Strategisk bruk av IT IBE250 Professor Kai A. Olsen

Presentasjon om: "Strategisk bruk av IT IBE250 Professor Kai A. Olsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategisk bruk av IT IBE250 Professor Kai A. Olsen

2 Strategisk bruk av IT IT er en teknologi
Hensikten er å utnytte denne for å: Gjøre jobben mer effektivt Gjøre jobben fortere Forbedre kvaliteten Oppnå strategiske fordeler Ofte kan vi oppnå noe på alle punkter Men det er viktig å være klar over hva vi vil oppnå! Få fram at det er fellestrekk mellom strategiarbeid og kravspesifikasjon. I det første ser vi på bedriften under ett, kanskje i et 3-10 års perspektiv. I kravspesifikasjon ser vi på en deloppgave. Hvor store likhetstrekk vi har vil være avhengig av type deloppgave. I noen tilfeller vil disse være klart spesifisert (delsystem). Da har vi færre fellestrekk. I andre vil vi ha en identisk jobb til kravspesifikasjon - å finne ut hva bedriften egentlig trenger. Oshaug: Om bedriften. Utvikle administrativt system (komme tilbake til dette). Ble under dette arbeidset introdusert til en avdeling som ferdigstilte (slipte, målte, ISO kontrollerte) propellblad. Store problemer: formann (overbelastet), Excel (kun av formann, begrenset ISO kontroll, tungv. Å bruke). Lage nytt system som kunne brukes av flere (Access). Utgangspunkt i regneark. Intervjuer. Være i bedriften. Oppdaget andre problem: Enkelte propellere var vanskelig å kontrollere (vis hvordan regneark virker). Manglende standard for koordinatsystem. Tungv. Å lage dokumentasjon. Dekke begge deler. Systemet kostet kun å utvikle. Betale seg inn i løpet av en måned. 150% produktivitetsøkning, mindre bruk av innleide tjenester, bedre lev. Sikkerhet. Styref. Påpekte at en kunne se i regnskapet når systemet kom inn. Ikke unntak. Ofte oppdrag for inst. Uten eget utviklingspersonale. Vide horisonter. Demo PPK.

3 Forutsetninger Vi jobber mot en oppgave og/eller en organisasjon
Vi må kjenne oppgaven Vi må kjenne mål for prosjektet og målet for organisasjonen Vi må kjenne organisasjonen Vi må kjenne bakgrunn, motiver, m.m Vi må kunne IT-faget Vi må vite noe om framtiden

4 Eksempel 1: Pasientjournal
Vi skal utvikle en ny og bedre pasientjournal for primærleger Da må vi vite: Hvordan primærleger arbeider Hvilke problemer en har med journalen: Selve journalen Prosessene rundt denne Hvem som føler at det er problemer Hvem som skal sponse og betale utviklingen Hvilke midler som er til rådighet, tidsrammer Hvordan vi skal lage et bedre system: Bedre programmer Bedre brukergrensesnitt Bedre rutiner Ny og bedre teknologi Hvordan det nye systemet skal kopes opp mot eksisterende infrastruktur Hvilke endringer som kreves i infrastruktur

5 Eksempel 2: Lastesystem for Vestbase
Fra Vestbase opereres en rekke supplybåter Disse betjener oljeinstallasjoner i Nordsjøen Operatørene ønsker mest mulig effektiv drift Hvordan kan vi forbedre systemet?

6 Forutsetninger Vi må kjenne hvilke oppgave båtene utfører
Vi må vite hvordan båtene opereres Hvilke behov en har på plattformen Både rutiner og avvik Hvor skoen trykker Hvorfor problemet ikke er løst allerede Hvilke grunndata vi har tilgjengelig Ideer til et bedre system Hvilke endringer i infrastruktur dette medfører (trenger vi f.eks. ytterligere data)

7 Eksempel 3: Forlagssystem
Turbokforlaget utgir turbøker De ønsker et system som håndterer leveringer, fakturering og regnskap Systemet kan være et standardsystem, et tilpasset standardsystem eller et egenutviklet system Vi skal gi råd?

8 Hva må vi vite? Hva gjør forlaget Produkter, forhandlere
Former for levering Forhandleravtaler Fakturering Regnskapsbehov Statistikkbehov, styringsdata Økonomi

9 Valg? For å velge system må vi også kjenne til hva standardsystemer kan tilby Helst bør vi ha kunnskap om alle aktuelle systemer Kan disse dekkes forlagets behov, kan de tilpasses eller vil det være enklest å utvikle et eget system?

10 Eksempel 4: Støtte utgivelse av norsk litteratur
Myndighetene ønsker å støtte utgivelse av nors litteratur De mener dette er nødvendig siden norsk er et lite språk Til nå: Et ledd for å oppnå dette har vært å la forlagene ha en fastprisavtale på nye bøker og å ha en statlig innkjøpsordning til bibliotekene Fastkjøpsavtalen, egentlig et prissamarbeid, er mye kritisert, men forlagene viser til at med denne får de gode inntekter på noen bøker som kan brukes for å subsidiere andre. Er det andre måter vi kan oppnå myndighetenes mål på (altså, kan IT hjelpe oss)?

11 IT ikke nok i seg selv Innfører vi IT uten å endre rutiner oppnår vi lite Kanskje vil kostnadene ved å kjøpe inn og drifte IT systemet overgå besparelsene? Den verden vi lever i er som oftest bygget opp med basis i papir Nå har vi nye muligheter og nye forutsetninger Da må vi også lage nye rutiner

12 Eksempel 5: ESS (diskutert i IBE100)
ESS (Employee Self Service) er et system som brukes av de fleste høgskolene Det er utviklet i SAP (et ERP system) Ideen med ESS er at den ansatte selv skal kunne bruke systemet for å legge inn persondata, tidsregistrering og reiseregninger Hva vil en oppnå med et slikt system?

13 ESS - Svar Det er ikke, hverken fra oppdragsgiver (stat), utviklere (SSØ) eller høgskolen gitt noen målsetting for ESS Ut fra systemet funksjonalitet er det vanskelig i ettertid å sette opp noen målsetting Men dette er IT – og dermed moderne og effektivt. Eller er det så enkelt?

14 Hva om vi skulle lage ESS?
Hvordan skal vi starte? Hva er viktig å få på plass? Hvilke krav skal vi sette til systemet? Hvilke mulige løsninger har vi? Slike spørsmål skal vi diskutere og svare på i dette kurset

15 IT kan være risikofylt NRK,

16 Det tekniske må også fungere
Vi må sette krav til: Oppetid Responstid Gode brukergrensesnitt System som hindrer feil m.m. Mye av dette har vært diskutert i IBE100