Kap. 14 – Case Studies: Cultural Constraints How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

Nettundervisning Mange case i boka Skal se på nettundervisning her (online education) Stor satsing i dag Mange modeller: Rene nettuniversiteter Kombinasjon, studentene tar noe fysisk og noe på nett Nettundervisning mot store grupper, gjerne med eksamen, men uten studiepoeng (gratis, ledd i markedsføring eller avgift) => MOOCS (Massive Open Online Courses)

Utgangspunkt Tradisjonelle universitetsstudier er kostbare. F.eks. må et betale $50.000 (300.000 NOK) for hvert år på lavere grad ved Harvard Forskning finansieres av undervisning Med ny teknologi får en så en åpning for å tilby andre løsninger Også nettuniversiteter som kun har fokus på undervisning. For å møte konkurransen tilbyr tradisjonelle universiteter også online kurs.

Online undervisning ikke nytt Korrespondanse-undervisning (post som kommunikasjonskanal), fra etter verdenskrigen England (GB) tidlig ute med ”Open University”, bruk av radio og TV (1971) I Norge hadde vi skolefjernsyn MIT og andre har lagt forelesninger på nett i minst 10 år

Men nå skjer det mye To start-ups ut fra Stanford University satser på MOOCS, Massive Open Online Courses: Udacity, startet av Sebastian Thrun, en kjent IT professor (førerløse biler), har 100 millioner kroner i investeringskapital til sitt firma Udacity, 475.000 brukere. Bruker forelesere fra næringslivet. Coursera, også 100 mill i startkapital, mer enn 2 millioner studenter. Gir standard universitetskurs. Harvard og MIT vil hver satse 200 millioner på edX, en non-profit organisasjon som skal tilby kurs fra topp-universiteter. Også mange andre (i Europa, Australia, Canada...)

Forretningsidé Effektivisere undervisning Senke priser Øke tilbudet Tilby til nye grupper Utnytte ny teknologi (video, interaktive systemer, automatisk hjelp, automatisk eksamen, bruk av multimedia, spill) Individuell tilpasset undervisning (du kan se forelesningen når du vil, i den farten du vil) Mange kurs tilbys gratis, men en kan ta betalt for å overføre eksamener til studiepoeng og grader, til å utdele kursbevis, m.m. Forretningsmodellen kommer etter hvert (som med Google og Facebook) En kan også ta betalt for å anbefale gode studenter til arbeidsgivere

Men gir ikke alt Det å følge online undervisning krever motivasjon MIT’s gratis kurs i elektriske kretser fikk 155.000 påmeldinger, men bare 5500 bestod eksamen. Likevel – 5500 er et stort tall. Lettere å bygge sosiale nettverk på et fysisk universitet, og det er nok en viktig grunn til å studere ved Harvard, MIT, Oxford, Cambridge. Du blir kjent med dine medelever, som med stor sannsynlighet kommer inn i viktige posisjoner. Enklere å bli motivert av medstudenter på et fysisk universitet Kan ha åpnere eksamensoppgaver (mer utredning) når faglærer sensurerer (automatiske eksamener blir ofte multiple choice).

Kredibilitet Kredibilitet blir et problem: får en studiepoeng og grader, hvem garanterer for kvaliteten, vil arbeidsgivere ha tillitt til papirene… Men, om studenter med MOOC eksamener blir ansatt og gjør det godt kan det tenkes at dette er nok.

Kombinasjoner Online kurs kan brukes som ledd i markedsføring. Et vanlig universitet kan øke tilbudet ved å integrere online kurs. Da kan forelesere bruke mer tid på individuell veiledning, diskusjoner m.m. (en idé vi har hørt om før – datamaskin tar seg av det formaliserte, vi tar det åpne) Noe hjelp og støtte kan gis online også for vanlige kurs. HiMoldeX og dette kurset er eksempler.

En sideeffekt En nettavis har den fordel at de kan se hva leserne klikker på og hva de bruker tid på Den samme effekten får vi her, vi får langt mer data om hvordan studentene studerer. Det kan gi verdifull kunnskap også for tradisjonell undervisning.

Automatisk undervisning Det vi snakker om her er stort sett undervisning gitt av mennesker, men distribuert på nye måter En ny mulighet er automatisk undervisning, der datamaskinen tar seg av opplæringen, f.eks. i form av spill Det kan bli et paradoks: Det datamaskinen kan lære bort kan den også utføre, altså er ikke dette kunnskap vi mennesker trenger Men denne type opplæring kan være nyttig for ”training”, f.eks. for folk som skal lære å styre maskiner.

Kostnader Det koster lite å legge ut video av forelesninger på nett Men nytten er også begrenset. Det blir mulighet for å ta igjen tapte forelesninger eller se om igjen på vanskelige deler, men krever mye av studenten Fører teknologien til at færre deltar (se diskusjon på universitetsavisa.no) Skal en legge opp til ren online undervisning er det for enkelt å filme foreleseren, da bør en isteden utnytte mediet (intervjuer, gode case fra virkeligheten, etc.), men det er kostbart. Fra himoldex.no, Høgskolen i Moldes satsing for å få video av forelesninger på nett.

Uansett IT vil påvirke undervisning (som teknologien påvirker alt annet) Men, om Thrun’s påstand: Om 50 år vil det bare være 10 universiteter igjen er riktig kan nok diskuteres. Mer (PBS nyhetsinnslag): http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=YJ8vBNQbem0

Ny måte å undervise på Nettundervisning (MOOCS mm) kan tvinge fram en ny arbeids- og undervisningsform på de «fysiske» universiteter. Vi må i større grad dra nytte av at studentene er fysisk til stede.

Konklusjon Kanskje litt mindre «hype» i dag enn for få år siden Vi oppdager at det er begrensninger i MOOCS modellen, ikke minst ved at videoformatet er krevende for studentene mht motivasjon. Og at de sosiale koplinger, drivkreftene, kan mangle