«Pilotprosjekt» Bærum kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
”En pille for alt som er ille”
Hverdagsrehabilitering
FYLKESMANNEN NETTVERSFORUM FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 19.DESEMBER.
HTV-konferanse 28. oktober 2013
En suksesshistorie fra Vestfold….
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
19.Mars 2013 Anne Gjengedal Sunde
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
Deltakelse i pasientsikkerhetskampanjen Mars-oktober 2012
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen.
Aust-Agder og Vest-Agder
”Tremånederskontroll” UNN, 27. og 28. sept Viktig problemstilling - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Tiltakspakken Marianne Røed Stømne.
Tiltakspakken og målinger
FELLESORGANISASJONEN YRKESFAGLIG KONFERANSE FOR VERNEPLEIERNE Trondheim 16 og 17 oktober 2007 Siv Karin Kjøllmoen 1. Nestleder og seksjonsleder for vernepleierne.
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Fokusgrupper Komité Helse og omsorg 25. februar 2015.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Etisk kompetanseheving Helse- og sosialetaten i Røros kommune.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
1 Oppsummering, læringsnettverk Oktober September 2015.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Læringsnettverk Rett legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester 1.samling 21.januar 2016 USHT i Helse Fonna kommunene.
Læringsnettverk legemiddelgjennomgang. ? Læringsnettverk.
Drømmehjelpa – finnes den? God hjelp i et brukerperspektiv Samfunnsdagen 7. juni Faglige rådgivere Anne B. G. Fjelnseth og Gry Strøm.
Regional barnevernkonferanse juni Bodø. Tiltaksutvikling i bv.tj- Fauske Tiden før og etter Bufetats effektivisering/ nedskjæring Bv.tj har tidligere.
1 ​ Tilhørende målinger i tiltakspakken Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
Målinger. Hva kan vi gjøre annerledes? Veiledersamling, april 2014.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Læringsnettverk for Vestfold 10. og 11. oktober 2011 Sandefjord.
Individuell mestring og tilfriskning IMR Ole Petter Jupskås og Hilde Andreassen, Bergfløtt Behandlingssenter, Kirkens sosialtjeneste og Tone Winnem, tidligere.
Forberedende samtaler
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland – Nasjonale føringer 1.
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
Tilhørende målinger i tiltakspakken Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Ingela Enmarker og Siri Andreassen Devik Steinkjer 23. november 2016
Land barneverntjeneste
Hvorfor skal vi måle? Hvordan?
Pårørendesenteret i Oslo
”I pasientens fotspor”
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Delprosjekt 1 Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer
Faglig utvikling hos sykepleierne
Verktøy for å kartlegge holdninger
Erfaringer med bruk av Tweak
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Orientering om Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom
Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

«Pilotprosjekt» Bærum kommune «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger» Bærum kommune Seksjon Psykisk helse og rus Psykologspesialist/fagutvikler Bente Engh Eggen Bergen - 2 februar 2017

Agenda Pilotprosjektets bakgrunn og ramme «Tiltakspakken» fra Pasientsikkerhetsprogrammet Læringsnettverk - Metode for prosjektet Mål for prosjektet Praktisk gjennomføringen av prosjektet Resultater Veien videre…… Litteratur

Bakgrunn for prosjektet Seksjon Psykisk helse og rus i Bærum kommune ble i juni 2015, invitert av «Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus» til å delta i ovennevnte pilotprosjekt. Bjørnegård bolig med 9 selvstendige leiligheter med bemanning ved Bjørnegård psykososiale senter, ble valgt ut til å delta i pilotprosjektet.

Teamet fra Bjørnegård bolig Psykiatrisk sykepleier/avdelingsleder Susanne Skovsager Styren. Psykiatrisk sykepleier Hege Løvåsen. Sykepleier med videreutdanning innen psykisk helsearbeid Oddny Husa. Prosjektleder – psykologspesialist og fagutvikler Bente Engh Eggen.

Mål Mål for beboerne: Var at beboerne skal være sikre på at de får riktige legemidler i forhold til sine diagnoser, og i riktig kombinasjon i forhold til andre legemidler vedkommende tar. Mål for de ansatte: Kunne administrere legemidler på en faglig forsvarlig måte og kunne dokumentere observasjoner, nye LMG’er og endringer i Elektronisk pasientjournal.

Flere mål…… Mål for prosjektet: Prøve ut og gjennomføre de fire tiltakene i «Tiltakspakken» fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Mål for seksjonen: «Legge til rette for; Aktiv brukerrolle og økt brukermedvirkning, økt kompetanse rundt forvaltning av legemidler og tiltak som fremmer god helse. Forbedringsarbeid generelt og for å styrke kunnskapsbasert psykisk helse- og rusarbeid.» (Overordnet tiltaksplan for psykisk helse og rus 2016 – 2019).

«Tiltakspakken» fra Pasientsikkerhetsprogrammet - Riktig legemiddelbruk 1. Samstemme legemiddellistene 2. Strukturert legemiddelgjennomgang 3. Sikre oppfølging 4. Etablere ny struktur i journal

«Tiltakspakken» – Riktig legemiddelbruk 1. Vi ønsket å samstemme legemiddellistene for til beboerne i boligene, i hjemmetjenesten og hos fastlegen. 2. Vi ønsket en tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) for beboerne med vedtak om legemiddelhåndtering ut fra en medisinsk/psykiatrisk, farmasøytisk, psykologisk og sykepleiefaglig vurdering. 3. Vi ønsket å sikre oppfølgingen av legemiddelforskrivningen med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i journalen. 4. Vi ønsket å etablere en struktur i pasientjournalen som sikrer dokumentasjon av samstemming av legemiddellister og LMG for fremtiden.

Plan for læringsnettverk 2015-16 Tidsplan for læringsnettverket 23.november: 3 t Kurs for måleansvarlige 5. og 7. april : 3 t legemiddelkurs for piloten Veiledning Veiledning 28. oktober 17. mars 1. sept 14.01 21.01 03.05 19.08 LN-1 LN-2 LN-3 Planlegging Måldefinering Implementeringsplan Postere Erfaringsdeling Implementeringsplan Erfaringsdeling Postere Implementerings- plan Sende inn statusrapport Sende inn sluttrapport Telefonkonferanse kl 11-12.30 Telefonkonferanse Kl 11-12.30

Informasjon og samtykke Det ble avholdt et informasjonsmøte på Bjørnegård bolig og delt ut samtykkeerklæringer til beboerne, 8 desember 2015. Samtykkeerklæringen åpnet opp for å innhente og gi opplysninger om medisiner og helsetilstand, mellom fastlegen, andre helsetjenester i kommunen og Spesialisthelsetjenesten.

Deltagere i prosjektet Deltagere i prosjektet kommer fra Bjørnegård bolig. 9 var invitert til å være med og 5 meldte seg på prosjektet i informasjonsmøte. 1 trakk seg underveis og ønsket å trekke tilbake samtykkeerklæringen. Det ble gjort, da frivillighet ble poengtert på informasjonsmøtet. 1 var ambivalent, men når vedkommende opplevde at han hadde et reelt valg om å delta, ønsket han å være med likevel. Det var derfor 4 beboere som gjennomførte hele prosjektet.

«Sjekklisten» Vi tilføyde spørsmål som: Er det fattet vedtak om Tvangsmedisinering etter LPH ? Blir annen ordinert medisin tatt som forskrevet ? Blir det benyttet andre rusmidler enn tobakk og alkohol ?

« I møte med fastlegen» - Brosjyre til bruk hos fastlegen Brosjyren inneholder viktige spørsmål i forhold til egen legemiddelbruk. Den er basert på Patricia Deagens arbeider, og ble oversatt og videre utviklet av oss. Til det fikk vi hjelp av professor Marit Borg v/Høyskolen i Sørøst-Norge.

1. Samstemming av legemidler Samstemming av legemiddlistene ble gjennomført for alle 4 beboerne i februar 2016. Før samstemming var det 5 av 38 medikamenter som hadde indikasjon, og etter samstemmingen var det 40 av 43 med indikasjon.

Målinger Før samstemming var det 38 medisiner og 5 med indikasjon. Etter samstemming var det 43 medisiner og 40 med indikasjon.

2. Legemiddelgjennomgangene (LMG) – Teknisk gjennomføring. Tilstede var brukeren, fastlegen, sykepleier, farmasøyt og psykolog. Brukeren ble invitert til å fortelle om sin sykehistorie og sine diagnoser. Det ble benyttet standard prosedyre for LMG i hjemmetjenesten. Tilslutt ble det åpnet for spørsmål og dialog mellom alle involverte parter.

«Kan jeg spørre om hva som helst ?» Resultater fra LMG 2 av LMG’ene forløp som forventet: Beboeren var hovedpersonen i LMG’en, og fastlegen ledet møtet. Prosedyren for LMG ble fulgt. Det var tydelige roller og avklart ansvar mellom fagpersonene som deltok. Det var dialog, faglige avklaringer og samarbeid rundt manglende indikasjoner og eventuelle interaksjoner. Farmasøyten ble benyttet som fagkonsulent. Det ble åpnet opp for spørsmål hos beboeren og hos fagpersonene, og alle spørsmålene ble diskutert og grundig besvart. «Kan jeg spørre om hva som helst ?»

Resultater fra LMG I LMG 3 og 4 ble det avdekket ulike avvik knyttet til: Leponex behandling. Manglende diagnose. Manglende oppfølging av diagnose. Manglende dialog med bruker. Håndtering av legemidler utenfor legemiddellistene. Det hele var som et lukket rom, som vi fikk innsyn i og hadde flere spørsmål til.

Indikasjon Funn: Diagnoser satt for 20 til 30 år siden. Har da vedkommende denne diagnosen lenger ? Det var en annen alvorlig diagnose som var satt for 6 år siden og ikke fulgt opp. Mangel på indikasjon. Det var 5 av 38 legemidler uten indikasjon i Helios da vi startet prosjektet.1 medikament manglet indikasjon hos lege.

Interaksjon Noen eksempler: Clozapine (Leponex) – Antipsykotikum, skal normalt ikke kombineres med andre antipsykotika. Clozapine, Simvastatin og Coaprovel kan gi forhøyet blodsukker. Selo-zok (Blodtrykksenkende) og Nozinan. (Antipsykotikum/tankeforstyrrelser) – Ved kombinasjon av disse vil effekten av Selo-zok økes.

Forvaltning av legemidler Mangel på oppfølging og kontroll av hvite blodlegemer hver 4 uke ved bruk av Leponex. Bruk av store mengder Nozinan, Vallergan, Seroquel, Sobril, Imovane og Vival.

3. Oppfølging av legemiddelforskrivningen Det er utarbeidet 4 av 4 prosedyrer for oppfølging av legemiddelforskrivningen. To av beboerne er rehenvist DPS for ny vurdering m.t.p. gamle diagnoser og riktig legemiddelbruk.

4. Etablere struktur i pasientjournal Det er nå etablert faste strukturer i de elektroniske pasientjournalene for å registrere: Nye Lmg’er. Obervasjoner og funn ved endring av legemidler. Behovet for nye LMG’er i fremtiden.

Mål og resultater Når det gjelder ytterligere mål og resultater, vises det til «Sluttrapporten» som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet.

«Kan jeg spørre om hva jeg vil ?» Brukerperspektiv I de to LMG’ene som gikk som forventet, ble det åpnet opp «et rom». Et rom hvor grenser, roller og ansvar for alle som var tilstede var svært tydelig. Det la grunnlaget for verdighet og tilhørighet, og skapte derved en trygghet. Da kom det flere spørsmål: «Kan jeg spørre om hva jeg vil ?» Det ligger en forskjell i det å snakke om brukermedvirkning, til det å skape det.

Noen ringvirkninger - og nye problemstillinger Beboere spør om nye tema rundt egen livssituasjon. Samhandlingen mellom beboerne i boligen har økt. Vi ser økt behov for samhandling mellom bl.a. fastlegene, seksjonen og DPS. Generell forsiktighet med å overprøve Spesialisthelsetjenesten. Hva gjør man når ingen tar tak i legemidlene ? Etikk - Skal det utdeles legemidler til en person som er ruset ? Vi møtte også andre etiske dilemma, som vi ønsker å arbeide videre med.

Kompetanseheving Vi ser et behov for kompetanseheving i forhold til: Forbedringsarbeid og pasientsikkerhet generelt. Medisinkurs og riktig legemiddelbruk for ulike profesjoner. Ytterligere kunnskap om: Recovery, systemarbeid, utviklingspsykologi, nevrobiologi, traumer, selv- og egopsykologi. Avklaring av roller og plassering av ansvar. Vurdering av samtykkekompetanse. Helsejuss. Etikk.

Anbefalinger knyttet til implementering Det bør gis mer informasjon om Tiltakspakken forut og underveis til de involverte partene. Øke samarbeid rundt selve LMG’ene med fastlegene. Øke samarbeidet rundt behovet for nye vurderinger med DPS. Tilby mindre grupper LMG’er av gangen, da det blir mye oppfølgingsarbeid rundt hver enkelt beboer. Fokusere på samtykke og frivillighet i forhold til deltagelse.

Litteratur Patricia Deegan, P.hd.; «Reclaiming your power during medical appointments with your psychiatrist.» http://www.power2u.org/articles/selfhelp/reclaim.hlmt Pasientsikkerhetsprogrammet.no St.meld 11 (2014 – 2015) «Kvalitet og pasientsikkerhet», Helse– og omsorgsdepartementet. St.meld 28 (2014 – 2015) « Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse», Helse og omsorgsdepartementet. «Veileder om legemiddelgjennomganger». IS- 1998. Helsedirektoratet.