Kap.11 Istida forma landskapet i Noreg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Messa for travle familier
Advertisements

JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA
Forvitring og erosjon Foto: Anabel.
Øve til prøve Av Oskar Dønnum.
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Velg ord ! Hvilke ord kan passe til bildet ? Forklar hvordan…!
Velkommen til lysmesse
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han! Velsignet Davids sønn som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høye, hosianna, Davids sønn! Velsignet,
8.mars 09 Barnegudstjeneste Velkommen til
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Geologisk feltundervisning i Oslo-området
839 – Du hang så tunge timer 1/5 Du hang så tunge timer på korset, Jesus Krist. Og kronen på ditt hode, den var av tornekvist. 2/5 Din kjærlighet til verden.
Isen Breer En Isbre Antarktis Isbreer Norge Isbreer
Her kommer vi opp til naustene ved Mourki
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Axel Heiberg Island, Canada
ARBEIDSKRAV 4 Gro Lisbeth Aker Arkitektur & Rom HiOA 2013 PAUSE Et sted for handling.
Den miste verdensdelen
Vårt solsystem.
Jordas indre krefter «lager land», jordas ytre krefter bryter ned
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
ENERGI FOR FRAMTIDA - på veg mot ein fornybar kvardag.
Ordbank i høve demografi: Frå førre time: Demografi Naturleg tilvekst Fødselsoverskot Fødselsrate Dødsrate Samla folketal Fruktbar(fertil) alder Nytt:
Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus.
Fjell og vidde i Norge Læringsmål: Kunne noen fjellområder, daler og vidder i norge.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Vatn Foto: Wouter. Vatn  Vatn er det vanlegaste stoffet på jorda si overflate.  Det aller meste av vatnet på jorda er saltvatn.  Mesteparten av ferskvatnet.
Velkommen til 17.mai-samling.. Potpurri Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag en sommerkveld ved fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær,
GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Jordas ytre krefter.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Mål for kurset Informasjon er rundt oss heile tida, – men det er viktig å skilje mellom nyttig og unyttig informasjon. Kunne finne relevante informasjonskjelder.
Bilete som støtte til elevane si forklaring Energi frå havet.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
Kap. 4 ein berekraftig folkeauke Mål: Vite kvifor vi må bremse befolkningsveksten i verda Vite korleis dette kan gjerast Vite kvifor dei rike landa må.
Teikning av mekaniske delar
Språklige virkemidler
Jordas ytre krefter.
Hypotese og teori.
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff
Kva meiner vi med naturmangfald?
Vulkan.
Joachim Lisa Nora Kevin Kheyrta
Jordens klima i endring Helge Drange
Gang.
VEKE 46 Vekesong: Vestlandet Mål for undervisinga Time Måndag Tysdag
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Kap.5 Folketalet aukar i Europa
Kort om implementering
Plantar, dyr og sopp Kva er ein organisme?
Landskapet vi ser rundt oss endrar seg stadig.
Hvor er vi som kirke? Funn fra «Kirken i Stavanger mot 2020».
Kapittel 4 Den urolige jordskorpa
Drivis og isfjell i Barentshavet
Jordas ytre krefter.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kva meiner vi med naturmangfald?
Ny Nærings- og utviklingsplan Kva kan de? Kva vil de? Kor skal de?
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Solsystemet vårt.
Arbeid på skulen Norsk Matte Engelsk Samfunnsfag Naturfag KRLE
Livets historie.
Kap. 4: Landskapet endres
Utskrift av presentasjonen:

Kap.11 Istida forma landskapet i Noreg Kva var istida?

- For 10 000 år sidan var det istid i Noreg. - Heile Noreg var dekt av ein tjukk isbre. -Isbreen var i bevegelse og grov ut dalar. - Da isen smelta, låg det att stein og grusvollar og store leirsletter. - Etter istida har Noreg heva seg i forhold til havet, og landet stig framleis. - Istida var med på å forme landskapet i Noreg. - Alt rundt oss er landskap, men landskapa er ulike.

Nye fjell blir til Fjella rundt om i verda har ikkje alltid sett ut slik dei gjer i dag. Somme fjell blir høgare, andre blir slitne ned. Utrulege sterke krefter i jordskorpa foldar opp fjell. Dette skjer så sakte at vi nesten aldri legg merke til det, men vi kan merke litt av rørsla som jordskjelv. Vulkanar pøser ut oske og stein. Også på denne måten kan det oppstå nye fjell. Fjella i Noreg blir ikkje folda i dag. No blir dei slitne ned av is, vatn og vind. Det går så sakte at vi nesten ikkje kan merke det.

Fjellandskap, Kystlandskap, dallandskap og bylandskap Få menneske lever i fjellandskap. Somme lever i landskap nær saltvatn, det kallar vi kystlandskap. Andre bur i dei store dalane. Det kallar vi dallandskap. Bylandskapet blir det meir og meir av.

ISTIDA Ein isbre er snø som ikkje rekk å smelte. Ein isbre er snø som ikkje rekk å smelte om sommaren. Når snø pakkar seg saman år etter år, blir snøen til is. Og når det blir nok is og han blir tung, så sig og glir han nedover. For meir enn 10 000 år sidan var Noreg og mange andre land dekte av ein kjempestor isbre. Isbreen låg ikkje stille, men glei sakte mot havet i vest og sør der han smelta. Når isbreen glei, forma og slipte han landet rundt seg.

Utbreiinga til isen

U-dal og v-dal Isen sletta ut fjellvidder og grov ut dalar. Han laga rare former i stein og striper i fjell. Han reiv laus og knuste stein til alle slags storleikar og Fasongar. Teikninga nederst til høgre viser ein bregraven U-dal. Isbrear som glir fram i landskapet grev breie u-forma dalar.

Morene: Ein haug av stein, grus og jord. På teininga ser vi at isen har byrja å Smelte. Isen dyttar seg fram og knuser fjell og Stein. Store elvar under isen dreg med seg grus, Sand og leire fram til iskanten. Små isfjell fraktar flyttblokker langt av garde. Isbreen la att store mengder grus, jord og leire som i dag er skogbotn og jorde. Ved enden av breen kan vi finne haugar med stein, grus, sand og jord som breen har dytta fram. Slike haugar kallar vi morenar. Overalt i landet vårt kan vi finne spor etter den store isbreen, spor frå istida.

Oppgåver Svar med fullstendige setningar. 1. Kva meiner vi med istida? 2. Kor lenge sidan er det vi hadde istid i Noreg? 3. Korleis kan fjell bli høgare? 4. Forklar kva som slite ned fast fjell i dag. 5. Kva er ein isbre? 6. Kor stor del av Noreg dekte den store isbreen? 7. Kva er ein morene? 8. Sjå på teikninga som viser landskapet etter at isbreen har smelta. Kva ligg att?