Varslingsplikten ved ettersøk og avliving I løpet av de siste årene har det skjedd en del forandringer av gjeldende lovverk relatert til jaktutøvelsen og dyrevernet. Både i viltloven m/ forskrifter og i dyrevelferdsloven er det gjort endringer, og blant annet gjelder det også regelverket rundt varsling av påskutte og funn av skadede dyr for øvrig. Her kommer en oversikt over regelverket som omhandler varslingsplikten. Legg merke til hvem som skal varsles ut fra de nevnte respektive lover og regler:

Dyrevelferdsloven av 19.6.2009 § 4 – om skadet vilt. Enhver som påtreffer skadet storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal varsle politiet umiddelbart. Politiet varsles ved å ringe 02800. Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive det med det samme. Storvilt skal ikke avlives dersom det lar seg gjøre å varsle politi eller veterinær innen rimelig tid. Nevnte bestemmelser gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade.

Dyrevelferdsloven (forts.) § 4 konstituerer en plikt til å hjelpe for enhver som påtreffer dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst. Dette gjelder uten hensyn til jakttid og uansett dyreart. Dersom vedkommende selv ikke er i stand til å hjelpe dyret må han, dersom dyret er et storvilt, varsle politiet. Det foreligger med andre ord ikke noen annen plikt til å hjelpe enn ved varsling. I enkelte tilfeller vil imidlertid vedkommende kunne hjelpe dyret eller avlive det. Dyrevelferdslovens § 4 gir for disse tilfellene en rett til å hjelpe ved å kunne avlive dyret.

Viltlovens forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av 22. 3 Viltlovens forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av 22.3.2002 § 27 – Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt. Her skal jeger og jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller politiet om de faktiske forhold, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat.  Vi må tolke jaktforskriftens regler opp mot dyrevelferdslovens varslingsplikt. Dyrevelferdslovens § 4 sier at politiet skal varsles umiddelbart, mens forskriftens § 27 sier at kommune eller politi skal varsles dersom ettersøket første dag er resultatløst. I forarbeidene til dyrevelferdsloven (Ot.prop.nr. 15 (2008-2009) er problemstillingen belyst, og der konkluderes det med at: "Departementet ikke har til hensikt å endre den etablerte praksis når det gjelder varsling og hjelpeplikt overfor vilt". Det vil med andre ord si at gjeldende praksis er god nok. Kommunen eller politiet skal varsles etter et resultatløst ettersøk første dag.

§ 29 – Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid. Forskriftens § 29 regulerer i utgangspunktet samme situasjon som dyrevelferdslovens § 4, men er blant annet begrenset til storvilt og til den tid av året hvor det ikke er jakt på det aktuelle storviltet. Her er det imidlertid bare kommunen som skal varsles. Regelen harmonerer likevel ikke med dyrevelferdslovens § 4, der vedkommende også plikter å varsle politiet. Ordlyden i Ot.prop.nr. 15 må nødvendigvis også gjelde her, så får det bli kommunens ansvar å informere politiet om noe i forholdet virker mistenkelig (ulovlig jakt, ikke varslet om påskutt dyr innenfor ordinær jakt m.v.).

Viltloven av 29.5.81 (endret 1.6.14) § 20 – bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Til slutt nevnes endringene i viltlovens § 20. Disse gjelder f.o.m 1.6.14, og omhandler bruk av kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt hjortevilt. Her er det også en varslingsplikt, der jegeren skal varsle politiet, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Videre står det at dersom varslingen i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes nevnte instanser umiddelbart etter avsluttet søk. Begrepet ”i vesentlig grad forsinke” vil bli tolket skjerpende. Det vil si at det skal meget gode grunner til ikke å varsle om bruk av kunstig lys før ettersøket tar til, med mindre det er umulig på grunn av forhold som ligger utenfor jegerens kontroll.

Viltloven (forts.) Det er jegeren selv som har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Det vil si at moment som tidspunkt for påskytingen, skyteavstand, dyr i bevegelse m.v. vil være vesentlig i tolkningen av om påskytningen er lovlig eller ikke. Vær godt forberedt og ha varslingsrutinene klar i forkant (navn, telefonnummer m.v.). Du sparer deg for tid og stress. God jaktetikk vil gjøre at du unngår problemer. HUSK at du aldri skal angre på skuddet du ikke skjøt!

OPPSUMMERING: Skitt jakt! Når vi skal varsle om hendelser nevnt i Dyrevelferdslovens § 4, skal vi alltid varsle politiet. Når det gjelder Jaktforskriftens §§ 27 og 29, så blir valget at man enten varsler kommune eller politi. Viltlovens § 20 krever imidlertid at både kommune, politi og jaktrettshaver varsles i forkant av bruk av kunstig lys til ettersøk av skadet vilt.    Skitt jakt!