Orientering om rettsøkonomi, 4. avd

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
Velferdsteori - markedseffisiens
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Markedsstruktur - teori og empiri
JUS100 Dag
1 Copyright, 1996 © Dale Carnegie & Associates, Inc. Moralsk hasard, insitamentsproblemer.
Forelesning i mikroøkonomi.
Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
En komparativ analyse av normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Et prosjekt i RISIT-programmet.
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser.
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Rt 2004 s 1092 reinbeitedommen ”Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses.
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål : Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)?
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
1 Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger –Kontraktsrettsreglenes virkninger –Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål –Begrunnelser.
Lasse Simonsen Dag 7 a) Retting Lasse Simonsen. 1 Innledning Utbedring som sanksjon – rettingsplikten Utbedring som rettighet – den defensive utbedringsretten.
Forenkling i lovverket Lovgivningslære 28/10-14 Professor Inge Lorange Backer.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
13. 3 Oppfyllelse og innrettelse Sammenhengene i modellen 13
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser.
Del 2 Tingsrett og beslektede emner - Bidrar tingsrettslige regler til effektivitet? - Hvordan bør reglene utformes for å oppnå effektivitet? - Kan ønske.
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Erling Eide Rettsøkonomi 1 Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø.
Dag 7 a) Retting Lasse Simonsen Lasse Simonsen.
Tidligere eksamensoppgaver, sensorveiledninger mv finnes på
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema:
1) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
Kurs i forvaltningsrett
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Metodekurs – kontraktsrett II
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
Allmenningens tragedie
Kap 5 Lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet
Valget mellom lov og andre virkemidler
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd
Om reguleringer Randbemerkninger til
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema:
Den internasjonale arenaen
Metodekurs – kontraktsrett II
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema:
Kapittel 15 Public goods 1.
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
Product differentiation
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 17.08.2016 Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 17.08.2016 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html

Rettsøkonomiens hovedemner Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler (av endringer i rettigheter og plikter) (c) Ønskelige rettsregler

Forklaring av rettsregler Andre fag: RS, RH, statsvitenskap, historie,… Rettsøkonomisk teori: Effektivitetshypotesen Interessegruppehypotesen, Tilraningshypotesen «Public Choice Theory» Staten er ikke en upartisk og velmenende aktør som tilgodeser alle likt Eksempler(?) «det militær-industrielle kompleks» «jordbrukslobbyen» Transaksjonskostnader (TK) Rettsregler som resultat av borgernes streben etter å redusere TK Privatrett. Eks.: Opplysningsplikt Offentlig rett. Eks.: bevillinger «

Virkninger av rettsregler Spørsmål: Hvordan tilpasser aktørene seg? Personer, selskaper, kommuner…? Hva blir resultatene? Blir de slik lovgiver har ønsket eller håpet?   Teori: Adferdsteori (rasjonelle aktører søker å tilfredsstille egne preferanser med rettsreglene som incentiver) Kritikk: Daniel Kahneman: «Tenke fort og langsomt» Markedsteori (Kenneth J. Arrow) Spillteori (John Nash Jr.: A beautiful mind) TK (Ronald H. Coase)

Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Kriterier for «ikke-sløsing»: Pareto-effektivitet Kaldor-Hicks-effektivitet (nytte-kostnads-analyse) Fordeling (rettferdighet) Hvilke rettsregler bidrar til - «ikke-sløsing» - ønsket fordeling (slik det er politisk bestemt)? - reduksjon av TK

Erststatningsrett Virkninger: Ønskelige virkninger og regler: Virkninger av objektivt ansvar og skyldansvar på skadekostnader i vid forstand Antar rasjonelle aktører, her aktører som tilstreber minimalisering av egne kostnader (forebyggelse og erstatning) Ønskelige virkninger og regler: Hvilke ansvarsregler fører til minimalisering av summen av aktsomhetskostnader og skadekostnader? Både objektivt ansvar og skyldansvar (under visse forutsetninger)

Kontraktsrett Forbrukerrett Virkninger? Hvordan virker ny rett om at hovedregelen ved mangel er omlevering (og ikke retting)? Virkning av strengere plikt og forsterket rettighet: høyere kostnader og høyere betalingsvillighet høyere pris, og enten høyere eller lavere omsetning Ønskelige virkninger og regler? Eks: Støvletthældommen Er omlevering generelt forbrukervennlig? Ingen vet! Analyser ikke gjennomført . Bare to mulige virkninger (for et gitt produkt): Omlevering er en fordel for både kjøpere og selgere Omlevering er en ulempe for både kjøpere og selgere

Kontraktsrett (forts.) Norm: avtaler skal holdes Parter har egeninteresse av at avtaler brytes (når det er effektivt) Erstatning etter den perfekte positive kontraktsinteresse gir effektiv ressursbruk Rasjonelle kontraktshull (rasjonell apati) Pga høye transaksjonskostnader Generell eller konkret utfylling?

Kriminaløkonomi Gjelder ikke spesielt økonomisk kriminalitet Virkninger: Hvordan virker straffetrusselen på potensielle lovbrytere? Antagelse: For potensielle lovbrytere er straffetrusselen en ulempe som ønskes unngått. Straffetrusselen (risiko og strenghet) er et incentiv («kostnad») Jo strengere straffetrussel, desto færre lovbrudd (almenprevensjon) Underbygges av empiriske studier. Ønskelige virkninger: Minimalisere forebyggelseskostnader og skadekostnader

Ønskelige virkninger: Miljørett Virkninger: Mange virkemidler: Private løsninger Privatrettslige løsninger: Naborett Offentligrettslige virkemidler: Kvoter Dispensasjoner fra forbud Avgifter «Cap-and-trade»: utslippstak med omsettelige kvoter Ønskelige virkninger: Minimalisering av summen av forurensningskostnader og forebyggelseskostnader (og TK)

«Den bedrøvelige vitenskap» Vi lever ikke i slaraffenland: Begrensede resurser Avveining mellom gode formål Minimalisering av kostnader (ressursbruk i kroner) I erstatningsretten: optimal mengde skader I strafferetten: optimal mengde lovbrudd I prosessretten: optimal mengde justismord I miljøretten: optimal mengde forurensninger Bedrøvelig for sektorentusiaster Lærdom: Vaksinering mot ønsketenkning

Viktig for jurister? Rettsdogmatikk Rettspolitikk Reelle hensyn Ved visse avgjørelser skal, evt. kan, dommere legge vekt på reelle hensyn. Det samme gjelder forvaltningen. Reelle hensyn er et ullent begrep, men det dreier seg bl.a. om virkninger av avgjørelser, -- som rettsøkonomien bidrar til å avklare. Rettspolitikk Drøfting av ønskelige virkninger av retten og valg av rettsregler for å oppnå disse Retten som et omfattende insentivsystem