Professor Stig Harthug studentforelesning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009.
Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Forebygging av urinveisinfeksjoner
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking
Seksjonsleder/hygienesykepleier
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Johnny Advocaat-Vedvik
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Infeksjonskontroll- program (IKP)
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Avdeling for smittevern
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Smittevernberedskap Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Håndtering av smitteavfall
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Smittevern og flyktninger Fagsamling for helsesøstre i Aust-Agder, Arendal helsestasjon Preben Aavitsland.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Fra initiativtaker til bruker Vibeke Johnsen Fagsjef Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1.
Lane Hospital, San Francisco CA; January 2, 1895.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
Målinger. Hva kan vi gjøre annerledes? Veiledersamling, april 2014.
Latent og aktiv tuberkulose
Professor Stig Harthug studentforelesning
Ny folkehelselov – behov for nye spørsmål i KOSTRA?
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Vesuv - modulen i CIM Kommuneoverlegemøte 14. juni 2017
Intravenøs behandling i sykehjem og KAD
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
Kvalitet i et moderne sykehus
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
HMS © Caritas Norge..
Samarbeidsutvalg Bergensregionen Liv Olsen
Hovedfunn: (uttrekk) Dokumentasjon av kvalitet Kartleggingsundersøkelse Nasjonal platform for ledelse Kun 40% opplever at eget foretak evner.
Gjennomføring etter 5 år
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Professor Stig Harthug studentforelesning Sykehusinfeksjoner Professor Stig Harthug studentforelesning Harthug 2017

Definisjon Sykehusinfeksjon Helsetjenesteassosiert infeksjon Enhver infeksjon som oppstår under eller som følge av opphold i helseinstitusjon Harthug 2017

Pasientsikkerhet - definisjon Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder Kilde: Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Harthug 2017

Infeksjonsutbrudd i helseinstitusjoner Utbrudd= epidemi= flere tilfeller enn forventet I praksis to eller flere tilfeller som har sammenheng i tid og rom Definerte utbrudd utgjør trolig omkring 5% av sykehusinfeksjonene Harthug 2017

Eksempler på utbrudd Dentoseptsaken MRSA Norovirus Flere hundre tilfeller med alvorlig pseudomonasinfeksjon pga. kontaminert munnstellspinne MRSA flere utbrudd i sykehjem de siste årene Norovirus Vanligste årsak til infeksjonsutbrudd i helseinstitusjoner: viral gastroenteritt Harthug 2017

Hva er spesielt med sykehusinfeksjoner? Annen etiologi/mer resistente, vanskeligere å behandle Kommer som en tilleggslidelse Øker liggetid med gjennomsnittlig 2-4 dager Øker behandlingskostnadene Øket dødelighet Harthug 2017

Hva koster sykehusinfeksjonene? Dårlige tall i Norge Lavt estimat 2 milliarder per år i ekstra behandlingskostnader Dyreste sykehusinfeksjon: infisert hofteprotese: ekstra behandlingskostnader per tilfelle ca. 500.000,- Harthug 2017

Hvor kommer den nosokomiale smitten fra? Eksogene infeksjoner smitte fra annen person Autogen infeksjon infisert med egne bakterier eks: tarminngrep, immunsvekkede Harthug 2017

Risikofaktorer for nosokomial infeksjon Nedsatt infeksjonforsvar (sykdom eller behandling) Brudd i hud og slimhinnebarrierer Bruk av katetre og kirurgiske prosedyrer Underernæring Overvekt + noen flere Harthug 2017

Omfang 5-10 % av alle inneliggende sykehuspasienter får en sykehusinfeksjon De hyppigste infeksjonene er UVI Pneumoni Postoperativ sårinfeksjon Sepsis Harthug 2017

Fordeling av infeksjonstyper Harthug 2017

Harthug 2017

Etiologi Avhengig av lokalisasjon og infeksjonstype Gule stafylokokker er hyppige Både endogene og eksogene infeksjoner Lavvirulente mikrober hos immunsupprimerte og ved implantasjon av fremmedlegemer Antibiotikaresistente bakterier – risikoen øker ved antibiotikabehandling Harthug 2017

Antibiotikaresistente bakterier som sykehusproblem Viktigst MRSA meticillinresistente gule stafylokokker VRE vankomycinresistente enterokokker ESBL ekstended spectrum betalaktamaseprosusenter Særlig E. coli og Klebsiella Harthug 2017

Opportunistiske infeksjoner Infeksjoner med lavvirulente mikrober fordi infeksjonsforsvaret er svekket Eksempler: hvite stafylokokker, candida, Harthug 2017

Økologisk forstyrrelse Eksempel Clostridium difficile Gir antibiotikaassosiert diaré Skyldes at en rekke normalflorabakterier blir slått ut Harthug 2017

Behandling nosokomial UVI komplisert ta alltid baktus lengre behandlingstid vurder sekundære midler Harthug 2017

Nosokomial pneumoni Debut etter 4. sykehusdag eller respiratorpneumoni oftere G- staver oftere stafylokokker Behandling penicillin - aminoglykosid Piperacillin/tazobactam (3. generasjon cefalosporin) Harthug 2017

Postoperativ sårinfeksjon Etiologi avhengig av lokalisasjon gule stafylokokker hvite stafylokokker (bare ved fremmedlegemer) Gram. negative bakterier og anaerobe mikrober ved utgangspunkt i buk Ofte kloxacillin/dikloxacillin eller 2.generasjons cefalosporin Harthug 2017

Forebygging SENIC-studien fra USA publisert i 1985 1000 pasienter ved hvert av 338 representative sykehus Sykehus med infeksjonskontrollprogram 32% reduksjon i forekomst av sykehusinfeksjoner 18 % økning i sykehus uten infeksjonkontrollprogram Harthug 2017

Infeksjonskontrollprogram Alle planlagte, systematiske tiltak for å forebygge infeksjoner Minimum lege med interesse for infeksjonskontroll 1 hygienesykepleier per 250 pasienter Registrering av kirurgiske sårinfeksjoner med tilbakemelding til kirurg Harthug 2017

Viktigste tiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner Håndhygiene Bruk av pasientbundet stellekappe, munnbind og hansker Aseptikk og sterile instrumenter ved kritiske prosedyrer Isolering av pasienter med smittsomme sykdommer Antibiotikaprofylakse ved visse typer kirurgi Harthug 2017

Overvåking Prevalensundersøkelse Insidensundersøkelser Tverrsnittsundersøkelse (en dag av alle inneliggende) Gir god oversikt i storeinstitusjoner, regionalt og nasjonalt Insidensundersøkelser Fortløpende registrering av alle infeksjoner Best egnet til å få nøyaktig oversikt, men ressurskrevende. Særlig egnet for postoperative sårinfeksjoner. Harthug 2017

Melding til myndigheter Sykehusinfeksjoner kan være meldepliktige på 3 måter Allmennfarlig sykdom som er meldepliktig individuelt i MSIS Utbrudd av allmennfarlig sykdom (flere tilfeller med sammenheng) Til Statens helsetilsyn i fylket ved alvorlige og livstruende infeksjoner Harthug 2017

Hvor kan vi finne mer informasjon? www.fhi.no Smittevernhåndboka fra Folkehelseinstituttet www.msis.no Antibiotika.no Harthug 2017

Harthug 2017