Meg i dag – deg i morgen? Ronald Craig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

Innvandrerbefolkningen, utvikling
Når annerledeshet gjøres til en ulempe
Tema SaksbehandlerDato Skyggerapportering til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Liv Arum, Generalsekretær i FFO.
SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Likeverdige tjenester i praksis
Hvordan annerledeshet blir til ulemper
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING
Universell utforming. Hva er universell utforming? Rosa Park - Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
FN-konvensjonen vs Diskriminering- og tilgjengelighetsloven
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
Kjell Erik Øie Statssekretær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Litteraturhuset Innvandring og funksjonshemming - minoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet Kommentarer til forskningen ved Kjersti Eknes,
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Identifisering og bruk av indikatorer
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Interesseorganisasjoner som inkluderer hele befolkningen Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro S. Lopez.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Individuell klageordning – Likestillings- og diskrimineringsombudets erfaringer seniorrådgiver Margrethe Søbstad.
Diskriminerings lovgivningen
Strukturell diskriminering Mot et proaktivt vern internasjonalt - EF traktaten artikkel FNs kvinnekonvensjon, artikkel 2,3 og 5 - FNs rasekonvensjon.
LIKESTILLINGSUTVALGET opprettet ved kgl.res. 12. februar 2010 Likestillingspolitikk i lys av livsløp, klasse og etnisitet Struktur for likestilling Leder.
Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?. Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Kommentar til KPMG-presentasjon «Logistikkprosjektet» Komite for helse og sosial NFU Bergen lokallag v/Kari Elster Moen.
CEDAW Helga Aune.
Om forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne
Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Om Rettighetsutvalget innstilling Bergen 27. oktober 2017
Menneskerettigheter og
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Bufdirs arbeid med CRPD
Likestillings- og diskrimineringsloven
Utskrift av presentasjonen:

Meg i dag – deg i morgen? Ronald Craig

Sitat av Anatole France – 1894 Begrensninger i et likestillingsbegrep “In its majestic equality, the law forbids rich and poor alike to sleep under bridges….” “I sin majestetiske likebehandling, forbyr loven bade rike og fattige å sove under broene….”

Et likestillingsbegrep minus likeverd har tre svakheter Sammenligningen kan skje nedover til et minimums ytelse Sammenligningen kan velge feil sammenligningsperson Det kan mangle sammenligningsperson slik at det oppleves som fritt valg til å velge standard

Likestillingsbegrepet må omfatte Likeverdighet i tjenesteyting Normalisering Inkludering Selvbestemmelse Rettssikkerhet

Spørsmål Hvor er kravet om likeverdige tjenester forankret i norsk rett?

Forankring av krav om likeverdige tjenester FN-traktat (CRPD) (Vedtatt av Stortinget som intern norsk rett) Diskrimineringslovverket (indirekte diskriminering) Forvaltningsloven Særlovgivningen (f.eks. helse) Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter

1: Hva kan hindre likeverdige tjenester? Behov hos enkelte deler av befolkningen forblir usynlige

2: Hva kan hindre likeverdige tjenester? Tilpasning av tjenestetilbudet vekker motstand (kamp om penger, profesjonskamp)

3: Hva kan hindre likeverdige tjenester? Stereotype forestillinger om andres behov

4: Hva kan hindre likeverdige tjenester? Overskridelse av grensen mellom yting av hjelp og over-klientifisering. (Upassendende formynderrollen oppleves som nedverdigende og respektløs)

Hindringer til likeverdige tjenester Kan ikke se…………… Uidentifisert behov Vil ikke se……………... Motstand mot tilpasning Se hva du vil se………. Stereotype forestillinger om andres behov

Hvordan sikrer likeverdige tjenester?

Aktivitetsplikten - Lovens krav Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av: nedsatt funksjonsevne kjønn etnisitet, religion og livssyn seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Hva krever aktivitetsplikten? ”Det betyr blant annet at informasjon fra offentlige myndigheter må tilrettelegges for ulike brukergrupper, både personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Riktig bruk av tolk er et annet eksempel. Myndighetene må legge til rette for god kommunikasjon, og tilegne seg kunnskap og verktøy for å se brukernes behov og synspunkter. For at likestillingsarbeidet skal ha den ønskede effekten, må det forankres både hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerklæringer og budsjetter. Departementet foreslår ikke at det lovfestes en plikt til å gjennomføre bestemte tiltak. Offentlige myndigheter vil selv, ut fra en analyse av tilstanden og utfordringene i den enkelte virksomhet, måtte vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige.” (Ot.prp.nr 44, 2007-2008, side 210)

Oppsummering: Krav til tjenesteyter Offentlig myndigheter må innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å: Legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, Tilegne seg kunnskap og verktøy for å se brukernes utfordringer, behov og synspunkter, Gjennomføre en analyse av tilstand og utfordringer Vurdere utforming eller tilpassing av tjenestetilbudet for å møte disse utfordringene og behovene, og Forankre arbeidet med likeverdige tjenesteyting både hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerklæringer og budsjetter.

Offentlige myndigheters aktivitetsplikt må konkretiseres Plikten må konkretiseres på et overordnet nivå i lovteksten Plikten må konkretiseres ytterligere i lovforarbeidene Et myndighetsorgan må ha ansvar for å veilede om hvordan plikten kan overholdes Offentlige myndigheter må dokumentere etterlevelsen av plikten

CRPD – Artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet Anledning til å velge bosted … og ikke må bo i en bestemt boform Tilgang til støttetjenester i eget hjem samt annen samfunnsservice Personlige bistand nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre segregering Samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne

En menneskerettighetstilnærming En lang resonnementskjede er ofte nødvendig Empirien om problemet Teksten i CRPD som danner grunnlaget for statens forpliktelse Komiteens tolkning av teksten i generelle anbefalinger som gir grunnlaget for konkrete og forventete tiltak Beskrivelse av “gaps” i myndighetenes strategi, policy og arbeid Anbefalte tiltak satt i en norsk kontekst

Et kommunikasjonsmessig dilemma Behov for korte soundbites (korte budskap) v. Behov for en lang resonnementskjede

En dose realpolitikk Menneskerettigheter i Norge er i en nedtur Regjeringen vil ikke ratifisere tilleggsprotokollen som gir individ klageadgang til CRPD Komite Retorikk om rettsliggjøring