Hvorfor mapper vi? Ledermøtet på UB, 13. desember 2016

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Biblioteksjef Forsand kommune
Advertisements

1 NVBF’s FORÅRSKONFERANCE – 8. JUNI 2004, REYKJAVIK, ISLAND AT SKABE ORGANISATIONER MED MENNESKER I CENTRUM – MEDARBEJDEREN OG BRUGEREN ORGANISASJONSKULTUR.
Konferanse om systemer for samlingsforvaltning
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Nasjonale bibliografiske tjenester
Orden i eget hus åpner nye dører Viola Kuldvere Mari Lundevall
Helsebiblioteket.no Nyttig på nett for hele befolkningen Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger, mars 2012 Hege Underdal, konst. redaksjonssjef,
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Og Tilgangsprosjektet og Tilgangsprosjektet Gjermund Lanestedt Prosjektleder – Tilgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet.
Merutnyttelse av emne- og klassifikasjonsdata Emneord og webens verktøykasse : Realfagsbibliotekets emneordsprosjekt snekrer videre og bygger broer mot.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar Lasse Lønnum Universitetsdirektør.
Hvordan satse på e-læring og fleksibilisering av studier? Innledning til debatt Julie Feilberg, Styreleder, Norgesuniversitetet.
«Nån jävla ordning ska det va’» Små folkebibliotek om Dewey Unni Knutsen, 21. mars 2012.
Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? Unni Knutsen 17. mars 2010.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
BS emneord Kjersti Feiring Myrtrøen Bibliotekmøtet Hamar 2010.
Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket
BIBSYS emneportal Kort oversikt og utvikling fremover v/Lisbeth Eriksen, NLH.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Taksonomi: Klassifikasjon; indeksering
BoS22R.Vaagan JBI/HiO1 BoS22 Bibliotek- og informasjonsøkonomi Ta utgangspunkt i RBTs forslag til kvalitets-/resultatindikatorer og konsentrer deg om den.
Unni Knutsen Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo
Kunnskapsorganisasjonsdagene 27. januar 2006 Nasjonalbibliotekets supersøk - i nød og i lyst, eller i gode og onde dager Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket.
Hva er mapping? Og hva er poenget?
Emneord som bindeledd mellom biblioteket og eksterne tjenester Realfagsbiblioteket.
Institusjonelt arkiv ved UiB status april 2006 –Bergen Open Research Archive –UiB Eksamensarkiv Samarbeid med andre UHR-institusjoner Veien videre.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
generell norsk tesaurus
Testing av Alma Arbeidsgruppe for metadata. Oppdraget… Testing av data etter migrering Vårt funksjonsområde ikke egentlig i fokus Overordnet råd fra ExLibris:Overordnet.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
1 Nettverksmøte for lokal prosjektstøtte ved NTNU.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Geir Anton Johansen Leder, TeknoVest Nasjonalt Råd for Teknologisk Utdanning Rådsmøte i Førde mai 2007 TeknoVest Utdanningsnettverk på Vestlandet.
Klassifikasjonspraksis og klassifikasjonspolitikk Ingebjørg Rype Nasjonalbiblioteket.
Introduksjon til Norsk WebDewey
Norsk WebDewey: Sluttbrukerløsninger. Disposisjon WebDewey Search Tilgjengelige datasett.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Opplæring i norsk WebDewey Ingebjørg Rype. Bakgrunn– hvorfor WebDewey, hvorfor fullstendig oversettelse? Om prosjektet Lisenser.
Norsk WebDewey: Sluttbrukerløsninger
Hva er mapping? Og hva er poenget?
Mapping mot norsk WebDewey
BS-emner i norsk WebDewey
Opplæring i norsk WebDewey
Det integrerte universitetssykehuset
Top 10 IT Issues Årsplan USIT IT-direktør Lars Oftedal
CcMapper-opplæring Mapping mot norsk WebDewey.
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet
Frokostmøte 5. mai 2017 Lansering Frilux.
Alma og metadata
UBOs frokostmøte 12. juni 2015 Are Gulbrandsen & Dan Michael O. Heggø
Pansoft, WebDewey 2.0 og MARCXML
Dewey: Gjenfødt digitalt
Forskningsstøtte ved UBA
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Brukerdrevet innovasjon med biblioteket som plattform
Orden i eget hus åpner nye dører Viola Kuldvere Mari Lundevall
BIBBI-emner i Norsk webDewey
BS Selger bøker og annet materiale til bibliotek
Miljø for Masteroppgaven?
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
E-ressurser: Katalogisering og metadatakvalitet
Bibliotekloven i Norge
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar
Utskrift av presentasjonen:

Hvorfor mapper vi? Ledermøtet på UB, 13. desember 2016 Mapping mot norsk WebDewey

Hva – Hvorfor – Hvordan

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Hvorfor mapper vi?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer Humord og Realfags– termer Norsk WebDewey

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer Humord og Realfags– termer Norsk WebDewey Mål for prosjektet er å mappe Humord og Realfagstermer mot norsk WebDewey

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset Dewey

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset Humord Realfagstermer Dewey

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset Humord Fraseologi Realfagstermer Dewey Solformørkelser

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping?

Hva – Hvorfor – Hvordan Emne Klassifikasjon Katalogpost Hva er mapping? Emne Klassifikasjon Katalogpost

Hva – Hvorfor – Hvordan Emne Klassifikasjon Katalogpost Hva er mapping? Emne Klassifikasjon Katalogpost

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Emne Klassifikasjon

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping?

Hva – Hvorfor – Hvordan Interoperabilitet mellom vokabularer Hva er mapping? Interoperabilitet mellom vokabularer

Hva – Hvorfor – Hvordan Interoperabilitet mellom vokabularer Hva er mapping? Interoperabilitet mellom vokabularer Hvorfor er dette nyttig?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvorfor mapper vi?

Vi mapper for å bidra til å oppfylle UBs målsetting: Hva – Hvorfor – Hvordan Hvorfor mapper vi? Vi mapper for å bidra til å oppfylle UBs målsetting:

Vi mapper for å bidra til å oppfylle UBs målsetting: Hva – Hvorfor – Hvordan Hvorfor mapper vi? Vi mapper for å bidra til å oppfylle UBs målsetting: Bibliotekets hovedoppgave er å støtte universitetets formål innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs målsetting er konkretisert i strategiske mål som er knyttet til fire sentrale utviklingstrekk i brosjyren «Et universitetsbibliotek for fremtiden»

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet Vekst

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet Vekst Globalisering

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet Vekst Globalisering Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs strategiske mål: «Gi brukerne utvidet tilgang til fysiske og digitale samlinger» Åpenhet

Hva – Hvorfor – Hvordan søk på tvers av samlinger og språk UBs strategiske mål: «Gi brukerne utvidet tilgang til fysiske og digitale samlinger» Åpenhet ● Sluttbrukerne søk på tvers av samlinger og språk importerte poster blir søkbare med våre egne emneord ● Bibliotekpersonale som søker i norsk WebDewey støtte i indekseringsarbeidet

Hva – Hvorfor – Hvordan Søk på tvers av samlinger og språk: WebDeweySearch

Hva – Hvorfor – Hvordan forts. Søk på tvers av samlinger og språk: WebDeweySearch

Hva – Hvorfor – Hvordan Importerte poster blir søkbare med våre egne emneord (Humord og Realfagstermer):

Hva – Hvorfor – Hvordan Importerte poster blir søkbare med våre egne emneord (Humord og Realfagstermer): Engelske e-bøker med dewey-klassifikasjon Emne Klassifikasjon UBs katalog

Hva – Hvorfor – Hvordan Importerte poster blir søkbare med våre egne emneord (Humord og Realfagstermer): Engelske e-bøker med dewey-klassifikasjon Emne Klassifikasjon UBs katalog Brukerne får orientere seg i emnebaserte metadata før søk mot katalogpostene

Hva – Hvorfor – Hvordan Bibliotekpersonalet: Støtte i indekseringsarbeidet Våre mappinger legges inn i WebDewey: eks. Realfag

Hva – Hvorfor – Hvordan Bibliotekpersonalet: Støtte i indekseringsarbeidet Våre mappinger legges inn i WebDewey: eks. Humord Alternative termer: Idiomatikk, …

Hva – Hvorfor – Hvordan Vekst

Hva – Hvorfor – Hvordan «Sørge for gode gjenfinningsmuligheter i en stadig voksende informasjonsmengde» Vekst

Hva – Hvorfor – Hvordan «Sørge for gode gjenfinningsmuligheter i en stadig voksende informasjonsmengde» Vekst ● Vekst i egen katalog: Importerte poster uten våre metadata, men med dewey-klassifikasjon ● Våre mappinger publiseres som lenkede data til bruk på den semantiske veven: Potensiale for utnyttelse utenom UB og utenfor biblioteksammenheng

Hva – Hvorfor – Hvordan Globalisering

Hva – Hvorfor – Hvordan «Samarbeide på tvers av institusjons- og landegrenser for å bli best mulig» «Utvikle strategiske partnerskap gjennom internasjonalt og nasjonalt samarbeid» Globalisering

Hva – Hvorfor – Hvordan ● Prosjektet bringer oss i kontakt med nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innen metadata ● Nybrottsarbeid: anvendelse av ISO 25964-2 ● Utarbeiding av EDUG recommendations for mapping ● Nasjonalbiblioteket/WebDewey-redaksjonen, Biblioteksentralen, EDUG, OCLC, Pansoft «Samarbeide på tvers av institusjons- og landegrenser for å bli best mulig» «Utvikle strategiske partnerskap gjennom internasjonalt og nasjonalt samarbeid» Globalisering

Hva – Hvorfor – Hvordan Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan «Levere kunnskapskilder og tjenester med effektive brukergrensesnitt på stadig flere plattformer» Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan ● Utvikling av mappingverktøy på samme plattform som WebDewey: CCMapper (Pansoft) ● OCLC ønsker å ta i bruk CCMapper ● Relevans for UB-prosjektet «Visuell navigasjon» – forbedre søk ved utnyttelse av norske emnevokabularer «Levere kunnskapskilder og tjenester med effektive brukergrensesnitt på stadig flere plattformer» Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan Åpenhet Vekst Globalisering Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs kjerneverdier: kvalitet, åpenhet og tilgjengelighet

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs kjerneverdier: kvalitet, åpenhet og tilgjengelighet ● Kvalitetsheving av egne vokabularer (Humord, Realfagstermer og UBs emneregister) ved rettinger og forbedringer

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs kjerneverdier: kvalitet, åpenhet og tilgjengelighet ● Kvalitetsheving av egne vokabularer (Humord, Realfagstermer og UBs emneregister) ved rettinger og forbedringer ● Kvalitetsheving av WebDewey ved rettinger og nummerbygging (1/4 av all nummerbygging)

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs kjerneverdier: kvalitet, åpenhet og tilgjengelighet ● Kvalitetsheving av egne vokabularer (Humord, Realfagstermer og UBs emneregister) ved rettinger og forbedringer ● Kvalitetsheving av WebDewey ved rettinger og nummerbygging (1/4 av all nummerbygging) ● Kompetanseheving av personalet

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan er framdriften?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan er framdriften? Humord Realfag

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan er framdriften? Humord Realfag Begreper Omfang i antall tusen begreper: Vokabular: Hume 18, Real 15, totalt 33 Mappet: 10 av 33 tusen (30 %)

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan er framdriften? Humord Realfag Begreper Omfang: Vokabular: Humord 18 000, Realfagstermer 15 000, totalt 33 000 termer Mappet: 10 000 av 33 000 (snart 1/3 på vei) Dette utgjør ca. 27.000 mappinger

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan er framdriften? Humord Realfag Begreper Mappinger Omfang Vokabular: Humord 18 000, Realfagstermer 15 000, totalt 33 000 Mappet: 10 000 av 33 000 Ca. 1/3 på vei Antall mappinger pr begrep: 2,63 Mappingtall når alt er ferdig: 87 000 Ferdig nå: Humord 18 000, Realfagstermer 8 000, totalt 26 000

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan jobber vi?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan jobber vi? Utarbeiding av retningslinjer

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan jobber vi? Utarbeiding av retningslinjer Utføring av mappinger

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan jobber vi? Utarbeiding av retningslinjer Utføring av mappinger Utvikling av mappingverktøy

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan mapper vi rent konkret?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan mapper vi rent konkret? Datastøttet, intellektuell prosess

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan mapper vi rent konkret? Datastøttet, intellektuell prosess, til 1/12-16 ved hjelp av μmapper (prototype)

CCMapper skjermdump – mapping

CCMapper skjermdump – kontroll

Prosjektmidler På vei mot en generell norsk tesaurus? (delprosjekt – metodikk) Mapping mot norsk WebDewey (Toårig prosjekt fra 1/1-2015) 2015: 2 086 000 2016: 1 820 000 (CCMapper utgjør ca. 1 mill.) Vi har midler til å drive prosjektet ut april 2017

Lønnsmidler Lønnet av NBs midler: Are Gulbrandsen (2016: 10 %) Dan Michael Heggø (2016: 30,(20) %) Grete Seland (50 % begge år) Hege Nenseth, BS (100 %, 1. august 2016-31. januar 2017) Kristine Aalrust Kristoffersen (100 % august 2016- 30. april 2017) Ingebjørg Rype, NB (20 %, 1. august 2016 - 30. april 2017)

Lønnsmidler - UB Realfagsbiblioteket Viola Kuldvere (10 %) Mari Lundevall (10 %, til september 2016) Heidi Sjursen Konestabo (10 %, fra august 2016) HumSam Berit Sonja Hougaard (30 %) Vibeke Stockinger Lundetræ (30 %) Lars Lørdahl (20 %, fra 1. august 2016) Unni Knutsen (30 %)

Videre prosjektmidler Dette er et gjennomføringsprosjekt (vi må mappe alt) Ønske om ny søknad til NB Også en sluttbrukerkomponent Prosjektside med styringsdokument: http://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/ub/prosjekter/mapping-mot-webdewey/