Inntak til videregående opplæring skoleåret 2018-19 Rådgiverkonferanse 05.12.17

Aller først – det går bra i Hedmark!

Skoleresultater i Hedmark

Skoleresultater i Hedmark

Skoleresultater i Hedmark 475 elever i skoleåret 2016/17

Skoleresultater i Hedmark Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Kilde: Hjernen og Hjertet

Skoleresultater i Hedmark Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall årstimer for det enkelte utdanningsprogram (se oversikt på UDIRs læreplanssider). Antallet årstimer kan variere utenfor den standardiserte formelen som er brukt. Dette skyldes at utvalget regner med deltidselever og elever som har flere enn det standardiserte timeantallet. Vær oppmerksom på at det mangler fraværsinformasjon for noen elever. Data importeres fra VIGO. Kilde: Hjernen og Hjertet

Inntak og omvalg Søkemønster til skoleåret 2017/2018: Omvalg: Nedgang på Restaurant- og matfag og Teknikk og industriell produksjon Økning på Bygg- og anleggsteknikk Fortsatt en dreining mot studieforberedende utdanningsprogram Omvalg: Skoleår 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 Andel elever som gjorde omvalg 9,3% 8,4% 7,6% 7,2% 6,7% 6,3% 6,6% Antall 454 395 365 350 332 297 270 280 Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til så mye veiledning de har behov for i henhold til opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i 2007. Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned. I tillegg er gjennomføringsgraden økende i perioden, og dette vil ha en positiv effekt på andelen elever som foretar omvalg. Omvalgstall er basert på en egen spørring mot vår database, så har ikke noe direkte sammenligningsgrunnlag med landet for øvrig. Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2.

MND År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 jan 18 13 11 37 11 8 19 22 feb 40 22 28 61 19 23 32 41 mar 61 36 53 76 38 54 50 65 apr 74 52 80 102 55 82 79 112 mai 86 104 114 144 99 127 160 175 jun 144 206 191 226 224 268 341 313 jul 312 414 236 424 357 424 412 429 aug 416 484 447 483 449 523 536 569 sep 485 530 499 548 520 627 630 662 okt 537 579 577 594 567 659 666 662 nov 570 613 600 618 582 688 695 662 des 591 637 618 639 600 713 715 662 Bakgrunn for forbedringen: Reduserte påbyggklasser Elever sendt i retur til skolene til alt VG3 Skolene har fått utvidet ansvar for formidlingen Ressurser til formidlingskoordinatorer (2 mill) Egen en indikator og tema på styrings- og utviklingsdialog

Men vi har noen utfordringer også…

Elevtallsutvikling Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem GSI

Skolestruktur og normtall Fylkestinget behandlet i april en sak om «Justering av skole- og tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Hedmark». Resultat: Ingen endringer i skolestrukturen i Hedmark, dvs. at alle skoler består. Innføring av normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Innebærer utgangspunkt i 60% oppfylling av klasser (med utgangspunkt i 15 på yrkesfag og 30 på studieforberedende) Baseres på oppfylling av søkere med ungdomsrett i prøveinntak Vurderingskriterier: Elevens rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas Er det flere tilsvarende tilbud i Hedmark Er det ledig plass på lavere ønsker på nærskolen Tilbud som er etablert på et annet grunnlag og med andre forutsetninger enn ordinær klassestørrelse

"Friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene" Opplæringslovens § 13-3 er blitt endret. Nytt andre ledd: Fylkeskommunar som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke. Heimfylket skal refundere utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn der dei bur. Departementet gir forskrift om slik refusjon. Lovendringen vedtatt 17.06.2016. Ikrafttreden 01.08.2016. Virkning for elevinntaket i 2017/2018. Vi hadde en grundig runde på dette i fjor – nå kan vi si litt mer om praksis og resultat

Friere skolevalg forts. Hovedregel: Retten skal innfris for alle egne søkere med ungdomsrett først. Voksne søkere med og uten rett fra Hedmark vil også bli prioritert foran søkere fra andre fylker, med ett unntak. Prioriterte gjesteelever: Elever med særlige sosiale eller medisinske behov for skolegang i et annet fylke enn hjemfylket. Skulle i utgangspunktet prioriteres før øvrige søkere fra andre fylker. Fylkene er blitt enige om at disse søkerne kan få konkurrere på lik linje med egne søkere, hvis de har god begrunnelse/dokumentasjon Søknad om å bli prioritert gjesteelev sendes til og avgjøres av skolefylket.

Lovendringer Den tidligere 5-års fristen for å ta ut ungdomsretten er opphevet. Ny regel i opplæringslovens §3-1 tredje ledd innebærer at fristen løper fram til fylte 24 år. Dette gir ikke en utvidelse av selve ungdomsretten, men ungdommene får lengre tid på å ta ut sin rett til videregående opplæring etter at de har begynt. Alle med ungdomsrett kan foreta ett omvalg. Dette har tidligere utløst ett ekstra år med ungdomsrett. Endring i opplæringslovens § 3-1 fjerde ledd innebærer at søkere som gjør omvalg, skal få rett til utvidet tid slik at de kan fullføre opplæringen. Det vil i praksis si at noen vil får utvidet sin ungdomsrett med mer enn ett år sammenlignet med tidligere regel. Innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet gis opplæringsrett i Norge dersom opplæringen fra hjemlandet ikke godkjennes som studie- eller yrkeskompetanse i Norge.

Søknad om utvidet ungdomsrett Nytt: To søknadsskjema er slått sammen til ett. Det nye skjemaet ligger på vilbli.no. Søkere med rett til spesialundervisning jf. kapittel 5 i opplæringsloven kan på gitte vilkår i hht. opplæringslovens § 3-1 søke om utvidet opplæringsrett. Elever som av helsemessige el. sosiale årsaker avbryter opplæringen eller trenger mer tid til å fullføre påbegynt opplæring, kan benytte samme søknadsskjema. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra lege el. annen faginstans i tillegg til anbefaling fra skolen/enkeltvedtak om endring av elevstatus fra heltids- til deltidselev. Dokumentasjon registrert av den videregående skolen i ESA (elektronisk saks- og arkivsystem) som har betydning for vår saksbehandling må gjøres tilgjengelig for VGO/INN – (settes som kopimottaker). PS! Retten til førstegangsvitnemål henger ikke nødvendigvis sammen med en utvidelse av ungdomsretten. Reglene for førstegangsvitnemål står i §3-43 i forskrift til opplæringsloven.

Praksisbrevordningen Praksisbrev er innført som ny ordning, fra vår 2018 Opplæringslov og forskrift er endret – praksisbrevbegrepet er innarbeidet Plikt for fylkeskommunen å tilby praksisbrev Målgruppen for praksisbrevordningen er elever fra grunnskolen som er: Praksissterke Umotivert for skole Ikke med lærevansker eller særskilte opplæringsbehov …og som man antar kan oppnå kompetansemålene ved mer praktisk opplæring i bedrift.

Praksisbrevordningen forts. Praksisbrev er ikke en ordning som det er mulig å søke på, men ungdom melder interesse i søknad i ordinært inntak. Praksisbrevordningen er en alternativ måte å organisere opplæringen på. Praksisbrevkandidater skal følge et toårig opplæringsløp på Vg1 og Vg2 som kvalifiserer for lærekontrakt. Praksisbrevet blir dokumentasjon på et kompetansenivå under fag- og svennebrevet i ulike bransjer. Det skal benyttes egen (lokal) læreplan for bedriftsopplæring + fellesfagsundervisning i norsk, samfunnsfag og matematikk For å realisere tilbud om praksisbrev må det foreligge intensjonsavtaler med bedrifter om å ta inn ungdom i praksisbrevordningen. Kan kvalifisere både til grunnkompetanse og full kompetanse. Men er ikke det samme som OLA/OLK (lærekandidatordningen)

Praksisbrevordningen forts. Tilbys foreløpig i: RM (kjøttskjærer) SS (logistikk) Utløser basistilskudd i fire år (inkl. læretiden). Noe fordeles til den skolen som skal gjennomføre fellesfagsundervisningen. Det er viktig å presisere at dette er en ordning for noen få. Alle detaljer er enda ikke ferdig klarlagt, men det jobbes med saken. Har du innspill eller vil vite mer om ordningen, ta kontakt med: Solveig Ljødal, rådgiver hos VGO: solveig.ljodal@hedmark.org

Informasjonsmateriellet Vil bli noe! -heftene videreføres. Heftene «Slik søker du videregående opplæring» og «Til deg som har søkt videregående opplæring» er erstattet med enklere foldere. Fungerer dette bra?

Inntak etter individuell vurdering Antall søkere: Skoleår Antall søkere individuell vurdering Totalt antall søkere pr. 1. mars Prosentvis andel av totalt antall 2014/15 578 7647 7,6 % 2015/16 529 7519 7,0 % 2016/17 547 7462 7,3 % 2017/18 577 7412 7,8 %

Søkere fordelt på søknadskategori Antall søkere § 6-15 (fortrinn til særskilt utd.program mot full kompetanse): 6 §§ 6-17 og 6-30 (fortrinn til skole som er særskilt tilrettelagt) 3 §§ 6-18 og 6-31 (fortrinn for søkere med rett til tegnspråk) 1 §§ 6-19 og 6-32 (fortrinn for søkere med vedtak om utvidet tid) 5 §§ 6-25 og 6-38 (andre søkere som må behandles individuelt) 198 § 6-8c (minoritetsspråklige, nylig ankommet) 89 6-22 (søkere m/spes.undervisning og mangler karakterer) 106 § 6-35 (søkere m/spes.undervisning som mangler karakterer etter Vg1 el. Vg2 – planlagt grunnkompetanse 100 § 6-23 (søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og som mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene i grunnskolen)

Inntak etter individuell vurdering Av årets 577 søkere ble: 424 tatt inn i inntak etter individuell vurdering 381 av disse tatt inn på 1. ønske = 89,8 % 105 overført til ordinært inntak 23 avvist i individuelt inntak

Inntak etter individuell vurdering forts. Våre største utfordringer: § 6-22(søkere m/spes.undervisning og mangler karakterer) eller de med svake karakterer: De tre alternative ønskene må vurderes og begrunnes! § 6-25(andre søkere som må behandles individuelt): Er blitt en sekkepost, mens intensjonen fra Utdanningsdirektoratet var en unntaksparagraf. Det skal foreligge tungtveiende grunner. § 6-15(fortrinn til særskilt utd.program mot full kompetanse) og § 6-17(fortrinn til skole som er særskilt tilrettelagt): Det kommer fortsatt inn tilmeldingsskjemaer etter § 6-15 for elever som ikke har karaktergrunnlag og påberoper seg fortrinnsrett til et bestemt utdanningsprogram som ikke engang er oppgitt. Det samme gjelder § 6-17 der skole er det viktigste.   For fylkeskommunen er det viktig å vite om disse søkerne på forhånd. Gjennom et godt samarbeid med PP-tjenesten kjenner til flere enn de som meldes inn fra kommunene/ungdomsskolene.