REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet www.globalis.no/regnskog Foto: Thomas Marent

Paranøtt-treet Start filmen!

Hva er regnskog? Regnskog er skog i områder der nedbør er jevnt fordelt gjennom året. På Globalis sine nettsider er regnskog definert som tropisk skog Altså, all skog som vokser mellom ca 10 grader nord og 10 grader sør for ekvator, og til ca 900 meter over havet Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen? Det finnes mange definisjoner av regnskog. Her avgrenser vi regnskog til tropisk skog. Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. I regnskogen er temperaturen mellom 24 og 28 grader celsius. Det er liten forskjell mellom varmeste og kaldeste måned. 70% av planteartene i den tropiske skogen er eviggrønne trær og busker. Kilde: Store norske leksikon

Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen? Kart som viser verdens regnskoger i dag. De største regnskogene er i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika og på øya Ny-Guinea i Sørøst-Asia. Disse er ganske intakte. Det er også tropisk regnskog andre steder i Sørøst-Asia, og i Mellom- og Sør-Amerika.

Hvorfor er regnskogen viktig? Hindrer klimaendringer Rommer enormt naturmangfold Levebrød for millioner av mennesker Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen?

Regnskog lagrer karbon Klimaendringer Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen? Det finnes flere karbonlager i naturen, der de viktigste er atmosfæren, skogene, og havet, i tillegg til kull, olje og gass i berggrunnen. I skogene lagres karbon i alt levende og dødt materialet (bl.a. jorddekket) som er dannet gjennom fotosyntesen. Områder med regnskog er storlagrere av karbon. Regnskogen er viktig for å hindre klimaendringer. Sammenhengen mellom regnskogen og klimaet er ganske komplisert, men enkelt kan det sies med fire setninger: Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2 mengden blir for stor. Mye karbon er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at CO2 frigjøres og bidrar til klimaendringer. Regnskog lagrer karbon

Når regnskogen hugges/brennes frigis karbondioksid Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen? Hvert år hogges og brennes store områder av Amazonas i Brasil. Figuren viser forholdet viser hvor stort utslippet blir pr million hektar regnskog som forsvinner. I 1995 var avskogingen veldig stor. Som følge av det ble utslippet av karbondioksid skyhøyt det året.

17,4% av verdens totale utslipp av CO2 kommer fra avskoging av regnskog. Å hindre avskoging er derfor et veldig effektivt middel mot klimaendringer. Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen?

Naturmangfold På litt over 6% av verdens jordoverflate lever over halvparten av verdens plante- og dyrearter. Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen? Foto: Thomas Marent

Mennesker Regnskog er livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Bare i DR Kongo er 55 millioner avhengige av skogen i sitt daglige liv. Les mer på www.globalis.no/regnskog under Trenger vi regnskogen?

Hvordan står det til med regnskogen? Les mer på www.globalis.no/regnskog under Regnskogen i trøbbel Før dekket regnskogen ca 13% av jordens overflate. Nå er bare rundt halvparten igjen. I tillegg er mye av denne skogen i dårlig stand. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende halve Norges areal.

REDD regnskogen REDD er en forkortelse som står for: R eduction of E missions from D eforestation and forest D egradation Altså, redusering av utslipp fra avskoging og degradering Les mer på www.globalis.no/regnskog under REDD regnskogen Målet med REDD er å stoppe klimaendringene. Ingen rike land har tropisk regnskog. Regnskogen ligger stort sett i utviklingsland. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland, for at de skal verne regnskogen sin. Typiske REDD-tiltak er økonomisk støtte til å gjennomføre vern, altså til skogvoktere, overvåking av skogen osv. Men REDD-tiltak kan også fungere som en økonomisk kompensasjon.

Norges innsats for REDD Les mer på www.globalis.no/regnskog under REDD regnskogen Norge er et av de landene i verden som bruker mest penger på REDD-tiltak. Figuren viser hvilke tiltak regjeringen har prioritert. Noen penger går direkte til land som har garantert at de skal igangsette skogbevarende tiltak. Indonesia er et eksempel her. Mye penger blir også bevilget til ulike REDD-institusjoner som igangsetter REDD-tiltak i regnskogland. Eksempler her er Kongobasseng-fondet som skal sette igang tiltak i landene i Sentral-Afrika. Et annet eksempel er FNs REDD-program som jobber i flere land for å få i stand verneplaner, og sørge for skogbevaring.

Kan vi redde regnskogen? Les mer på www.globalis.no/regnskog under REDD regnskogen Kan disse karene redde regnskogen? Jamaragua, Brasil 2008: Statsminister Jens Stoltenberg, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og Brasils miljøminister Carlos Minc (t.h.) utforsker regnskogen i Amazonas. Å redde regnskogen er et effektivt klimatiltak. I tillegg bevares naturmangfoldet og menneskers levebrød. Om REDD-prosjektet vil lykkes handler om å få til gode klimaavtaler internasjonalt, og gode løsninger lokalt. Det er ingen enkel oppgave, men er absolutt mulig. REDD regnskogen! Foto: Scanpix