Mapping mot norsk WebDewey

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Biblioteksjef Forsand kommune
Advertisements

Etablering av lokale pasienterfaringsmålinger i Helse Vest.
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Nasjonale bibliografiske tjenester
Orden i eget hus åpner nye dører Viola Kuldvere Mari Lundevall

BIBSYS Brage. BIBSYS Brage – kort fortalt BIBSYS Brage gjør det lett å publisere og formidle institusjonens forsknings- og studentarbeider. Hver institusjon.
Helsebiblioteket.no Nyttig på nett for hele befolkningen Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger, mars 2012 Hege Underdal, konst. redaksjonssjef,
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Og Tilgangsprosjektet og Tilgangsprosjektet Gjermund Lanestedt Prosjektleder – Tilgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet.
Merutnyttelse av emne- og klassifikasjonsdata Emneord og webens verktøykasse : Realfagsbibliotekets emneordsprosjekt snekrer videre og bygger broer mot.
© SYSTEM- OG DRIFTSSEKSJONEN, USIT UNIVERSITETET I OSLO Del-prosjekt BAS.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Semantisk interoperabilitet i det offentlige
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Hvordan satse på e-læring og fleksibilisering av studier? Innledning til debatt Julie Feilberg, Styreleder, Norgesuniversitetet.
Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas.
«Nån jävla ordning ska det va’» Små folkebibliotek om Dewey Unni Knutsen, 21. mars 2012.
Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? Unni Knutsen 17. mars 2010.
BS emneord Kjersti Feiring Myrtrøen Bibliotekmøtet Hamar 2010.
Arr: 44 - Digitale bibliotektjenester – fra idé til produkt Møteleder: Jonas Svartberg Arntzen.
Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket
BIBSYS emneportal Kort oversikt og utvikling fremover v/Lisbeth Eriksen, NLH.
Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur
Bibliotekkatalogen vs. Google Kjersti Feiring Myrtrøen Januar 2006.
Hva er mapping? Og hva er poenget?
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
Emneord som bindeledd mellom biblioteket og eksterne tjenester Realfagsbiblioteket.
Hvordan høster vi nytte av standardiseringsarbeidet? Bygd på en presentasjon av Bill Olivier, CETIS, mars 2004, tilrettelagt av Tore Hoelpresentasjon.
Workshop for masterstudenter Torsdag. 5.februar 2009.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Einar Gudmundsson Smidig 2010 Et smidig prosjekt i England med et offshore team i India.
Det umulige ble mulig Felles IT-løsning for HiST og NTNU i Bibliotek for medisin og helse (BMH) Karen J. Buset, BMH NTNU Astrid Kilvik, BMH HiST Brynjulf.
1 Nettverksmøte for lokal prosjektstøtte ved NTNU.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
Konstruksjon og Testing Torsdag 30. september 2004 Av Even Aasland Harald Ueland.
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Klassifikasjonspraksis og klassifikasjonspolitikk Ingebjørg Rype Nasjonalbiblioteket.
Introduksjon til Norsk WebDewey
Norsk WebDewey: Sluttbrukerløsninger. Disposisjon WebDewey Search Tilgjengelige datasett.
Opplæring i norsk WebDewey Ingebjørg Rype. Bakgrunn– hvorfor WebDewey, hvorfor fullstendig oversettelse? Om prosjektet Lisenser.
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Norsk WebDewey: Sluttbrukerløsninger
Hva er mapping? Og hva er poenget?
Opplæring i norsk WebDewey
CcMapper-opplæring Mapping mot norsk WebDewey.
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet
Hvorfor mapper vi? Ledermøtet på UB, 13. desember 2016
Alma og metadata
UBOs frokostmøte 12. juni 2015 Are Gulbrandsen & Dan Michael O. Heggø
Pansoft, WebDewey 2.0 og MARCXML
Dewey: Gjenfødt digitalt
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Felles biblioteksystem
Forskningsstøtte ved UBA
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Innføring i datahåndtering
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar
BOTT Økonomi og HR.
Utskrift av presentasjonen:

Mapping mot norsk WebDewey Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey 2017-19-01

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi? Prosjektet er finansiert av Nasjonalbiblioteket Les mer i brosjyren, styringsdokumentet og tidligere presentasjoner på prosjektsiden: ub.uio.no/om/prosjekter

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Humord og Hva er mapping? Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer Realfags– termer og Humord Norsk WebDewey Mål for prosjektet er å mappe Realfagstermer og Humord mot norsk WebDewey

Relasjonstyper

Et emne kan mappes til flere deweyklasser Hester 599.6655 «Equus caballus (hester)» Hester 636.1 «Hester - husdyrhold» 357.2 «Remonteskoler» Hester Hester 615.851581 «Hester - terapeutisk bruk»

Hva – Hvorfor – Hvordan Hva er mapping? Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset Humord Fraseologi Realfagstermer Dewey Solformørkelser

Hva – Hvorfor – Hvordan Interoperabilitet mellom vokabularer Hva er mapping? Interoperabilitet mellom vokabularer Hvorfor er dette nyttig?

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvorfor mapper vi? UBs målsetting: Bibliotekets hovedoppgave er å støtte universitetets formål innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon

Hva – Hvorfor – Hvordan Tilgjengelighet Vekst Globalisering Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan Sluttbrukerne: «Sørge for gode gjenfinningsmuligheter i en stadig voksende informasjonsmengde». Tilgjengelighet Sluttbrukerne: søk på tvers av samlinger og språk importerte poster blir søkbare med våre egne emneord Bibliotekpersonalet: støtte i indekseringsarbeidet

Søk for sluttbrukere: WebDeweySearch Hva – Hvorfor – Hvordan Søk for sluttbrukere: WebDeweySearch

Hva – Hvorfor – Hvordan Støtte i indekseringsarbeidet for bibliotekpersonale

Hva – Hvorfor – Hvordan «Gi brukerne utvidet tilgang til fysiske og digitale samlinger». Vekst Vekst i egen katalog: Importerte poster uten våre metadata, men med dewey-klassifikasjon Våre mappinger publiseres som lenkede data til bruk på den semantiske veven: Potensiale for utnyttelse utenom UB og utenfor biblioteksammenheng

Hva – Hvorfor – Hvordan UBs kjerneverdier: Kvalitet, åpenhet og tilgjengelighet Kvalitetsheving av egne vokabularer (Humord, Realfagstermer og UBs emneregister) ved rettinger og forbedringer Kvalitetsheving av WebDewey ved rettinger og nummerbygging (1/4 av all nummerbygging) Kompetanseheving av personalet

Hva – Hvorfor – Hvordan Prosjektet bringer oss i kontakt med nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innenfor metadata Nybrottsarbeid: anvendelse av ISO 25964-2 Utarbeiding av EDUG recommendations for mapping Nasjonalbiblioteket/WebDewey-redaksjonen, Biblioteksentralen, EDUG, OCLC, Pansoft «Samarbeide på tvers av institusjons- og landegrenser for å bli best mulig». «Utvikle strategiske partnerskap gjennom internasjonalt og nasjonalt samarbeid». Globalisering

Hva – Hvorfor – Hvordan Utvikling av mappingverktøy på samme plattform som WebDewey: ccmapper (Pansoft) OCLC ønsker å ta i bruk ccmapper Relevans for UB-prosjektet «Visuell navigasjon» – forbedre søk ved utnyttelse av norske emnevokabularer «Levere kunnskapskilder og tjenester med effektive brukergrensesnitt på stadig flere plattformer» Teknologi

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan jobber vi? Utarbeiding av retningslinjer Utføring av mappinger Utvikling av mappingverktøy

Hva – Hvorfor – Hvordan Med et mappingverktøy tenker vi noe (ikke noen) som kan foreslå mappingkandidater tilby et effektivt grensesnitt som støtter opp om en arbeidsflyt for å jobbe seg gjennom foreslåtte mappingkandidater og legge til nye. tilby lagring og gjenfinning av mappinger og metadata fange opp endringer i kilde- eller målvokabular som kan påvirke eksisterende mappinger og varsle om dette.

Hvordan jobbe? Vi er i mars 2014 Skjermbilde fra arbeid i Google Docs i avslutningen av TORT-prosjektet

April–mai 2014: µmapper blir født

µmapper

Fra µmapper til CCMapper H14/V15: Are kommer inn. Plan: Bygge videre på ideer fra µmapper, men (1) bytte ut all teknologi til å basere seg fullstendig på RDF og lenka data, og (2) designe brukergrensesnitt på nytt fra scratch i samråd med brukerne. Faresignal: altfor mye uprøvd og ukjent teknologi på en gang, samtidig som det er uklart hva den løser. Ingen reell vurdering av alternativer. Samtidig i prosjektet: Innser at det er fryktelig mye vi ikke visste om Dewey (og forsåvidt om hierarkiet i Humord). Mappingretningslinjene blir til.

Fra µmapper til CCMapper Mellomspill sommeren 2015: April 2015: møte med Pansoft (som utvikler WebDewey). Avtaler å bruke Pansoft som konsulenter for å generere mappingkandidater med Solr, siden de har mye erfaring med teknologien. ... men ikke til denne bruken. juni–august 2015: Kommunikasjonen går altfor tregt frem og tilbake og det blir ingen dynamikk som fører til nye ideer. Noen mener resultatene virker lovende, andre ikke.

Fra µmapper til CCMapper Høst 2015: Fremdeles ingen realistisk plan for hvordan CCMapper-prototypen vår skal komme opp. Pansoft får i oppdrag å utvikle og drifte CCMapper. (De ønsker ikke å jobbe med RDF og lenka data, men MARC21 og den samme databaseteknologien brukt i µmapper) Kravspekk må skrives ... men ikke så fryktelig detaljert, for vi blir enige om å bruke smidig utvikling. Setter opp og oppgraderer µmapper mens vi venter på CCMapper

Fra µmapper til CCMapper Smidig utvikling (agile) baserer seg på tre (fornuftige) antakelser: Du vil aldri klare å samle alle krav til en løsning før du begynner. Kravene vil garantert komme til å endre seg underveis.  Det vil alltid være mer å gjøre enn man har tid til. Hvorfra det følger at: Man må utvikle noe som fungerer så raskt som mulig, sånn at man kan prøve det, vise det til andre, og gjennom det oppdage veien videre. Man må utvikle systemer på en måte som gjør at de kan endres. osv...

Fra µmapper til CCMapper Januar 2016: Pansoft starter utvikling av CCMapper Resten av året: Forsøk på smidig utvikling, men i praksis ikke så veldig smidig. Men fremover går det ihvertfall! Desember 2016: CCMapper tas i bruk!

Hva – Hvorfor – Hvordan Hvordan mapper vi rent konkret? Datastøttet, intellektuell prosess Demonstrasjon av verktøyet

ccmapper screenshot – mapping

ccmapper screenshot – kontroll