTIG FOR DEG??

Palliativ plan En palliativ plan kan beskrives som et verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasienter med uhelbredelig sykdom. Planen utarbeides gjennom dialog og forberedende samtaler mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier, pasient og pårørende. I planen samles viktige føringer og man kan dermed forhindre misforståelser og unødvendige tiltak. Planen må oppdateres etter hvert som tilstanden endrer seg. Noen har planen over flere år, andre har planen i en kortere tidsperiode. En palliativ plan skal sikre samhandling, planlegging og tilrettelegging av tiltak, slik at den som er syk og familien kan oppleve best mulig livskvalitet. Planen skal være med på å gi økt trygghet for både pasient, pårørende og helsepersonell. Målet er å være i forkant av ulike utfordringer, bidra til levetid og få frem det som pasienten synes er viktig for seg.

Palliativ plan Prosessarbeid – dannar grunnlag for god omsorg ved livets slutt - verdighet.. NB IKKJE BARE TIL KREFTPASIENTER VÆRE i forkant Planen oppdateres ved behov/endringar Kan ha plan over fleire år Ikkje det same som tiltaksplan for døande Enkel Alt det ”nødvendige” samla på en plass Felles plan vi gjere samhandling på tvers av nivå og fagfelt enklare Etisk refleksjon viktig i arbeidet med palliativ plan!!

kriterier Pasient må ønske planen Planen skal være eit overordna dokument, ingen rapport Alle viktig føringar/avtalar/vendepunkt samlast i planen Det vil bli nokre dobbeltføringar.. Obs de som har plan men ikkje pleietenester (for eksempel styrer medisin sjølv) Ingen medisinliste, men avtaler i forhold til endring/auke Er ikkje ein tiltaksplan for døyande Skal følge pasient der han er skal være et tilbud til alle med palliativ diagnose, ikkje bare kreft Skal være elektronisk

Elektonisk plan Prosedyre klar før sommar. Pilottest frå april til juni. Må være enkel og lett å oppdatere Må kunne sendes via e link innad i kommune og mellom 1 og 2 linjeteneste Må sendes ved innleggelsesrapport om pasient blir innlagt Bør kunne hentes frem på mobildata Må være utskriftvennlig

Ansvar for palliativ plan Det er fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier/sykehuslege som utarbeider planen i lag med pasient og evt. pårørende. Planen er et tilbud til den som har en uhelbredelig sykdom, parallelt med annen behandling. Planen utarbeides med dialog og forberedende samtaler.

Praktisk : «oppstarts» møte fastlege, sykepleier, pasient og pårørende sykepleier som har en «sekretær» funksjon, oppdaterer planen og sender denne til godkjenning ved større endringer til fastlegen. Spesialisthelsetjenesten kan komme med råd og medisinske føringer som også bør legges inn i planen. Det må være delt ansvar mellom nivåene for å starte opp arbeid med plan. Planen skal sikre god samhandling innad i linja samt mellom nivå Elektroniske løsninger slik en kan bruke E-melding. Målet er at elektronisk løsning skal være klar før påske

Mal på plan PALLIATIV PLAN FOR : f.dato:   PALLIATIV PLAN FOR : f.dato: Kontaktinformasjon : Namn Telefon Merknad Rolle Fastlege Sjukepleiar: Koordinator: Barn under 18 år: PASIENTFØRINGER: Diagnose: Allmennfunksjon: Aktuelt: Ressursar/Livshistorie: Etikk/forberedande samtaler: Håp/Bekymringer: Samtykkekompetanse: Føringar: Kva er viktig for deg no: MEDISINSKE FØRINGER\PALLIATIVE TILTAKT: Ved smerter: Ved tungpust: Ved kvalme: Ved angst\Uro Andre symptom/plager: Innlegging? Avtalar med sjukehus Palliativ Skrin: Plan godkjent av lege og sykepleier: dato OBS OPPDATERT MEDESINLISTE I GERICA/VISMA/COSDOC

Førebuande samtalar Livshistorie Ressursar Mestring VÆRE I FORKANT Kva tenker du og dine om tida framover Kvar vil du være når du treng meir hjelp? Er pasienten klar over sin situasjon Våge å gå inn i samtale om døden Kvar vil du være den siste tida og kvar vil du være når du døyr? Plan A, B C KVA ER VIKTIG FOR DEG NO?

Palliativ plan fordi: Ting er satt i system Gir muligheit til å være i forkant Personalet treng ikkje kontakte legevakt for oppstart av ulike medisinar eller auke av dosering Personalet er meir klar over behandlingsforløpet Tryggleik og forutsigbarhet for alle partar

Kvifor bidrar planen til betre palliativ omsorg? Pårørande er meir førebudd Mindre misforståingar Mindre sjukehusinnleggingar Bedrar samhandling Auka tillit i relasjonar FELLES PALLIATIV PLAN LETTAR SAMARBEID PÅ TVERS

”Min mor ble etter hvert sykere men vi kjente oss så trygge ”Min mor ble etter hvert sykere men vi kjente oss så trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette var godt for oss og for vår mor. At planen ble utarbeidet tidlig gjorde at mor kunne få si hva som var viktig for henne”

Spørsmål/dialog? Takk for meg