Blodet
Blodet er ‘flytende vev’ som sirkulerer i blodåresystemet. Vi har ca Blodet er ‘flytende vev’ som sirkulerer i blodåresystemet. Vi har ca. 5 liter blod. Består av 2 deler: * Blodceller (45%) - røde blodceller (erythrocytter) - hvite blodceller (leukocytter) - blodplater (trombocytter) * Blodplasma (55%) - serum (90% vann, elektrolytter, diverse) - fibrinogen (plasmaprotein, koagulasjonsfaktor) Blodplasma minus fibrinogen kalles serum. De røde blodcellene lever i ca 120 dager. Det dør 2 millioner røde bloceller hvert sekund, og det dannes like mange røde blodceller hvert sekund. Alle blodcellene dannes fra stamceller i den røde beinmargen.
Stamcelle
Blodets viktigste oppgave er transport av oksygen og næringsstoffer til cellene og avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene. De røde blodcellene er ansvarlige for å frakte mesteparten av oksygenet til cellene. Rødfargen skyldes deres innhold av hemoglobin. Hemoglobin er et jernholdig protein som kan oppta oksygen og karbondioksid. Hemoglobinet inneholder 4 jernatomer og hvert av disse kan binde et oksygenmolekyl. Friske menn: 13,4 – 17,0 gr/dl Friske kvinner: 11,7 – 15,3 gr/dl Røde blodceller har ikke cellekjerne. Derfor har de en konkav form, dvs et lite ‘søkk’ i midten. Dette gir de røde blodcellene en større overflate. Røde blodceller blir mykere pga. den bi-konkave formen og kan derfor være smidige nok til å gå inn i de tynneste kapillærene vi har. Røde blodceller lever i 120 dager. Når de blir gamle og stive fanges de opp av spesielle celler i leveren, milten og benmargen og destrueres. Kroppen gjenbruker jernet i hemoglobinet til å danne nye blodceller.
Røde blodceller Blodplater
Ekte bilde av røde blodceller gjennom et elektronmikroskop. Røde blodceller er kjerneløse og har derfor en bikonkav form.
Hvite blodceller (Leukocytter) Finnes i blodet i to hovedformer: * Granulocytter: - har et kornet (granulert) cytoplasma og en lappedelt cellekjerne. * Agranulocytter: - lymfocytter og monocytter har ikke lappedelt kjerne eller korn i cytoplasmaet. Granulocyttene dannes i benmargen, mens lymfocytter av forskjellig type fortrinnsvis modnes i milten og lymfeknutene. Leukocytter er en del av kroppens immunforsvar.
Blodplater Blodplatene er ikke komplette celler, men cellefragmenter av kjempestore celler (megakaryocytter) som finnes i benmargen. Blodplatene er langt mindre enn røde blodceller og har en gjennomsnittlig diameter på 3–4 μm. De spiller en avgjørende rolle for kroppens evne til å stanse blødning.
Blodplasmaet består av vann (90%) og oppløste stoffer: Proteiner (plasmaproteiner) Fettstoffer Karbohydrater Forskjellige elektrolytter (natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumklorid samt natriumbikarbonat og natriumfosfat) Fordi blodet er organismens flytende transportbånd, inneholder det også næringsstoffer og avfallsstoffer, samt vitaminer, hormoner og enzymer.
Vi har 4 ulike blodtyper A - dominant AA A0 (49% - vanligst) B - dominant BB B0 (8%) AB - like dominante AB (4% - sjeldent) 0 - resissivt 00 (39%) Personer med blodtype A har antistoffer mot blodtype B Personer med blodtype B har antistoffer mot blodtype A Personer med blodtype AB har ingen antistoffer Personer med blodtype 0 har antistoffer mot blodtype A og B
Rhesus systemet Blodet kan være rhesus positiv (Rh+) eller rhesus negativ (Rh-) Til forskjell fra AB0-systemet hvor de ulike blodtypene har anitstoffer mot den motsatte blodtypen, har ikke rhesus negative mennesker antistoffer mot rhesus positive blodceller. Men dersom de med rh- blod blir påvirket av rh+ blod kan de danne antistoffer mot rh+ blod. Hvis en mor med rh- blod får et barn med rh+ blod og litt av barnets blod blandes med morens blod gjennom små rifter under fødselen, vil hun danne antistoffer mot rh+ blod. Hvis hun på ny blir gravid med et rh+ barn kan disse antistoffene passere over i barnet og ødelegge barnets blodceller. Dette hindres ved å gi moren en sprøyte som hindrer henne i å danne slike antistoffer etter den første fødselen.
Rhesus systemet Det spesielle med AB0 systemet er at blodet allerede inneholder antistoffer mot den blodtypen den selv ikke er. Det er altså ikke nødvendig med sammenblanding av en annen type blod for å danne antistoffer slik som for rhesus. Antistoffene i AB0 systemet er ikke av en type som kan passere fra moren til fosterets blod slik som rhesus kan.